Dårlig brannsikkerhet i mange boligblokker

HomeForebyggende

Dårlig brannsikkerhet i mange boligblokker

Overalt i landet finnes eldre boligblokker med kun en rømningsvei og hvor rømningsvei nr. 2 er tenkt skal ivaretas av brannvesenets høydemateriell. Det er utvilsomt en omdiskutert løsning. Vestfold interkommunale brannvesen (VIB) begynte for over ett år siden å sette problematikken på dagsorden. Saken har fått større oppmerksomhet etter at en person omkom i en eldre boligblokk i høst.

Fokuserer på eieransvaret

VIB ivaretar beredskap for kommunene Tjøme, Nøtterøy, Horten, Tønsberg, Re og deler av Andebu. I forbindelse med utvidelse av VIB med Holmestrand kommune var det nødvendig å vurdere om det var mulig å plassere en ny, felles brannstasjon på Kopstad mellom Horten og Holmestrand. Det ble gjennomført en ROS-analyse for å vurdere faktiske forhold i brannvernregionen opp mot krav i Dimensjoneringsforskriften.

I arbeidet med å kartlegge faktiske forhold var det nødvendig å kartlegge bygninger hvor brannvesenets høydemateriell skulle ivareta rømningsvei nr. 2. Det ble sendt brev til alle kommuner med forespørsel om hvilke slike bygninger som var registrert i byggesak. Ingen kommuner hadde registrert slike bygninger. Imidlertid var det kjent i brannvesenet at slike bygninger fantes. Blant annet var 87 slike bygninger grunnlag for innkjøp av ny lift på nittitallet i Horten. Tilrettelegging for brannvesenets høydemateriell ved disse bygningene ble ikke kartlagt den gangen.
– Siden dette ikke dreide seg om registrerte §13 tilsynsobjekter bestemte vi oss for å gjennomføre en grovkartlegging/objektsyn med fokus på tilrettelegging for brannvesenets høydemateriell. Et eget skjema til internt bruk ble utarbeidet for at kartleggingen skulle bli enhetlig, sier brannsjef Per Olav Pettersen og branningeniør Einar Flogeland.

Atkomst, oppstillingsplasser, rømning via balkong/vindu samt trapperommets rømningsbredde ble vurdert for alle boligblokker med mer enn 2 etasjer i brannvernregionen samt Holmestrand kommune. Totalt ble over 100 boligblokker vurdert med samlet ca. 1500 leiligheter. Grovkartleggingen var nedslående. De fleste bygninger manglet atkomstveier/oppstillingsplasser og tilrettelagt rømningsvei nr 2.
Det ble besluttet å kontakte kommunen i første omgang for å informere om resultatet av grovkartleggingen også fordi eierforholdet måtte avklares. Møte ble avholdt og kommunene tok informasjonen om bygningene til orientering. Det viste seg at eiere av disse bygningene var borettslag.

Ønsker i høydemateriell som rømningsvei nr. 2
– Vi besluttet at rette kontaktpunkt var forvalteren av disse borettslagene. Dette gjaldt Tønsberg og Nøtterøy boligbyggelag (TNBBL), Horten boligbyggelag (HBBL) og Holmestrand boligbyggelag (HOBBL). Vi fikk til møte med boligbyggelagene hvor vi påpekte at dette ikke var å regne som et tilsyn, men hvor vi fokuserte på det eieransvaret borettslagene ved styret har, og at vi ønsket informasjon om hvordan sikkerheten var ivaretatt i det enkelte borettslag. Det er viktig å påpeke at vi ikke krever dokumentasjon. Vi møtte noe skepsis i begynnelsen, men alle forvaltere har nå kontaktet kvalifisert brannteknisk rådgivningsfirma. Samtidig ga vi innspill til forvalter om at de burde vurdere beboernes evne til å rømme selv. I tillegg la vi føringer for at det enkelte borettslag måtte søke om tillatelse til å benytte brannvesenets høyderedskap for å ivareta rømningsvei nr. 2. VIB vil at bygningene selv skal ivareta tilfredsstillende sikkerhet for beboerne. På generelt grunnlag ønsker VIB ikke at rømningsvei nr. 2 skal gå via vårt høydemateriell, sier brannsjefen.

Kompenserende løsninger
– Forvalter har avholdt informasjonsmøter med oss med brannteknisk rådgiver til stede. Så langt er det lagt frem flere forslag til løsninger. Vi blander oss ikke inn i de tekniske og organisatoriske løsninger som rådgiver kommer med. Det er eiers ansvar at sikkerheten er ivaretatt og når det benyttes et kvalifisert firma for å vurdere tiltak, vil vi ta dette til orientering. Løsninger, som er lagt frem av to uavhengige branntekniske rådgivningsfirmaer, er tilnærmet de samme. I hovedtrekk velges det kompenserende løsninger med brannvarslingsanlegg for tidlig varsling, sikring av branncellebegrensende funksjon med utskifting/vurdering av brannklassifiserte dører med selvlukker og organisatoriske tiltak, sier branningeniør Einar Flogeland.

