Tokyo brannvesen

HomeDiverse

Tokyo brannvesen

Tokyo har ikke et eksotisk brannvesen, men et behovsorientert, levende og moderne brannvesen som er åpent for enhver borger gjennom sine aktiviteter innen forebygging, veiledning, katastrofesjekk (=les jordskjelv), medisinsk og teknisk redning samt brannslokning.

Mottoet er: ”Kom til oss med alle dine spørsmål før vi kommer til deg når uhellet er ute”.
En del brannstasjoner er også utplassert i boligblokker for å understreke nærheten til befolkningen ytterligere slik at de kan få råd innen førstehjelp og brannvern. Terskelen til en brannstasjon er for innbyggerne veldig lav og man vet at brannfolkene i underetasjen er vennlige og hilser og er der for dem sin sikkerhet og medisinsk akutthjelp 24 timer i døgnet. Man kan ved disse stasjoner virkelig snakke om et bofellesskap med de beste intensjoner.

Japans hovedstad Tokyo er med sine 12 millioner innbyggere ett gigantsenter innen økonomi og politikk med et pulserende byliv både på overflaten og under jorden i et velfungerende T-bane- og jernbanesystem. Alt dette krever en beredskap som Tokyo Fire Departement imøtekommer. Brannvesenet har en økonomisk ramme på 3,9 prosent av Tokyos totale offentlige budsjett og får overført ca 240.235 milliarder yen (   kroner). Med stort og smått er det ca 17.000 medarbeidere, hvorav ca 16.500 er uniformert.

Hele byen er inndelt i 10 branndistrikter, hvorav det 9. distrikt har veldige store park- og skogområder. Hvert distrikt har på en måte sin egen hovedstasjon og 8-10 mindre brannstasjoner, ikke ulikt det som vi kjenner fra Oslo. Overordnet over alle brannstasjoner er hovedkvarter i første distrikt som rommer administrasjonen, treningssentret, brannskolen, utstyrsdivisjonen, forebyggende avdeling og kriminaltekniske brannlaboratorier. Laboratoriet har det nyeste nytt innen analyseteknikk og tester selv brannutstyret, men også i undervisningsøyemed kommer mange gode resultater for den vanlige brannmann som kalles firefighter i sitt daglige arbeid. Man etterforsker branner i egen regi og samarbeider tett med politiet og påtalemyndighetene. Også for bedriftshelsetjenesten er disse laboratorier av stor verdi med testing, simulering og belastning av brannmannskaper på nærmest helt reelle betingelser slik at den personlige helsen blir meget godt ivaretatt. Forskningen har her også en stor plass.

Synergieffekter i alle ledd er helt åpenbar. 
Departementet for akutt- og katastrofemedisin er også under hovedkvarterets tak. Tokyo Fire Departement styrer all ambulansevirksomhet i hovedstaden med ca 220 helt identiske ambulanser. Alarm- og koordineringssentralen er rikelig dimensjonert med erfarne operatører og andre fagfolk. Blant annet er det en lege fysisk til stede 24 timer på vakt kun for ambulansepersonellet hvor de kan hente veiledning og råd. Mye er på forhånd ordnet som såkalte «stående ordrer» og er dermed rutine, men det er perfekt med back-up som er øyeblikkelig tilgjengelig over sambandet når det trenges.

Spesialavdelinger 
Utdanningen for brannfolk er bygget opp i modulsystemer som starter med en seks måneders klasseundervisning før de blir utplassert på brannstasjoner og får praksis med erfarne veiledere. Deretter kan de spesialisere seg for diverse grener eller kjøretøyer. Dette er basisen, men på grunn av mange komplekse hendelser har man gått videre med utdanningen og dannet to spesialavdelinger i Tokyo:

  • A-one brannlag for langvarige innsatser og spesielle hendelser som for eksempel brann på T-banen. Lagene har egne utrykningskjøretøyer deriblant spesialkjøretøyer. I tillegg er den egne personlige utrustningen annerledes dimensjonert og mer omfattende. Utstyret de disponerer er blant annet egne personlige stålvinsjer, slagdrill, multiredningsverktøy, force-øks, strålerørs munnstykke, lommelykt, gass-sporingsutstyr. Dette er personlig utstyr for medlemmer av disse lagene.
  • Fire Rescue Task Forces. Denne avdelingen blir fortrinnsvis brukt ved større katastrofer som for eksempel jordskjelv (både nasjonalt og internasjonalt).
     Ambulansepersonell har en ett-årig utdannelse som gir en kompetanse som ikke er ulik en norsk ambulansearbeider.
    Det er godt tilrette lagt for personlig utvikling og kompetanseheving innen Tokyo Fire Departement for de ansatte. 
    Pensjonsalderen er 60 år. Vaktordning er 24 timer på og 48 timer fri. Alt profesjonelle brannfolk er kasernert.

