Einar Nyberg, som var overbefal under brannen i Trondheim natt til 17. mai har skrevet en redegjørelse om slokningsarbeidet. ”Brannmannen” gjengir her er forkortet versjon av redegjørelsen.
Det ble ringt inn melding om brann i Fjordgata 80 fra politiet kl. 01:28. Kl. 01:30 kom direktemelding til 110 fra det automatiske brannalarmanlegget i nr. 78. Et kvarter senere, kl. 01:45 kom direktemelding til 110 fra det automatiske brannalarmanlegget i nr. 76.
Stasjon 1 og 2 ble alarmert kl. 01.29, og varsel til overordnet vakt ble sendt ut kl. 01.30.
Fungerende brigadeleder og utrykningsleder på første brannbil observerte brann i begge vegger mellom brygge nr. 78 og nr. 80, og ba om assistanse av tilgjengelige ressurser.
På brannstedet ble ressursene prioritert til evakuering av personene som var til stede i bygningen, samt til søk i bygningene for å sikre at alle beboere i bygningene hadde kommet seg ut. Det ble også startet fremlegging av vann, og det ble startet med slokkearbeid i fasaden.
Kl. 01:33 ble stasjonen på Byneset sjøsprøytemannskapet alarmert.
Alle parkeringsplassene foran bryggene var opptatt, noe som vanskeligjorde plassering av høyderedskapene.
Kl. 01:43 ble Malvik brannvesen alarmert og i løpet av en halv time kom en mannskapsbil kom til byen. Den ble plassert på hovedstasjonen, sammen med kjentmann fra Trondheim brann- og redningstjeneste (TRBT) for å opprettholde beredskapen i byen.
Overordnet vakt var fremme på stedet kl. 01.53. Det ble tatt kontakt med skadestedsleder fra politiet og fungerende brigadeleder for å bli orientert om situasjonen. Det ble da opplyst at alle beboerne var kommet i sikkerhet. På dette tidspunkt brant det i veggen mellom bryggene. Brannen slo opp ved utbygg mellom bryggene i toppetasjen på brygge nr. 80.
110-sentralen startet oppringing av mulige ekstramannskaper til brannen. Kl. 02.08 ble det
bekreftet fra TBRT at bygningene var gjennomsøkt og alle er evakuert.
Redningsskøyta ”Uni” meldte kl. 02:40 at den kunne være med å bidra fra sjøsiden. På grunn av flo sjø, kom ikke ”Sjøsprøyta” (TRBT sin båt) inn i kanalen så tidlig som ønskelig.
Brannen var etter hvert i ferd med å spre seg videre i taket og i fasaden mot sjøsiden på begge bryggene nr, 78 og nr, 80.
Det var etter hvert behov for flere mannskaper- spesielt for avlastning av røykdykkere. Mannskaper fra Melhus ble innkalt og de stilte med mannskapsvogn og tankvogn.
Stor innsats fra sjøsida
Da styrken fra Melhus var på veg til byen, kjørte mannskapene fra Malvik ned til brannstedet. De ble benyttet til avløsning for røykdykkere som var i innsats og til øvrige nødvendige hjelpearbeid. Tankbilen fra Lundamo (Melhus) med 4-5 røykdykkere kjørte direkte ned til brannstedet. Redningskøyta var (kl. 03:16) ved Ravnkloa, og det ble startet med aksjon fra kanalsiden. Like etter kom sjøsprøyta gjennom til Kanalen, og ble straks satt i aksjon fra sjøsiden. Det ble da mulighet for påføring av store vannmengder mot fasaden mot kanalen og mellom bryggene. Det var usikkert om den gamle brannveggen mot nr. 76 var fullgod, og etter hvert ble det klart at brannen spredde seg over brannmuren og inn i taket på nr. 76.
Politiet arbeidet med sikring rundt skadestedet, varsling av beboere og eiere av bryggene og med fjerning av biler som sto parkert i Fjordgata. Sivilforsvaret ble tilkalt (kl. 03:37), og kom til stedet med ni mann og biler med pumper i firetiden. De ble benyttet til sikring av vannforsyning fra Ravnkloa, og etter hvert til hjelp til evakuering fra nærliggende brygger mot øst. Vannverket ble tilkalt til brannstedet kl. 03:41. Brannsjefen var blitt varslet og møtte opp på brannstasjonen kl. 03:20. Ordfører Ottervik og kommunaldirektør H. Grimstad ble varslet, og ankom brannstedet.
Brannen i fasaden og i takflaten viste seg å være svært vanskelig å få slukket. Vannmengdene, som ble påført, nådde ikke inn til brannene som utviklet seg inne i veggen og i nedforinger i takflaten. Brannen hadde etter hvert også spredd seg inn i takflaten på nr. 76. Denne bryggen var ikke rehabilitert og det kunne være fare for en fullt utviklet brann i denne. En fullt utviklet brann i denne ville ha ført til meget stor varmepåkjenning også på bryggene lengre øst, og kunne ha ført til totalskade også på disse. Det ble iverksatt evakuering av innbo fra disse bryggene. Det ble opplyst fra eier av brygge nr 68 at denne inneholdt verdifullt og kostbart medisinsk utstyr som kunne bli ødelagt ved flytting. Det ble derfor avventet evakuering av denne bryggen.
