Det var på mange måter en helt vanlig julidag hjemme på gården hos Vigdis og Svein Åsaunet på Bindalseidet helt sør på Helgelandskysten. Med 50 dyr i fjøset og en grasavling som snart skulle høstes, var det mer enn nok å henge fingrene i.
– Alt var som vanlig bortsett fra at jeg hadde fått noen smerter i armene som plaget meg en del. Jeg hadde derfor bestemt meg for å ta en tur til legen for å få skikk på det før onna startet for alvor. Mer husker jeg ikke fra den dagen og fra dagene som fulgte, sier den sindige gårdbrukeren, og overlater til kona å fortelle hva som skjedde.
– Svein hadde fått time hos legen som holder til i kommunesenteret Terråk, en biltur på knappe fire mil herfra. Han var ikke helt i slaget og ba derfor meg kjøre. Akkurat det er vi veldig glade for i dag, sier hun og smiler til mannen.
Hjertestans i tunnel
– Vi hadde kjørt noen kilometer og var inne i den 600 meter lange Hestnes tunnel i Lysfjord da jeg hørte noen merkelige lyder fra Svein. Da jeg kikket til side så jeg at hodet hans hadde falt framover og jeg skjønte med en gang at noe var alvorlig galt, forteller hun.
Midt inne i fjellet og uten telefon bestemte Vigdis seg for å kjøre videre og se om hun fant folk som kunne hjelpe henne med å varsle 113.
– Jeg kjørte med en hånd på rattet. Med den andre holdt jeg hodet til Svein og ga han med jevne mellomrom harde slag i brystet. Jeg prøvde etter beste evne å beholde fatningen og tenke rasjonelt, men jeg handlet vel mer eller mindre på impuls, sier hun.
Etter å ha kjørt en knapp kilometer samtidig som hun forsøkte å holde luftveiene åpne på ektemannen, kom hun fram til bebyggelsen i Lysfjord. Til alt hell var det folk hjemme.
– De trodde det var posten som kom og fikk litt av et sjokk da de kom ut og fikk se oss. Men de summet seg fort, fikk varslet AMK i Namsos og satte i gang med hjerte-lungeredning. Vi er dem stor takk skyldig, sier Vigdis og Svein.
Førstehjelperne alarmert
Dermed gikk alarmen; ambulansen som er stasjonert på Terråk ble varslet, luftambulansen i Brønnøysund fikk beskjed om å sette kursen mot Bindal og brannmannskapene på Bindalseidet fikk sin første «førstehjelperalarm».
– Vi slapp det vi hadde i hendene, kjørte til brannstasjonen og hentet hjertestarter og oksygen og kjørte til Lysfjorden. På veien utover fikk vi informasjon om hva som hadde skjedd og var forberedt på det som møtte oss. Vi kunne derfor gå rett på hjerte-lungeredningen, samtidig som vi koblet opp hjertestarteren, forteller Terje Bøkestad og Jim Aarmo.
To ganger ga brannmannskapene Sveins hjerte elektriske støt.
– Det var en utrolig følelse å oppdage at hjertet hans hadde begynt å slå igjen, at vi kunne kjenne puls. Da ambulansen og senere luftambulansen kom fram, pustet Svein selv. Vår jobb var gjort, nå var det bare å vente i spenning, sier førstehjelperne.
Innoperert hjertestarter
Svein ble fløyet til St. Olavs Hospital i Trondheim. Der fikk han intensiv behandling og det ble konstatert at han hadde hatt et såkalt ventrikkelflimmer, en tilstand der hjertet står og vibrerer uten å pumpe blod rundt i kroppen. Han har nå fått operert inn en hjertestarter som overvåker hjertet og som gir elektriske støt dersom det igjen skulle begynne å flimre.
– Etter hvert fikk vi stadig mer positive nyheter fra Trondheim. Svein var i ferd med å komme til hektene og alt tydet på at det ville gå bra. Etter hvert skjønte vi at vi hadde vært med å redde livet til en god kompis og sambygding. En ubeskrivelig god følelse, sier Bøkestad og Aarmo, som skynder seg å legge til at det var mange som skal ha honnør for at dette ble en gladhistorie.