Stadig flere eldre
Med stadig flere eldre hjemmeboende som krever assistert rømning, blir behovet for sikkerhet i hjemmet enda større. 
– Vi ser at mange av boligblokkene opprinnelig var bebodd av barnefamilier og yngre mennesker. I dag er de samme blokkene bebodd av eldre mennesker og noen av blokkene er nærmest å regne som sykehjem. Det krever at sikkerheten oppgraderes i forhold til risikoene ved brann. Vi tror at et fokus på eieransvaret vil være med på å redusere antall eldre som dør i branner. Mange av disse bor i leiligheter, som er eid av kommuner eller borettslag, og som dermed har et ansvar, sier brannsjefen.

VIB tror at dette ikke er noe enkeltstående fenomen i deres brannvernregion. Dette er et landsomfattende problem. Ønsket til Vestfold interkommunale brannvesen er at Norsk Boligbyggelag forstår alvoret og legger føringer for sine boligbyggelag om at de må oppgradere sikkerheten. 
– Vi har registrert at en del forvaltere og borettslag er skeptiske fordi de er redd for kostnadene. Det enkleste er om en landsomfattende organisasjon som Norsk Boligbyggelag forstår alvoret. Da vil brannvesen rundt om i landet slippe den store jobben det betyr å kontakte en mengde borettslag. Imidlertid er det hensiktsmessig at brannvesenet krever informasjon om hvordan sikkerheten er ivaretatt.

Men VIB har også et ris bak speilet hvis de ikke forstår alvoret og sitt ansvar.
– Vi vil melde opp objektene som tilsynsobjekt gjennom enkeltvedtak hvis de ikke tar sitt ansvar på alvor. Denne muligheten har vært i lovverket lenge, men vi har ikke vært flinke nok til å bruke dette. Det er nok en kjensgjerning at norske brannvesen jevnt over ikke har brukt muligheten til å utstede enkeltvedtak i noen særlig grad, sier brannsjef Pettersen.
De tiltak som nå velges er søknadspliktige og blir en forutsetning for bygningene og vil ligge som dokumentasjon i byggesakspapirene. 
– Dette gjør at det blir enklere for alle parter å forholde seg til tiltakene. Og så er det et viktig poeng at brannvesenet ikke fortsatt skal ha en urealistisk rolle gjennom å ha lift som skal ivareta rømningsvei nr. 2 for boligbygninger med mer enn 2 etasjer.

Satt krav til vannforsyning
Vannforsyning har også vært et tema i VIB i forbindelse med utarbeidelse av ROS-analysen. Her tok man et utradisjonelt utgangspunkt ved at brannvesenet som bruker stiller krav til kommunene om hva brannvesenet forventet av kapasitet i forhold til lovverket.
– Vi startet med å spørre kommunene om det var områder hvor det var dokumentert at brannvesenet skal stille med tankbil på grunn av manglende slokkevannskapasitet. Svaret her var nei fra alle kommunene. VIB kjenner imidlertid til at slokkevannskapasiteten varerier sterkt i de enkelte områder og kommuner. Vi plukket ut områder hvor vi ba kommunene om å dokumentere at de kan levere nok vann, det vil si 20 liter/sekund og 50 liter/sekund. Ingen kommuner hadde fullstendig oversikt i sitt område. For det meste hadde kommunene problemer med å tilfredsstille kravet til 50 liter/sekund, sier branningeniør Einar Flogeland.

I likhet med problematikken rundt sikkerhet i boligblokkene, var det et hovedpoeng også her å få eierne – kommunene – til å forstå sitt ansvar. 
– Det viste seg at kommunene ikke hadde gjennomført risikoanalyser eller at de var av eldre dato. Vi påstår at kravet til slokkevannsforsyning er dimensjonerende for ledningsnettet og dette har vi fått gehør for. Kommunene har gode verktøy gjennom GAB-registeret til å finne hva som kreves i de ulike områder og bygninger. VIB vil spesielt fremheve Nøtterøy kommune for å ha tatt tak i problematikken. De har utarbeidet ROS-analyse for sin kommune på en tilfredsstillende måte. VIB har deltatt i dette arbeidet og er nevnt i deres hovedplan for vannforsyning med tilhørende handlingsplan, som vil løse problemene på kort og lang sikt. For oss i brannvesenet er dette det viktigste – nemlig at de selv tar tak i problemet – så må vi avfinne oss med at det vil ta noe tid å oppgradere vannforsyningen. De har også lagt inn rutiner i saksbehandling for nye reguleringsplaner og utbygging i eksisterende områder hvor brannvesenet skal kontaktes for en uttalelse.

På denne måten vil også nye bygninger og områder ivaretas. På sikt tror vi kommunene vil spare penger og brannvesenet unngår problemer, sier branningeniør Flogeland.
VIB erfarer at brannvesenets krav har blitt positivt mottatt i kommunene og de er enige om at brannvesenet har en viktig rolle å spille som katalysatorer for samarbeid. 
– Når kommunene har et så ulikt utgangspunkt ser vi at det kan være hensiktsmessig å koble disse sammen, sier branningeniør Flogeland.
– Som et selvstendig interkommunalt selskap er det nok enklere å stille krav til kommunene enn hva det er for et kommunalt brannvesen. Det gir oss en posisjon som er verdifull i slike saker, sier brannsjefen.

Older Post

COMMENTS