Rekvirerte gravemaskin for kunne slokke
Det viste seg svært vanskelig å komme til brannene inne i veggene og takene. Det ble besluttet (kl. 04:46) å rekvirere gravemaskin for å få revet bordkledning i fasaden og i takflaten i gavlen mot Fjordgata. Samtidig kunne den benyttes til riving i nr. 76 for å hindre en mulig fullt utviklet brann i denne bygningen. Kl. 05:37 var gravemaskinen på plass, noe av kledningene ble revet, men maskinen var ikke stor nok for å kunne nå helt opp til den øverste etasjen. Noe av fasaden i nr. 76 ble revet for å kunne få vann inn i etasjene fra utsiden. For å prøve stoppe brannen i taket, som var i ferd med å spre seg inn i toppetasjen, ble det derfor satt inn flere røykdykkere. Disse klarte til slutt å få stoppet spredningen. En større gravemaskin var ankommet og holdt i beredskap.
Situasjonen ble kl. 08.27 vurdert til å være rimelig under kontroll med hensyn til fare for spredning. På dette tidspunktet var det forstsatt branner inne i veggene, og stedvis inne i hulrom inne i bygningene nr. 78 og nr. 80.
Det ble foretatt etterslukking ut over formiddagen. En periode hadde brannen spredd seg inn i himling i 1. etasje i nr. 78, og det viste seg at det også brant i ”kjellerrom” under bryggen. Disse brannene klarte man først få slukket ca. kl.11.30.
Det foretatt etterslokking og kontroll videre ut over dagen og natten. Ca. kl. 02:00 natt til 18.mai blusset brannen opp – spesielt mot sjøsiden. Tilgjengelig mannskap ble tilkalt for sikkerhets skyld, og brannen kom rimelig raskt under kontroll.
Vanskelige brannslukkingsobjekt
De brannskadde bryggene inngår i en av de flotteste bryggerekkene i Fjordgata og utgjør en del av verneområdet i henhold til gjeldende reguleringsplan fra 1981 (Midtbyplanen). To av bryggene (78 og 80) er bygget i perioden 1850 – 1860, mens nummer 76 er bygget noe senere.
Med unntak for Fjordgata 76 – er samtlige av de syv bryggene rehabilitert og utstyrt med sprinkleranlegg og automatisk brannalarmanlegg. Fjordgata 76 stod delvis ubrukt, men det var installert automatisk brannvarslingsanlegg med direktevarsel til 110-sentral. Av de øvrige bryggene er det bare nr. 68 og nr. 78 som har direktevarsel til 110-sentralen. Mellom 76 og nr. 78 er det oppført brannmur i betong.
Bryggerekker utgjør svært vanskelige brannslukkingsobjekt:
- Det er ofte mange bygningslag hvor en brann kan utvikle seg. På utsiden av tømmerkassen er det gjerne utforet isolering med et eller flere lag panel. På innsiden av tømmerkassen er det ofte isolering og minimum ett lag panel/tilsvarende. Dette gir mange muligheter for brannspredning. Videre er det en utfordring å lokalisere brannutviklingen når den er skjult i ulike bygningslag og deretter å få tilført vann på en effektiv måte. Utvendig slokkevann så ikke ut til å ha så stor effekt. Poenget var å nå inn til brannene i vegg- og takkonstruksjonene.
- Bryggene ligger svært tett og er ofte 25-30 meter dype. De er ofte kompliserte/uoversiktlige innvendig med mange etasjer, mange ulike rom, ganger, trapper, igjenkledde loftsrom osv. Dette gir enorme utfordringer ved brannslokking, både brannteknisk og sikkerhetsmessig.
- I bryggene, som ikke er rehabilitert/ sikret, vil en brann ganske raskt kunne representere en fare for full overtenning og at alt brennbart tar fyr.
Et slikt scenario vil vanskeliggjøre slokking, og vil kunne medføre en større fare for spredning til omliggende brygger.
En av hovedutfordringene ved slike branner er spredning via loft og tak med vanskelig tilgjengelighet og flere lag bygningsmateriale i konstruksjonene. Videre er det en utfordring å få påført vann oppover og utover i tak og himlinger hvor brannbelastningen ofte er sterkest. Herunder også utfordringen med å få tilført vann i de ulike taklag og lukkede loftsrom. Innsats gjøres i dag gjerne med gjennomsaging med vanntilførsel, bruk av slukkespyd eller riving. Infrarøde kamera utgjør et viktig hjelpemiddel. Skjærslukker er eksempel på spesialutrustning som kunne gitt et bidrag. Utenfor Skandinavia finnes eksempler på annet tungt materiell som kunne ha vært aktuelt. I USA finnes det store gravemaskiner med et kraftig slokkespyd som effektivt punkterer tak på flere steder kombinert med vanntilførsel. Dette er materiell som så langt ikke er seriøst vurdert i Norge.
COMMENTS