– Det er ikke tvil om at denne til dels ulogiske inndelingen, kan hemme effektiviteten ved større hendelser. Derfor må målet være større enheter og mer sammenfallende grenser. Vi kan begynne med oss i brannvesenet. Her er potensialet klart størst. Men inntil vi har løst disse utfordringene, må vi være bevisste på å gjøre grensene mest mulig usynlige for publikum. Det setter imidlertid krav til at vi bruker mer tid til å øve på store hendelser for å være samkjørte når ulykken skjer, sier brannsjef Jon Myroldhaug i Oslo brann- og redningsetat.
Sett over et tidsperspektiv på de siste fem år har ikke mange brannvesen hatt de store hendelsene som har krevd stor og langvarig innsats. Unntaket er Bergen brannvesen som hadde redningsinnsatsen med påfølgende bergning av omkomne fra Rocknes. I tillegg har Bergen brannvesen hatt IUA-innsatsen både etter Rocknes-forliset og etter Server-forliset tidligere i år.
– Mangelen på store hendelser gjør at ledelsesapparatet i brannvesen ikke blir godt nok trent på dette. De lokale hendelsene løser vi greit og publikum får nok en tilnærmet lik tjeneste uansett hvilket brannvesen som utfører den, men eskalerer dette er det få brannvesen som kan dekke alle roller som må dekkes når det blir stort og langvarig, mener Myroldhaug.
Et skipsforlis med påfølgende oljeutslipp er et eksempel på hvor mange aktører som kan bli innblandet. Skjer et slikt forlis i indre del av Oslofjorden, kan resultatet bli at 6-7 brannvesen, tre politidistrikter, minst to IUA-regioner og tre sivilforsvarsdistrikter kan bli involvert. I tillegg vil flere 110-sentraler samt kriseledelser i kommunene, Fylkesmennenes beredskapsavdelinger, Kystverket med flere ha sine roller under innsatsen.
– Terrorøvelse Øvelse Oslo i fjor høst viste oss behovet for samordning og trening mellom aktørene. Meget viktige funksjoner her er gode liasoner som kan samordne informasjonen mellom aktørene.
– Beredskapen er ikke optimalisert slik den er organisert i dag. Derfor har vi ikke annet valg enn å tenke ett brannvesen i en slik situasjon. Generelt bør det i sentrale områder legges større vekt på bruk av felles resurser.
– I november i år skal det for øvrig være et seminar med tittel ”Krise i fjorden” der de nevnte aktørene, pluss noen til, er involvert, sier brannsjefen.
Behovet for lokal forankring?
En fordel som dras frem med dagens organisering er den lokale forankringen. Et ankepunkt mot store enheter er akkurat at man mister lokal tilhørighet.
– Den lokale forankringen er selvfølgelig viktig, spesielt innen det brann- og ulykkesforebyggende arbeidet, men denne kan vi beholde selv om man hadde redusert for eksempel antall brannvesen, IUA-regioner eller 110-regioner. Vi har fremdeles tre 110-sentraler med få mils avstand mellom hver her i Oslo-området.
Brannsjef Myroldhaug er også opptatt av at brannsjefene prater mer sammen og fordeler spesialoppgaver mellom seg.
– Det dukker stadig opp flere redningsrelaterte oppgaver som tauredning, overflate-/elveredning og skred/ras-beredskap. Jeg mener brannvesenet som en helhet skal kunne levere et bredt spekter av slik beredskap. Ildsjeler i de enkelte brannvesen tar tak i dette, noe som i utgangspunktet er veldig positivt, men antall hendelser av denne typen er for lite til at vi ”alle” kan opprette slike tjenester. Starter vi en slik tjeneste så har vi den 24 timer i døgnet, 365 dager i året og det setter høye krav først og fremst til HMS og kompetanse. Derfor må vi, spesielt i områder med korte geografiske avstander, fordele tjenestene mellom oss.
– Ellers er det grunn til å se på hver enkelt lokale brannstasjon som den aktive, synlige lokale forankringen. Det kan ikke være brannsjefen som skal stå for dette, og da har heller ikke størrelsen på brannvesenet så stor betydning.