Vigdis sin snarrådighet, folkene som satte i gang med hjerte-lungeredning og helsepersonellets innsats – alt fungerte perfekt.
Utrolig heldig
– Jeg husker absolutt ingen ting fra disse julidagene, men jeg har skjønt at det var dramatisk og at jeg har vært utrolig heldig. Det er mange å takke for at jeg fikk se Bindalseidet igjen, smiler Svein. Ikke minst er jeg utrolig takknemlig for at Stiftelsen Norsk Luftambulanse valgte å etablere en førstehjelperberedskap i bygda. Det skaper trygghet og i mitt tilfelle – redder liv, sier han.
– Dette er en flott historie og en oppmuntring til oss for å jobbe videre, kvitterer generalsekretær Åslaug Haga i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
– Skal vi lykkes med oppdraget vårt som er å redde liv, er det viktig at pasienten blir tatt hånd om før luftambulansen rekker fram. Det være seg av lekfolk som kan førstehjelp, en godt fungerende ambulansetjeneste og en god lokal legeberedskap. For å styrke kjeden som redder liv ytterligere, har vi valgt å satse på prosjektet «Mens du venter på ambulansen» og utdanne førstehjelpere som kan supplere den lokale beredskapen og som kan gjøre en innsats når ambulanse og lege er langt unna. Dette er mannskaper som virkelig kan gjøre en forskjell når minuttene teller. Svein Åsaunet er et levende bevis på at det fungerer, slår Åslaug Haga fast.
– Etablerer et sikkerhetsnett
– Ved å utdanne førstehjelpere i kommunene etablerer vi et sikkerhetsnett som kan utgjøre forskjellen på liv og død, sier leder for region og produksjon Lilly Ann Elvestad i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
To år er gått siden oppstarten av pilotprosjektet «Mens du venter på ambulansen» i seks kommuner i Troms. I sommer ble førstehjelpere i sju kommuner i Midt-Norge satt i beredskap og i høst kom ordningen på plass i et område i Hordaland og Sogn og Fjordane.
Reddet liv
– Vi har tatt utgangspunkt i den lokale brann- og redningsberedskapen og gitt mannskapene en utvidet opplæring i førstehjelp. I tillegg til god trening har vi utstyrt dem med blant annet hjertestarter, oksygen og en del annet materiell. Førstehjelperne er tilknyttet de lokale brannstasjonene, i noen kommuner supplert med sykepleiere. Ressursen disponeres av alarmsentralen 113 og/eller legevakten. De blir sendt ut for å yte livreddende førstehjelp og tilsyn mens pasienten venter på ambulanse og lege, forklarer Elvestad.
Hun er ikke i tvil om at dette er en styrking av den lokale akuttberedskapen.
– Totalt har det vært nærmere 200 utrykninger og vi kan slå fast at mannskapene har reddet flere liv. I tillegg har mange pasienter fått god hjelp på grunn av innsatsen til førstehjelperne.
Trapper opp
Det er bakgrunnen for at Stiftelsen Norsk Luftambulanse nå vil trappe opp arbeidet med å få på plass denne beredskapen rundt om i landet.
– Vi samarbeider tett med de ulike helseforetakene og AMK-sentralene i utvelgelsen av områder der vi bør få på plass førstehjelpsgrupper. Ut fra en prioritert liste vil vi intensivere arbeidet med å utdanne mannskaper og målet er at vi i løpet av 2013 skal ha over 500 førstehjelpere i beredskap.
Ikke helsepersonell
Elvestad mener det er viktig å understreke at dette er en ordning som kommer i tillegg til den allerede etablerte beredskapen.
– Dette er ikke helsepersonell, men førstehjelpere som kan gi livsviktig hjelp i påvente av at helseressursene skal komme fram. Det er entusiaster som står i beredskap for å hjelpe andre og for å skape trygghet i hjembygda si, sier hun.
COMMENTS