486 mannskapsbiler og 6 helikoptre! 
En standardutrykning (minste angrepsbølge) er som følgende:
Fem utrykningsbiler med en minimums bemanning med fire personer på hver bil.
1 høydeberedskap (oftest stigebil).
1 kommandobil (lett varebilbasis) 5-6 personer.
1 ambulanse med en sjåfør og to paramedics.
2 mannskapsbiler eller 1 mannskapsbil og 1 redningsbil
Klare alarmtrinn/planer og fastlagte parallelle alarmeringer øker i løpet av kort tid både den personelle og utstyrsmessige slagkraften, supplert med ett eller flere A-one brannlag. Denne samlede kompetansen takler de fleste branner, men også brannvesenets egne antiterror-enheter bidrar med uunnværlig kompetanse når det skulle være nødvendig. 
I Tokyo har man samme kjøretøymodeller for diverse utrykningsenheter. Dette bidrar til lave vedlikeholdsutgifter og til at personell kan brukes i flere distrikter. Sånn sett kan ett større norsk brannkorps ha mer eksotisk bilparken enn hele Tokyo brannvesen.

Man disponerer følgende standardutrykningskjøretøyer:

  • 486 mannskapsbiler (universalbrannbil)
  • 25 redningsbiler
  • 48 skumbiler (tre-aksler, ca 12 meter lang)
  • 85 stigebiler (30 meter maks høyde med plattform)
  • 6 snorkler
  • 9 brannbåter med opptil 6 vannkanoner parvis montert i forskjellige høyder både for skips- branner og husassistanse fra vannkanten.
  • 20 lette mopeder
  • 9 flombelysningsvogner med helt dreibar teleskopmast og 16 lyskastere. Vognene kan forvandle en mørk norsk polarnatt til en lysende øy.
  • 91 lederbiler på Toyota-varevognbasis avrunder standardprogrammet av utrykningskjøretøyer.
  • 6 helikoptre av forskjellige typer. For vår forståelse kan vi sammenfatte de i to kategorier som vi her hjemme kjenner som Eurokopter og Super-Puma.

I tillegg kommer spesielt utstyr som minigravemaskiner, store gravemaskiner og utstyr til kjemikalie- og ABC-vern. Dette uvanlig store utvalget av egne gravemaskiner er et svar på de mange jordskjelv som Japan er utsatt for. Vekselcontainere kunne jeg ikke observere i Tokyo.

Veldig vanlig er supplement fra luften med egne helikoptre som brukes til følgende oppgaver:

  • høyhusredning, fortrinnsvis evakuering fra tak
  • brannnslukning i ulendt terreng
  • personredning med vinsj og flygende ambulanse
  • observasjon av brannobjekter og effekten av slokkearbeidet med direkte tilbakemeldinger til innsatsledelsen
  • materielltransport til og fra skadestedet (ikke bare ved skogsbranner og ulendt terreng).
  • evakuering og berging av omkomne
  • ved behov også internasjonal innsats i andre land.

Stor vekt på forebygging
Stasjonen jeg besøkte kan best sammenlignes med Briskeby brannstasjon i Oslo. I tillegg hadde man over flere etasjer et fantastisk museum med materiell som omfattet alt av brannvesenets virksomhet fra starten av og inntil for 20 år siden. Selv kjente jeg igjen mye fra da jeg startet min sykepleier- og ambulansekarriere. 
Det som fascinerte meg i selve museet var at man la uhyre stor vekt på forebygging i tilfelle brann – evakuering, brann-, røykvarsler, flukthette o. l. Utstillingseffekter gjorde det svært realistisk og ansatte var ikke langt unna med veiledning uansett spørsmålet fra besøkende, som alltid var der i en jevn strøm av egeninteresse.

En del av de verdifulle historiske tingene var under glass, men de hverdagslige tingene var lett tilgjengelige. Her hadde man et levende museum, ikke bare som informasjonsbakgrunn, men dette ble også brukt aktivt for veiledning og alminnelige råd for befolkningen. Atmosfæren var virkelig kjempefin og kunne også her hjemme tiltrekke et mye større publikum rett og slett for å legge en familie søndagsutflukt dit med interessante aspekter for både barn og voksne når det gjelder sikkerhet i eget nærområde spesielt og informasjon generelt.
Denne japanske brannstasjonen kunne ”tas” på og var med sitt tilknyttende museum et levende kompetansesenter for alle fra morgen til kvelden, syv dager i uken. Jeg tror nok at med et slikt konsept kunne man øke sikkerhetsholdningen hos folk flest her hjemme, ikke minst har det et stort potensiale for alle skoler og barnehager. Med gode målrettede, alderstilpassede pedagogiske konsepter i tillegg vil man gjøre en langsiktig stor gevinst.   