Enhetlig innsatsledelsessystem
Det har i de siste tre årene vært satt fokus på oppbygning av et enhetlig innsatsledelsessystem (EIS), bygd opp etter den amerikanske modellen Incident Command System (ICS). ICS-modellen har først og fremst vært utviklet for skogbranner, men modellen kan også brukes på andre langvarige hendelser.
– Et enhetlig innsatsledelsessystem vil gjøre organiseringen av store og langvarige hendelser enklere, men det krever flere ting i forkant. For det første må det settes av tid i brannvesenet til å lære dette. For at alle skal kunne dette, må det legges inn som egne kurs i nasjonal regi som sikrer samme forståelse av organisering og roller. Dernest må det bli en prioritert oppgave i det enkelte brannvesen å trimme ledelsesapparatet bedre. LRS-øvelser gir noe øvelse i samordning, men dette er sjelden øvelser hvor hendelser strekker seg over tid. IUA-øvelser og skogbrannøvelser er mer egnet. Det har vært gode initiativ innenfor skogbrannberedskapen i Telemark, Buskerud og Hedmark. Vi i Oslo har implementert ICS-modellen i vår IUA-organisasjon, sier Myroldhaug.
Nødnett
Nødnett og eventuelt felles nødnummer – hvordan kan det påvirke kommandostrukturen i brannvesenet?
– Jeg tror det vil gå litt tid før vi får full effekt av nødnettet på dette området. Det er veldig bra at opplæringen av 11X-sentralenes operatører blir felles. Det vil bane veien for bedre samarbeid som kanskje kan føre fram til felles nødnummer.
– Det har faktisk ikke vært så lett å få ut god informasjon om hvilke muligheter det ligger i den nye teknologien. Vi har behov for å få til en effektiv sambandsstruktur ved store hendelser med for eksempel flere brannvesen involvert.
Enkelte røster i brann-Norge har tatt til ordet for at brannvesenet må overta skadestedslederrollen fra politiet, mens andre venter på at sivilforsvaret integreres fullstendig i brannvesenet. Hva mener du om dette?
– Ut fra min erfaring i Oslo, ser jeg ingen grunn til at brannvesenet skal overta skadestedslederrollen. Til daglig tror jeg at brannvesenet opplever seg som ”teknisk” skadestedsleder likevel. I Oslo er vi godt fornøyde med politiet som skadestedsledere. Det er faste ledere som håndterer større hendelser og de er raskt på stedet. Som en stor redningsressurs, bør vi imidlertid markedsføre oss bedre og være mer offensive. Brannvesenet kan i mange redningssammenhenger blir veldig usynlige når det kun er politiet som uttaler seg. I enkelte sammenhenger savner jeg offensiv informasjon om hva som faktisk skjer og hvilke konsekvenser hendelsene vil ha for samfunnet. På mitt studiebesøk av ICS-modellen i USA opplevde jeg eksempler på meget ”offensiv” informasjon. Der lå brannvesenets slokketaktikk i store pågående skogbranner åpnet tilgjengelige på nettet.
– En fullstendig integrering av sivilforsvaret i brannvesenet vil gi effekt, men det krever større enheter innenfor brannvesenet først. Med andre ord ikke veldig aktuelt ennå.
Kompetanse
Større enheter – hva betyr det kompetansemessig og for rekrutteringen av kompetente ledelsespersoner?
– Jeg tror større enheter vil heve kompetansen og bedre rekrutteringen til ledende stillinger. Det er for få søkere til lederstillinger i brannvesenet. Vi må gjøre oss selv mer attraktive. For mange interne ansettelser har nok bidratt til det lave søkerantallet. Jeg kan for øvrig friste med stillingen som avdelingssjef beredskap i Oslo. Stillingen er ledig fra juni 2008. Utlysningen kommer i oktober.
Hvor bør grensene gå og hvor store enheter bør det så være for å bli mest mulig effektive?
– Jeg tror i utgangspunktet enheter på størrelse med fylker hvor det er ett brannvesen, ett sivilforsvar, en IUA-region og et politidistrikt ville vært effektivt i forhold til å håndtere større hendelser. Med dette mister man kanskje noe lokal forankring, men fordelene med større enheter med et mer kompetent ledelsesapparat oppveier dette. Inntil vi har kommet dit er utfordringen å gjøre grensene usynlige og yte en mest mulig lik tjeneste til publikum, avslutter Myroldhaug.
COMMENTS