Opptøyene i Stockholm

Det spørsmålet ønsket representanter fra Oslo brann- og redningsetat å få svar på og tok turen til sine svenske kolleger. Dette er utdrag av en rapport som underbrannmester Bjørn Fredrik Falkenberg, brigadesjef Bjørn Lind og branninspektør Nicklas Helgstrand skrev etter besøket. 
Målet med besøket var å få innblikk i innsatsmannskapenes utfordringer, arbeidsmetoder og ettertanker i forbindelse med urolighetene i Husby samt utarbeide et forslag på en instruks for hvordan utrykningsmannskaper i Oslo Brann- og redningsetat kan forholde seg hvis noe lignende skulle skje i Oslo og omegn. 

Kan det skje her?
”Røyklukten fra Stockholms brennende biler.  En bil settes i brann i Oslo. Røyken brer seg raskt på sosiale medier. Antenner enda en bil, i en annen gate. Ungdom kaster stein mot politi og brannmenn”
Denne beskrivelsen er et tenkt scenario. Oslo har til dels vært forskånet for dette, men sosial uro og opptøyer rykker stadig nærmere. Nylig skjedde det noen timer unna oss, i Stockholm. Vi har sett bilder av sinte, voldelige ungdommer i Göteborg, København, London og Paris. Kan dette skje i Oslo? Ja, vi fikk en smak på dette i Oslo vinteren 2009.
En fersk analyse fra strategisk stab i Oslo politidistrikt som heter ”Oslo 2022. Fremtidens kriminalitetsutfordringer i Oslo” slår fast at konflikter i Norge kan blusse opp på grunn av hendelser andre steder i verden.

55 bilbranner på to timer
Branningeniør Gøran Svensson informerte om hvordan Stor -Stockholm brandförsvar er organisert og hvordan de jobber på skadested. Han har en stilling og funksjon som kan sammenlignes med fagleder brann, og var på vakt den dagen urolighetene startet. De punktene Gøran synes var viktig å trekke frem når det gjaldt denne spesielle hendelsen var:
 

• Viktigheten ved å etablere en sterk ledelse med en gang. Sette stab.
• Viktigheten med en rett kommandolinje – sambandsbruk.
• Viktigheten av god kontakt med politiet, og ”skyddad brytpunkt”
  (skyddad brytpunkt – sikkert samlingspunkt for brann, helse, politi)
   

På Kista brannstasjon ble vi godt tatt i mot av vikarierende brannmester Fredrik Liljegren og hans mannskaper. Dette vaktlaget var på vakt den natten det var mest å gjøre. På to timer måtte de rykke ut til 55 bilbranner. De ble lurt inn på slukkeoppdrag i blindgater, og ble der truet på livet av steinkastende ungdommer. Urolighetene varte i nesten en uke. Det var stille og rolig på dagvaktene og det motsatte på nattevaktene. Mannskapene på dagtid hadde et evig stress med å klargjøre biler og utstyr for mannskapene som kom på nattevakt. Vi fikk høre de fortelle om deres opplevelser, tanker rundt dette, utstyr, taktikk og hva de i etterkant har lært av dette. 

Brannverter 
I Stor-Stockholm har de tatt problematikken i forstedene på alvor. Gjennom et prosjekt, som nå er blitt til faste stillinger i brannvesenet, har de ansatt åtte ”brannverter. Dette er ungdommer mellom 20-25 år og som alle har ulik fremmedkulturell bakgrunn. De er oppvokst i områdene de skal arbeide i og de skal skape økt forståelse blant beboerne i forstedene i brann- og sikkerhetsspørsmål. Samt skape nettverk for økt trygghet. Dette gjøres gjennom informasjon og opplæring på blant annet morsmålet til skoleelever og beboere.

Disse åtte ungdommene var også til god hjelp for brannmannskapene under denne urolige uken, først og fremst med hensyn til informasjon. 
Erfaringer fra opptøyene:
 

