Innlegget fra Kjell Kjensli og Harald Klemetsen i Brannmannen nr 6, synes jeg er trist lesning. Artikkelforfatterne går langt i å framstille seg selv som guruer på alt som har med trekk og løfteoppdrag. De går også langt i å degradere alle andre i diskusjonen, og de sparker i alle retninger.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse (SNLA) på sin side skryter av hvor mange biler de har klippet for å hevde sin suverenitet. Videre så går SNLA langt i å framstille norske brannmenn som én gjeng latsabber, som ikke klarer å avholde en eneste øvelse uten dem. Jeg tror, og håper ikke de har rett i det.
Voksne og nevenyttige personer
Jeg skjønner godt at de som har tatt fram og videreutviklet metoden, er stolte av det de har oppnådd, og jeg skjønner at de har et vist eierforhold til metoden. Likevel må vi huske at rundt i brann-Norge, så er det også andre flinke folk. Disse brannfolka er voksne nevenyttige personer som er fullt i stand til å avholde øvelser, utvikle og forbedre metoder. Om brannfolk ikke har heltidsjobb i brannvesen, så har de ofte en jobb utenom. Fra disse jobbene bringes det hver eneste dag inn viktig fagkompetanse.
Uenighet
Skissen som det krangles om der det hevdes en firepart, er faktisk feil og mangelfull. Kjettingene, som er firepart, er bare et lite stykke firepart så går de over i topart for så å gå inn i en kjetting med bruddstyrke 8 tonn. Hadde disse kjettingene gått helt til vinsjen som firepart, så hadde skissen vert korrekt. Joda, du får bruddet lengere fra pasienten, men konsekvensene kan likevel være dårlig for pasienten. SNLA avfeier at kjettinger sveiper når de går av, dette stemmer ved rette trekk, andre faktorer kan spille inn ved trekk i flerpartsskrev.
Løsningsforslag
For at jeg skal kunne belyse det jeg mener er bagateller, så må jeg dessverre trekke fram noen detaljer i diskusjonen. Jeg poengterer at jeg nedenfor bare kaster ut noen tanker i en diskusjon som jeg mener det er på tide å ta tak i på en ordentlig måte.
Problem nr. 1:
De kjettingene vi har i dag er vanskelige å bruke.
Kommentar:
Joda, jeg har hørt dette mange ganger, og noen tilpasninger for å gjøre det enkelt kan vel ikke gjøre stor skade.
Forslag til løsning:
Øv mer med det dere har, eller kjøp en trepart foran og topart bak, de er enkle å bruke og du bruker de kjettingene du trenger, de andre kan henge løse. Det må være litt lengde på kjettingene, og det må være innkortningskroker for enkel justering. Her kan man velge innkortningskrok eller fjærbelastet låsekrok i enden. Slike kjettinger benyttes med hell av brannvesen i Norge.
Problem nr.2:
Snaremetode kontra to runder rundt A-stolpe.
Kommentar:
Dette synes jeg ikke det er noe å krangle om, løkken strammes godt nok ved begge metodene.
Forslag til løsning:
Bruk den metoden som dere ønsker, det er sikkert også mulig å surre kjettingen to ganger før du setter den i strupe. Fordeler med snaringen er at det er litt kjappere å få på, og så ramler ikke disse ut igjen før kjettingen er stram.
Problem nr. 3:
Det snakkes mye om bruddstyrken på kjettingen.
Kommentar:
Det utøves ikke slike krefter at de eksisterende eller ”nye” kjettinger ryker om jobben utføres riktig. Før kjettingen ryker så vil trolig deler fra bilen løsne, eller vinsjen stoppe (5 tonns vinsj).
Noen brannvesener samarbeider med lokale bilbergere, og da må det utvises forsiktighet om stor vinsje brukes. Det er da viktig at vinsjefører kan lese hydraulikktrykk, så han/henne har kontroll på hvor mye kraft som utøves.
Det er også en viktig faktor å kontrollere kjettingene, slik at de ikke er skadet før bruk.
Forslag til løsning:
Om noen ennå skulle være nervøs for kjettingens bruddstyrke, så er det bare å kjøpe en grade 120 kjetting, du får den i samme tykkelse, og den klarer du ikke å dra av under hurtigfrigjøring.
Problem nr. 4:
Krav til plassering ved ny metode.
Kommentar:
Blir litt sårbart om kjettingskrevet er veldig kort.
