Et av innleggene i debatten kom fra en kvinne i landet største korps, Ingunn Selvåg, som er publisert både på NRKs nettsider og i Brannmannen. Selvåg kaller seg feminist og ønsker bedre kjønnsmessig fordeling i brannvesenet. Fagforbundet stiller seg bak ønsket om flere kvinner i brann- og redningstjenesten.
Selvåg skriver med rette at brann- og redningstjenesten leverer en kjønnsnøytral tjeneste – det vil si at mottageren skal motta bistand uansett kjønn, gitt av personell hvis kjønn er irrelevant for tjenesten som gis. Men brann- og redningstjenesten er til tross for dette en mannsdominert arbeidsplass, med så tydelige kjønnsrollemønster at det kan oppleves som et hinder nettopp for de kvinnene vi ønsker skal søke seg dit. Et kjønnsrollemønster som gir signaler til kvinner om at ”jeg hører ikke hjemme der”. Man risikerer at de forsvinner til en annen jobb, en jobb hvor kjønn er irrelevant og kun kravene til styrke og kompetanse er avgjørende for ønsket om å være der.
Moderat kvotering
Fagforbundet har tidligere uttalt at vi er for kvotering. Og vi har vært tydelig på at kvotering betyr prioritering mellom likestilte kandidater, ikke differensierte krav. Gjennom en slik moderat kvotering velger man det underrepresenterte alternativet basert på beståtte kvalifikasjonskrav. Gjennom radikal kvotering velger man det underrepresenterte alternativet uavhengig av kvalifikasjonene. En slik type kvotering er ulovlig i Norge og heller ikke ønskelig. Kort sagt: Står man ovenfor to søkere av hvert sitt kjønn, hvor begge to har tilfredsstillende kompetanse som kreves i stillingen, skal den kvinnelige søkeren velges.
Dette betyr jo ikke at alle kvinner skal bli brannkonstabler. Som hos mange menn vil mange kvinner ikke ha de egenskapene som kreves i et slikt yrke. Heldigvis er vi så ulikt skrudd sammen at vi har ulike interesser og egenskaper. På den måten skapes et sammensatt og dynamisk arbeidsliv, med godt fungerende team bestående av folk som utfyller hverandre med sine særskilte kvalifikasjoner. Men likevel er det andre hindringer enn interesser og kvalifikasjoner som bidrar til at brann- og redningstjenesten er kjønnsdelt. DSBs arbeid om mangfold i brann- og redningstjenesten viser til at rekruttering, organisering og fysiske krav er blant barrierene mot en mer mangfoldig brann- og redningstjeneste. I tillegg blir myter, tradisjoner og holdninger trukket fram. Ved at kulturelle forestillinger om typisk mannlige og kvinnelige arbeidsoppgaver blir uttrykt gjennom en mannsdominert sammensatt tjeneste sender dette signaler til aktuelle kandidater ved at dette blir knyttet til en sosial kategorisering – forestillinger om hvilke oppgaver som utføres av hvilke kjønn og at interesse og erfaring for ulike yrker er naturlig knyttet til kjønn. Tilsvarende kan ubevisste kjønnsstereotype forestillinger opprettholde kjønnsdelingen ved rekrutteringen og ha en selvforsterkende effekt i arbeidsmiljøet.
Gjenspeile befolkningen
Det stilles også spørsmål ved nødvendigheten av å kvotere inn kvinner på bakgrunn av samfunnets behov. Fagforbundet mener det finnes mange grunner til dette og at spørsmål bør være hvordan, ikke hvorfor.
For det første er det ønskelig prinsipp at de offentlige etater, som utfører et arbeid på vegne av oss alle, skal gjenspeile befolkningen i størst mulig grad. Det være seg sykepleiere, barnehageassistenter, politibetjenter eller brann- og redningspersonell. I tillegg er et likestilt arbeidsliv et grunnleggende prinsipp i likestillingsarbeidet, sammen med ideen om at man skal kunne velge yrke uavhengig av kjønn, men etter interesse og kvalifikasjoner. For at prinsippet om likestilling skal være mer enn blekk på papir må det manifestere seg i det virkelige liv.
Viktigheten av dette er knyttet til hva et kjønnsdelt arbeidsliv symboliserer, mer enn hva det betyr for den enkelte arbeidsplass. Det er viktig å se dette i et samfunnshistorisk perspektiv og hva som har skjedd på likestillingsfronten gjennom de hundre siste årene. Deler av likestillingsutviklingen har skjedd grunnet en naturlig utvikling, med teknologiske framskritt og endringer i etterspørselen på arbeidsmarkedet. Men likestillingen er også drevet fram av konkrete tiltak drevet fram av politisk og faglig-politisk vilje for å redusere kjønnsdelingen og øke andelen kvinner i arbeidslivet. Moderat kvotering har vært et av disse virkemidlene. Det blir brukt ovenfor begge kjønn i arbeidslivet, i tillegg til å øke den etniske sammensetningen. Ingunn Selvåg skriver at manglende kjønnsdeling fører til stagnasjon. Det er et svært godt poeng. Brann- og redningstjenesten er ikke unntatt krav om utvikling og tilpasning til endringer i samfunnet.
Ikke forskjellsbehandling
Et av målene med kvotering må være å gjøre kvotering overflødig slik at brann- og redningstjenesten framstår som en åpen arbeidsplass som tiltrekker seg de beste kandidatene, uavhengig av kjønn. I den forbindelse er det viktig å understreke at differensiering av fysiske krav, eller annen måte å forskjellsbehandle grupper som bidrar til å redusere fysiske krav og evnen til å utføre arbeidet og skape et lagdelt arbeidsliv, ikke er ønskelig. Men kvotering er ikke det samme som forskjellsbehandling, og det er kun et av virkemidlene i å minske kjønnsdelingen. For å bidra til likestilling må man legge til rette for det, for det skjer nok ikke av seg selv. Man må gjøre en innsats for å få fatt i og beholde de kandidatene man ønsker.
Prinsippet om likestilling er overordnet rekrutteringsstrategiene i brann- og redningstjenesten. Brann- og redningstjenesten må være villig til å se seg selv i et større perspektiv og ta det samme ansvaret for gjøre brann- og redningstjenesten til en attraktiv arbeidsplass for flere og tilrettelegge for at kvinner med kvalifikasjoner og interesse søker seg dit.
COMMENTS