Rapport om skogbrannberedskapen

Styrking på flere felter

Utvalget ble ledet av fylkesmann Sigbjørn Johnsen og hadde representanter fra Meteorologisk Institutt, Sivilforsvar, Politidirektoratet, Heimevernstaben, DSB, Fylkesmannen i Telemark, Norges Skogeierforbund og Skogbrand Forsikringsselskap. Fra brannvesenet side deltok brannsjef Helge Eidsnes fra Bergen. 

Gruppens mandat var å gjennomgå og beskrive følgende:
– Relevante erfaringer etter skogbranner, spesielt fra brannvesenet og sivilforsvaret. Særlig vekt skulle legges på skogbrannen i Froland.
– Fylkesmannens samordningsrolle ved skog- og lyngbranner og statlige forsterkningsressurser i form av skogbrannhelikopteret, Sivilforsvaret og Forsvaret. 
– Fremme forslag til tiltak for forbedring av skogbrannberedskapen, herunder eventuelle forslag til regelverksendringer og økonomisk/administrative konsekvenser.

I sitt arbeid har arbeidsgruppen lagt til grunn følgende hovedprinsipper for skogbrannberedskap:
1. Skog- og utmarksbranner skal unngås.
2. Små branner skal slokkes før de blir store.
3. Store branner skal håndteres effektivt og sikkert.

Skog- og utmarksbranner skal unngås – det forebyggende arbeidet.
Det forebyggende arbeidet vil alltid være det viktigste, heter det i rapporten. Frolandsbrannen antas å ha oppstått som følge av gnister fra skogsmaskin. Dette reiser spørsmålet om det skal tas ekstra og spesielle forhåndsregler ved arbeid forbundet med stor antenningsfare og år skogbrannfaren er stor.

Arbeidsgruppen anbefaler:

• At det gjennomføres en overordnet drøfting for å komme frem til en dimensjonerende strategi for slokking av skog- og utmarksbranner.
• Det er en grunnleggende utfordring med mange små kommuner og deres begrensede muligheter og evne til å håndtere store hendelser.

Arbeidsgruppen mener at kommunene i større grad må inngå forpliktende avtaler med nabokommuner og ha en struktur på plass for å kunne håndtere større hendelser.

• Arbeidsgruppen understreker at det er kommunene og brannvesnene som har ansvaret for å være beredt til å kunne håndtere alle skogbranner. Derfor må alle kommuner med risiko for brann i skog sørge for å etterleve regelverket, gjennom å påse at de er forberedt på å håndtere skogbranner.
• En systematisk bruk av ROS-analyser, vil utgjøre et bedre grunnlag for kommunens plan- og styringsverk og dermed kommunens beredskap. Fylkesmannens arbeid med tilsyn og oppfølging av kommunenes beredskapsarbeid styrkes.
• Brannvesen bør som en naturlig del av sin beredskapsplanlegging knytte kontakter og avtaler med frivillige organisasjoner som kan bistå under skogbrannslokking.
• Fortsatt bruk av flyovervåking.
• Utredning knyttet til økonomisk ordninger gjennomføres. Arbeidsgruppen viser til at det i Sverige har vært gjennomført en utredning vedrørende kommunens kostnader i forbindelse med naturutløste hendelser.

Små branner skal slokkes før de blir store
Arbeidsgruppen ser viktigheten av å respondere raskt og med større ressurser. Dette tilsier en større bruk av ressurser i en tidlig fase enn brannens alvorlighetsgrad normalt tilsier.

Arbeidsgruppen anbefaler:

• At Meteorologisk Institutt gis midler til å videreutvikle skogbrannfareindeksen.
• At skogbrannfareindeksen blir benyttet som et virkemiddel for et varslings- og rapporteringsregime ved forhøyet skogbrannfare.
• At DSB gjennomgår skogbrannhelikopterberedskapen og vurderer et system for opptrapping i perioder med særlig stor skogbrannfare. Likeledes bør behov for en tidligere innsetting av helikopter vurderes når skogbrannfareindeksen er høy.
• At ordningen med skogbrannreserven beholdes. Skogbrannreserven bør revitaliseres som en lokal beredskapsstyrke med kort responstid. 
• At DSB gjennomgår og vurderer tiltak for en robust kommunikasjon med skogbrannhelikopter.

Store branner skal håndteres effektivt og sikkert
Ved store branner er det viktig at brannvesenet har en struktur for ledelse og administrasjon av store mannskaps- og ressursapparat som er tilpasset situasjonen. 

Arbeidsgruppen anbefaler:

• En implementering av enhetlig innsatsledelse vil gi en hensiktsmessig organisering av brannvesenet for håndtering av større hendelser.
• Det settes opp regionale kurs i skogbrannslokking i regi av Norges Brannskole.
• Nasjonale støtteteam opprettes som fast lederstøtteordning som et tilbud til brannledelsen.
• Det foretas en gjennomgang av skogbrannutrustningen til Sivilforsvaret, i første rekke pumpe- og slangemateriell. Sivilforsvarsmannskapene gis tilfredsstillende beskyttelse for å kunne operere i en skogbrann. Sivilforsvaret behov for IKT og samband vurderes og ses opp i mot en implementering av enhetlig innsatsledelse for å sikre helhetlige løsninger.
• DSB forebereder ivaretakelse av luftkontrollstøtte og logistikk.
• DSB utarbeider maler for rapportering etter store skogbranner for å fremme beredskapsutvikling og erfaringslæring.

Erfaringer fra Frolandsbrannen
Arbeidsgruppen har gjennomgått skogbrannen i Froland i sommer. I sin rapport skriver de at Frolandsbrannen er et eksempel på viktigheten av å erkjenne og forstå potensialet i skogbrannfaren og brannutviklingen i en tidlig fase og dimensjonere tiltakene deretter. Med en slik forståelse kunne etterslokkingsarbeidet, etter arbeidsgruppens mening, vært organisert og gjennomført på en slik måte at brannen ikke ble gitt anledning til å blusse opp igjen den andre dagen. Brannen ble ansett for å være under kontroll dag èn og innsatsmannskaper ble dimittert påfølgende dag.

Det er blitt hevdet at innsats fra skogbrannhelikopteret på dag èn kunne ha begrenset omfanget av brannen. Arbeidsgruppen påpeker at bruk av større ressurser i form av slokkemannskap, skogbrannreserve og tilgjengelig utstyr i en tidlig fase vil kunne begrense omfanget av en skogbrann. Etter gruppens mening var det manglende etterslokkingsarbeid i kombinasjon med generelt høy skogbrannfare og kraftig vind som sterkt bidro til at brannen fikk anledning til å blusse opp igjen. Arbeidsgruppen antar at tilsvarende hendelsesforløp fort kunne ha forekommet i flere skogbrannutsatte kommuner og at Froland kommune i så måte ikke er unik.

Totalt brant ca. 27.000 mål hvorav 19.000 mål var produktiv skog. Brannen varte fra 9. til 22. juli. På det meste var 160 mann og 15 helikopter involvert i slokkearbeidet. Utgifter til skogbrannhelikopter, Sivilforsvaret og Forsvaret ble anslått til 22,2 millioner kroner. Dette ble dekket inn av Regjeringen.