Løsning:
Kjøp lang nok kjetting med innkortningskroker for justering, eller bruk den gamle metoden
Problem nr. 5:
Trekke i ratt eller bare A-stolper.
Kommentar:
Fryktelig vanskelig å si, og SNLA sier jo her at på noen biler av alle de 4500 bilene så kunne rattet løsnet. Da lurer jeg på – gjorde de det, eller ikke? Og var trekket utført riktig (for stram kjetting på ratt, eller overtrekk?)
Det er en interessant problemstilling å forestille seg at en A-stolpe er svekket etter kollisjon, hva da med å bare trekke i A-stolper?
Løsning:
Jeg skal være veldig forsiktig med å komme med en løsning her, og i dette punktet er jeg litt tvilende. Men jeg tenker at det ikke tar særlig mye tid å spenne opp en ekstra stolpe om man har enkle kjettinger, og da henger jo alltid trekket i to kjettinger om festet til en kjetting skulle ryke.
Problem nr. 6:
Bruk av kasteblokk.
Kommentar:
Dette punktet er jo helt selvmotsigende om ting skal gjøres enklere, og er ikke helt bra for tidsfaktoren. Joda, elektriske vinsjer går litt saktere ved bruk av blokk, men jeg har ikke opplevd dette som noe stort problem. Videre så er det lettere å overtrekke om det brukes kasteblokk.
Løsning:
Prøv og se hva dere synes.
Til slutt så vil jeg poengtere noe jeg tror det syndes en del mot. Når wire eller tau har vært helt ute så er det viktig å vikle inn disse med lodd i enden, personkraft som mothold er ikke bra nok. Dette for å motvirke at wire/tau klyper i vinsjen.
Mange veier til suksess
Som dere ser av min artikkel så mener jeg det finnes mange veier til en suksessfull løsning.
Om det utføres på den ene eller den andre måten så er øving og samhandling nøkkellord, og de avgjørende faktorene for tidsforbruket.
Kanskje løsningen på diskusjonen er så enkel som at vi bytter til en enklere kjetting? Da kan metoden utføres på samme måte, men med litt enklere midler?
Felles plattform
Representanter for helse, politi og brannvesen bør være representert når nye metoder utvikles, og nye metoder bør i det minste revideres av disse før de settes ut i livet. Likevel så synes jeg ikke det gjør noen skade om noen ønsker å vise andre måter å løse et oppdrag på.
Prinsippet i seg selv er veldig enkelt, og det kreves ikke at man har klippet tusenvis av biler for å få dette til. For hvor god kan man bli i noe som ikke er vanskelig (jeg provoserer litt nå)?
Hvem er denne karen
Så lurer sikkert noen på, hvem er denne karen som uttaler seg slik, og hvilken bakgrunn har han for å tro at han har løsningen på diskusjonen. Undertegnede synes ikke det er relevant for diskusjonen å måle krefter, etter min mening så gjør selvskryt at diskusjonen blir mindre troverdig.
Etter påtrykk fra redaksjonen så sier jeg likevel litt om meg selv:
Jeg har jobbet i store og små brannvesen siden 90-tallet. Jeg har derfor hatt mulighet til å følge hurtigfrigjøring i noen år, og jeg føler at jeg har lært en del av det. Det jeg meste jeg kan om kjettinger, løft og trekk har jeg imidlertid lært meg i sivile jobber, via skolegang og i egen bedrift. Jeg betrakter likevel ikke meg selv som guru på området, og er alltid på jakt etter ny lærdom.
Forsoning
Jeg håper at alle i diskusjonen forsones, og at dere kan legge tidligere uenigheter bak dere.
At diskusjonen etter min mening har kommet litt ut av kontroll, håper jeg er et tegn på engasjement. Jeg synes personlig det hadde vært interessant å høre litt fra et brannvesen som har erfaringer med den nye metoden, og jeg håper at redaksjonen kan rydde litt plass om et slikt innlegg skulle dukke opp.
Det er viktig for meg å poengtere at jeg slett ikke kommer med nye metoder, og fasitsvar i min artikkel. Jeg ønsker bare å vise at slike oppgaver kan løses på forskjellige måter med samme resultat.
Min mening med denne artikkelen er å ufarliggjøre hurtigfrigjøring som metode. Videre så håper jeg å bidra til at slike diskusjoner kanskje føres med litt større respekt for hverandre.
COMMENTS