Det har den siste tiden vært mye skriving i pressen om hvordan de forskjellige brannvesen rundt omkring i Norge håndterer meldinger fra vaktselskaper som har mottatt automatisk varsling av brann i fra private boliger. En ting er hvordan brannvesener rundt omkring håndterer dette, en annen ting er at vaktselskapene heller ikke går helt i takt i denne sammenhengen.
Mafiametoder
Prissettingen for unødige alarmer er svært variabel rundt omkring i Norge. ”Mafiametoder” har administrerende direktør i Servicebedriftenes Landsforening (SBL), Petter Furulund, valgt å kalle dette når brannvesenet har sagt at enten betaler man det vi finner for godt å kreve, eller så rykker vi ikke ut.
– Det er mye frustrasjon i bransjen på grunn av de ulike løsningene. Vi har prøvd å komme i dialog med DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap), men de sier dette kan ikke de blande seg opp i. Det er opptil hver enkelt kommune ut i fra de rammer de styrer under, og det har ikke DSB fullmakt til å blande seg opp i. Dette er svaret vi får, sier Furulund.
110-forumet er et området hvor Petter Furulund håper det skal være mulig å komme i dialog med mange av landets brannvesener.
– Alle ønsker å få til gode løsninger, vi må bare møtes. Det hadde vært enklere hvis vi kunne forholdt oss til et sentralt organ. Da kunne vi fått til ryddige gode løsninger for kundene. Vi mener det bør være avtaler hvor brannvesenet får betalt pr. oppdrag, ikke en fast pris uavhengig av antall utrykninger som enkelte korps operer med. Og prisen må stå i forhold til de reelle variable kostnader, avslutter Petter Furulund.
Før var det slik at vaktselskapet dersom de ikke fikk kontakt med kunden, oppgitte naboer el., rykket ut med vekter for å verifisere.
– Det synes bransjen fortsatt er ønskelig praksis. Men etter brannen i Nittedal våren 2006 hvor brannvesenet selv rettet voldsom kritikk mot denne praksisen og nærmest antydet at det kostet liv, har ikke bransjen våget annet enn å varsle brannvesenet over en lav sko. Det er dette som har skapt stor belastning. Vi går gjerne tilbake til gammel praksis hvis brannvesenet velsigner dette, sier Furulund.
Går i minus
Brannmannen tok en prat med to brannvesen for å høre hvordan det blir håndtert i deres distrikt.
– Hos oss er det slik at 110-sentralen på Lillehammer med brannsjef Kloumann skriver under avtaler med de private vaktselskapene. Han undertegner da avtaler som gjelder hele distriktet som 110-Lillehammer dekker. (110-Lillehammer server 16 brannstasjoner og syv brannsjefer) Det er den enkelte brannsjef som i etterkant sørger for at det blir sendt regning til vaktselskapet ved unødig alarm. Pr. i dag er det slik at vi tar 3.000 kroner for unødig alarm hos de vaktselskapene vi har avtale med. Der det ikke er undertegnet avtale, og vi blir sendt ut på unødig alarm, er gebyret 6.000 kroner. For oss som har innkallingsmannskaper er det så vidt det balanserer. Der vi har avtale og fakturerer 3.000 kroner, går det i minus, forteller brannsjefen i Midt-Gudbrandsdal brannvesen, Tore Hagen.
Bergen brannvesen har omtrent lagt seg på samme prisleie som 110-Lillehammer. De tar 4.000 kroner pr. unødig alarm til privat bolig.
– Vi får telefoner i fra vekterselskaper som bare vil informere oss om at de har fått inn en alarm i fra en kunde. De overlater da til oss om vi vil avvente til vekter er på stedet og får sjekket, eller om vi skal aksjonere umiddelbart. Der har vi klare retningslinjer på at har vi fått melding, så sender vi også biler. Vi er ikke interessert i disse ”bare til informasjon”-beskjedene. Det kan virke som om vaktselskapene vil skyve litt ansvar i fra seg. Pr. i dag har ikke vi avtaler med noen vaktselskaper i forhold til alarmer i fra private boliger. Dette med private vaktselskaper er ikke noe stort problem i Bergen, men jeg ser problemstillingen i de mindre korpsene som må kalle inn mannskaper til hvert signal. Bergen har ingen private boliger koblet med direkte alarmoverføring til 110-sentralen, kun næringsbygg. Det er også slik at ved melding i fra næringsbygg via vekterselskapene, dobler vi gebyret i forhold til private boliger, forteller avdelingsleder på alarmsentralen i Bergen Cato Larsen.
Ifølge SBL varierer prisene ved unødig alarm fra 700 til 25.000 kroner. Noe av årsaken til det store spriket er nok at brannvesen i Norge er forskjellig organisert. Der hvor det er innkallingsmannskaper, må de kalle inn såpass mange at de er sikret å få fylt opp bilen i henhold til minimumskrav for en førsteinnsats. Det er vel noe av den forståelsen SBL som mangler. Så det vil aldri kunne bli likt over hele landet selv om DSB gikk inn og la noen føringer her. Både for landets 110-sentraler og vekterselskapene via SBL, får vi håpe at det via et felles fora lar seg gjøre å komme til en enighet som er til å leve med for begge parter.
COMMENTS