Brannstasjonen et pedagogisk kompetansesenter for voksne og barn !
Et samarbeid med skolen og utdanningsdepartementet vil få en meget god synergieffekt og bevilgninger som ligger i slike pilotprosjekter gjør hele stasjonen mye triveligere. Mottoet  ”kom til oss før vi kommer til deg” få dermed en stor verdi. En slik satsning i konkret, realistisk opplysningsarbeid for folk flest vil langsiktig bidra til å redusere branner i sin alminnelighet og antall branndøde. Ut fra pedagogiske synspunkter kan en slik satsing vegg i vegg  eller en integrasjon med en «ordentlig brannstasjon» i diverse norske byer over 15.000 innbyggere, være noe man virkelig bør tenke over.

Stasjoner som er innlemmet i boligblokker har utgangspunktet i nærheten til folk og man tør simpelheten å komme både med ønsker om hjelp eller personlig interesse til sin brannstasjon – og døren er jo aldri lukket – det er alltid noen hjemme som passer på huset.
Selveste brannstasjonen (mannskapsdelen) var noe annerledes enn det man er vant til her hjemme. Oppholdsrommet minnet mer om et gigantisk kontorlandskap med halvhøye skillevegger og skrivebord med PC-terminaler og bøker for omlag 25 menn og kvinner på vakt. I kjøkkenet lagde to mann mat for de 25. Helt likt dekorerte matskåler med omtrent samme porsjoner av ris, kjøtt, kylling og grønnsaker sto på dagens meny. 
Soverommet for mannskapet var et fellesrom. Det minnet om en militær rekrutteringsleir med køyesenger i små båser. Stasjonslivet var veldig disiplinert og hadde faste dagsrutiner. Jeg hadde inntrykket at det på dagtid ikke var så mye tid for å slappe av og man følgte en slags timeplan for forefallende arbeid og andre aktivteter, samtidig som man alltid var i beredskap

Jordskjelvfaren 
Høyhusene i Tokyo forbinder man ikke med Manhattan i New York. Tokyo har restriksjoner i byggehøyden på grunn av de tallrike jordskjelv som rammer Japan hver eneste dag. Noen jordskjelv blir bare registrert, man merker dem ikke. Nye bygninger er bygd for å tåle rystelser over 7 på Richters skala. Alle skolebarn lærer om jordskjelv og hvordan man kan beskytte seg i hjemmet. Til informasjon så ble 54.000 mennesker skadet i ett av de siste store jordskjelv bare på grunn av møbler som veltet. Sikring av møbler med ordentlig dimensjonerte vinkeljern går også inn som brannvesenets forebyggende informasjon.

Undervisning i livreddende førstehjelp, inkludert bruk av hjertestarter for befolkningen, foregår kontinuerlig i brannvesenets lokaler over hele byen. Synergieffekten er at man samtidig kan informere om brannforebygging. Brannvesenet har utplassert hjertestartere i det offentlige rom og på stasjoner for bruk av allmennheten. 
Et stort frivillig brannkorps, drillet for katastrofeinnsatser med jevnlige repetisjonsøvelser (ikke ulikt vårt sivilforsvar), gir en god ryggdekning for de profesjonelle redderne. Det er brannvesenet som står for denne utdanningen slik at disse frivillige mannskapene kjenner yrkesbrannvesenets terminologi og hvordan tingene bør håndteres på en profesjonell måte.

Sertifisering av sikkerheten
Det som jeg egentlig ved en tilfeldighet har oppdaget og synes er en kjempeide som kan overføres her hjemme – det er den spesielle brannvernsertifisering av både offentlige og private bygninger. I korte trekk går det ut på at man må ikke bare være god i forebyggende brannvern, men absolutt langt over den alminnelige normen. Dette gjelder utstyr, merking, øvelse og kompetanse til de ansatte. En slik sertifisering kan bare brannsjefen gi og er dermed ytterst prestisjetungt for Tokyos bedriftsledere og managere (kan sammenlignes med en Michelin-stjerne i restaurantbransjen). Denne sertifiseringen symboliserer for ansatte, kunder og besøkende at man tar sikkerheten dypt alvorlig og skiltet signaliserer allerede i inngangspartiet eller resepsjonen den sikkerhetsånden eller kvalitetssikringen på sitt ytterste.
Et slikt sertifikat må resertifiseres og blir dermed også markedsført for alt det som det er verdt. Et hotell som er slik sertifisert har utvilsomt et konkurransefortrinn blant sikkerhetsbevisste internasjonale gjester. Konkurrentene over gaten kan jo ikke være dårligere og dermed er en slags snøballeffekt i gang. Uanmeldte inspeksjoner sørger for at sikkerhetssertifikatet henger veldig høyt.

Veldig kompetent
Tokyo Fire Departement er så omfattende og komplekst og et virkelig eldorado for de fleste vestlige brannfolk. Språkproblemer setter dog en naturlig stopper for intensive hospiteringer fra Europa og dermed en bredere erfaringsutveksling på forskjellige plan. Jeg tillater meg å karakterisere Tokyo Fire Departement med to enkle ord; kompakt og veldig kompetent i alle tenkelige redningsoppdrag. Brannvesenet holder et meget høyt nivå for beskytte sine innbyggere i alle tenkelige nødsituasjoner på en best mulig måte. 

COMMENTS