• Brannvesenets ledelse sto på skyddad brytpunkt og styrte egne ressurser til oppdragene – suksess.
• Politiet skulle bestandig sikre skadestedet før brannvesenet ble sendt inn. Etter hvert ble også kjørevei sikret. Viktig med god kommunikasjon på skyddad brytpunkt.
• Noen objekter/oppdrag ble ikke prioritert på grunn av trusselbildet (fare for eget mannskap) og der hvor det var branner som ikke vil spre seg eller gi sekundærskader av større art.
• Enkelte områder blir nå i etterkant definert som høyere risiko for uønskede hendelser. Ved hendelser i disse områdene kjøres det roligere frem og mannskapene er mer årvåkne.
• Kjøreveier studeres nøye og det vurderes om man må rygge bilen inn til selve skadestedet, for raskt å kunne gjøre retrett.
• Ipad med appen ”kart 280” er et bra verktøy for å se type bygg og kjørevei.
• Det ”skilles” på utvendig og innvendig brannalarm. Innvendige brannalarmer er som regel ekte og det er ingen som vil mannskapene noe vondt. Ved utvendige brannalarmer, som for eksempel søppelkasser, containere og bilbranner, tenker mannskapene litt annerledes med hensyn til egensikkerhet. Det kan være påsatt.
• Utvendige branner: Alltid minimum to og to i lag utenfor bil. Er sjåfør alene ved bilen, blir utstyr fra skapene stjålet.
• De bilene som hadde laminerte ruter, ble prioritert brukt. Nå er alle bilenes ruter laminert. Mannskapene ønsker seg uknuselige ruter, da de vil at bilens hytte skal være ”trygg sone”.
• Mannskapene har fått tilbud om emosjonell førstehjelp og oppfølging.
• To brannmannskaper ble skadet og er enda ikke tilbake på vakt. Disse fikk stein kastet fra gangbro inn i førerhytta.
• Det er blitt kjøpt inn briller med rødt glass til utrykningsleder og sjåfør, som beskyttelse mot grønn laser. Under utrykning siktet man inn laseren i øynene på brannmennene slik at man ble helt blendet.
• Stor utfordring i prioritering og ressurser ved mange store hendelser samtidig.
• Det er bestilt CAFS-anlegg på samtlige mannskapsbiler da dette gir mye slokkemiddel og fungerer veldig bra til bilbranner og beskyttelse av fasader.
• Mannskapene har opplæring lik Oslo Brann- og redningsetats kurs om terror og viljestyrte handlinger.
• Det har vært tenkt på om mannskapene skulle få ekstra beskyttelse i form av kraftigere hjelmer til bruk i områder med høyere risiko. Det er de skeptiske til, da de mener brannmannskapene ikke har noe å gjøre i usikre områder, samt om den enkelte da kanskje vil føle seg så trygg at man går for langt inn.
• Det er mange gangbroer i området. De kjører nå roligere under dem i tilfelle noen kaster stein.
• Mannskapene ønsker å kunne se om noen står på gangbroene. Det er ikke ”åpne gjerder”, men hele betongvegger som gjør det umulig å se noen.
• Mannskapene tar ut minst mulig utstyr fra bilene ved hendelser i områdene med høyere risiko med hensyn på hurtig retrett. Man bruker kanskje bare pulverapparat, eller kortslange rett fra bil.
• Leder ”sikrer” mannskapene ved årvåkenhet.
• Det ble fra innbyggerne gitt sporadiske tilbud om boller og drikke til innsatsmannskapene. Det ble i noen tilfeller tatt i mot, men kastet på stasjonen da man ikke visste om det var en skjult hensikt med hensyn på forgiftning m.m.
• I enkelte av de påtente bilene var det også med vilje lagt gassflasker inn før de ble satt fyr på.
• Brannmannskapene føler at disse ungdommene som er brannverter kan være ”linken” inn mot de fremmedkulturelle, slik at begge parter kan forstå hverandre bedre i fremtiden.
• I Stor-Stockholm Brandförsvar blir utrykningstøy, røykdykkermasker og flasker vasket og fylt sentralt. Når lagrene på stasjonene som hadde størst trykk ble tomme, ble det litt lammelse i logistikken. De så en fordel med luftfylling på hver stasjon og ekstra sett med utrykningstøy til hver.
• Samarbeidet med politiet er veldig godt. Det er likevel viktig å holde litt avstand fra politiet til alt er sikret og avklart under slike omstendigheter. Brannvesenet låner blant annet ikke ut utstyr til politiet (pulverapparat, tøy, verneutstyr, slanger). Dette er fordi i de fremmedkulturelles øyne er politiet den ”slemme” og kan tas. Når de ser brannvesenet ”hånd i hånd” med politiet blir de kategorisert likt. De har ikke skjønt at brannvesenet er der for å redde liv eller redde dem.
• På grunn av punktet over, har brannmennene i etterkant stusset over hvorfor brytpunkt (brann, politi, ambulanse) ble lagt utenfor Kista brannstasjon. Brannstasjonen ligger nesten i «kampsonen».   

Stor-Stockholm Brandförsvar dekker ca. 1,1 millioner innbyggere og har en god blanding mellom hel- og deltidsbrannmenn.  Det er totalt 26 brannstasjoner, hvor det til enhver tid er minimum 96 brannmannskaper på vakt.
Kista brannstasjon ligger i Huseby. Dette er en brannstasjon med minimum syv mannskaper i utrykningsstyrken. Husby er en forstad til Stockholm med ca. 65.000 innbyggere. Ca. 95 prosent av innbyggerne er fremmedkulturelle.