Rapporten drøfter et innsatssystem bygget på samvirke med sivilforsvaret og andre aktører. En oppskalering av ledelse og innsats fra liten til stor hendelse med utgangspunkt i det amerikanske systemet Incident Command System (ICS). ICS er oversatt til norsk med ”Enhetlig innsatsledelsessystem” (EIS). Oversettelsen dekker det en i dag legger i betegnelsen ICS. EIS vil nå brukes som betegnelse i arbeidet med å komme fram til et enhetlig innsatsledelsessystem for brannvesenet basert på samvirkeprinsippet. Det betyr at EIS må utvikles slik at det ivaretar samvirke med Sivilforsvaret og andre etater og aktører.
EIS handler om og hvordan man skal samarbeide, verken mer eller mindre. Samarbeidstanken må være det overordnede mål i EIS-prosessen. Samarbeid mellom kommuner, med Sivilforsvaret, på tvers av etatsgrenser, samarbeid med ulike organisasjoner, enkeltpersoner og grupper av enkeltpersoner om utnyttelse av de ulike etaters materielle ressurser og kunnskaper. Målet er etablering av en effektiv innsatsorganisering som ikke alene omfatter de store hendelser, men også de små og mer hverdagslige. Når menneskers liv og helse er truet og politiet oppretter LRS, kan EIS inngå og være et verktøy for LRS-ledelsen.
Politiet ved Politidirektoratet deltok i utarbeidelsen av rapporten om ”Organisering av brannvesenets innsats” og var i tillegg høringsinstans.
Mange har vært involvert i prosessen, enten ved et direkte engasjement sammen med DSB gjennom utarbeidelse av rapporten eller ved deltagelse i pilotprosjektene i Telemark, Buskerud og Hedemark. Flere vil bli involvert i den videre prosess med etablering av en organisasjonsform som mange andre land allerede har adoptert.
Hvor står EIS prosjektet i 2007?
Pilotprosjektet i Telemark og Buskerud har vært etablert og driftet i snart tre år og har gitt praktiske erfaringer som gir føringer for det videre arbeidet. Pilotprosjektet i Hedemark avsluttes i 2007. Erfaringen fra dette prosjektet er også viktig å få med før det settes strek for pilotperioden.
Det er avgjørende at detaljeringen og utformingen av det samhandlingskonseptet som EIS innbærer, gjøres enkelt og lett forståelig.
Utfordringene er mange for å få dette til. Men det overordnede mål må alltid være; ”Det å tjene flest mulig best mulig” og EIS fremstår som et brukbart verktøy for å oppnå dette.
Rapporten om ”Organisering av brannvesenets innsats”, tar utgangspunkt i skogbranner fordi det foreligger et stort erfaringsgrunnlag. Vi har til dels hvert år store skogbranner som krever store innsatsstyrker og et oppegående ledelsesapparat. En hendelse av større omfang egner seg godt til innføring av EIS, men det er også klart for de fleste at EIS kan brukes på nesten alle typer hendelser. Dette fremgår også av pilotprosjektene.
Både små og store hendelser kommer som oftest uten klart og entydig forvarsel. Kort og godt som julekvelden på kjærringa. Slik er det også med skogbranner. God forberedelse er meget viktig.
Det er viktig at EIS utformes og kan tas i bruk som et redskap også ved mindre og dagligdagse hendelser, også når organisasjonen kun består av en mann og innsatsen av noen få.
Verdifullt materiale er kommet på bordet både fra pilotprosjektene og fra høringsinstansene. Det er også holdt ulike seminarer om bygging av innsatsorganisasjon. Enkeltpersoner og artikkelforfattere har gitt innspill og tanker om EIS. ”Brannmannen” har også trykket artikler om tema. I pilotfylkene er relativt mange i og utenfor brannvesenet og Sivilforsvaret kjent med grunntanken i EIS. Dette som en direkte følge av de seminarer og øvelser som er avholdt.
Pilotfasen går mot sin avslutning. Tiden er moden for ”samling i bånn”, og sette merkestangen med EIS-merket i bakken. Det betyr at DSB i løpet av høsten i samarbeide med pilotområdene og andre, samles til utforming av det videre arbeidet og beskrivelsen av EIS. Det vil kreve tid, ressurser og engasjement.
Skal EIS bli praktisk anvendbart, så krever det kunnskaper, innsikt og forståelse av mange. Det betyr at
fagkunnskap om EIS må bli en del av undervisningen på Norges Brannskole i samarbeide med Sivilforsvarets utdannings- og kompetansesentre. EIS krever en ensartet terminologi. Arbeidet med dette er allerede i gang i regi av Norsk Brannbefals Landsforbund og kan studeres på www.nblf.no under fanen ”Faguttrykk”
Rapporten ”Organisering av brannvesenets innsats” er tilgjengelig på www.dsb.no under Fagsider, Brann- og feiervesen.
Med dette ønsker jeg god sommer i håp om at EIS tanken sprer seg som det gode budskap.


COMMENTS