Den første meldingen, som gikk parallelt til Nesodden og Søndre Follo brannvesen, sa at en lastebåt hadde gått på grunn ved Fagerstrand. Litt senere fikk man beskjed om at det var et 97 meter langt skip. Klokka var da ca. 07.22 onsdag 19. november.
Første redningsenheter på stedet var Redningsskøyta og Sea King-Helikopter fra Rygge. Evakuering av mannskapene skjedde noe senere til båten Gyltingen. Alt foregikk uten dramatikk.
Ved brannvesenets fremkomst lå Crete Cement fortsatt på rett kjøl. Overbefal i Nesodden, Ingar Rusten rekvirerte straks pumper for å holde skipet oppe. Brannbåter fra Drøbak, Nesodden og Oslo kom raskt til stede. Det gjorde også stor slepebåt som la seg inntil skipet for å forhindre at det kantret. Totalt fire pumper ble satt inn etter kort tid med en samlet kapasitet på 4 – 5000 liter i minuttet.
– Jeg rådførte meg under tiden med redningsmann på helikopteret og utrykningsleder fra Frogn. Da de så at nivået i tankene økte raskt, gikk vi fra borde, mens to slepebåter trykket skipet mot land. Da det etter en stund så ut til å være stabilt gikk vi om bord igjen med flere pumper og vi fikk om bord skipper for å gi råd om hvor vi skulle lense. Men vannet fortsatte å stige og skipet begynte å krenge. Da Redningsskøyta ga beskjed om å evakuere, gikk vi fra borde. Da trodde vi at skipet ville rulle rundt.
Imens hadde personell fra Statoil på Fagerstrand lagt ut lenser rundt skipet. Litt senere kom Oslo brann- og redningsetat med store lenser.
– Vi har hatt mange oppdrag med å lense båter, men man blir litt overrasket når man får beskjed om at det er et 97 meter langt skip. Utfordringen her var at vi ikke er trent på å gå om bord i et så stort skip for å berge det og vi hadde en stund ingen andre å støtte oss på der ute. Men vi fikk etter hvert bistand og gjorde det som var mulig selv om det viste seg umulig å berge skipet. Ett problem var at det ikke fantes radiodekning på stedet. Det løste vi ved å ha en fremskutt 110-enhet fra Alarmsentral Brann Øst som Hans Erik Andersen betjente. Det gjorde at kommunikasjonen ble god og enkelt for oss å forholde seg til, sier Ingar Rusten.
Mye lærdom
Oslo brann- og redningsetat overtok for to år siden ansvar for aksjonsledelse og sekretariatsfunksjon for IUA Indre Oslofjord. Etter overtagelsen har man etablert modell for aksjonsledelse som samsvarer med EIS-modellen og satt fokus på bedre utstyr og opplæring av lagledere til strandsoneberedskap. Forliset til Crete Cement er den første hendelsen hvor IUA Indre Oslofjord har fått satt aksjonsledelse. Hvilke erfaringer har man så gjort i denne aksjonen? Brannsjef Jon Myroldhaug ledet aksjonen i de tre ukene den varte.
– Indre Oslofjord-området er spesielt på den måten at det er små avstander og ved hendelser kommer mye ressurser raskt til stedet. I dette tilfellet var redningsinnsatsen over raskt, men nesten samtidig startet IUA-aksjonen og både lokale brannvesen, vertsbrannvesen og Kystverket raskt var på plass. Utfordringen her var at det var kort tid for å få ting på plass og bygge opp kommunikasjon.
Overgangene mellom aksjonene er viktig å være klar på.
– Politiet har sitt ansvar ved redningsinnsatser mens IUA overtar ansvaret ved oljevernaksjoner. Når vi samtidig raskt får Kystverket og Kystvakten på plass, så må man være klar på overdragelse av ansvar og fordeling av oppgaver. Her fikk Kystvakta K/V Nornen On-Sea-Coordinator-ansvaret. Kystverket tok selv funksjon som skadestedsleder sjø mens IUA tok funksjon som skadestedsleder land. Det er viktig å være tydelig på opprettelse av disse funksjonene. En slik fordeling av ansvar vil være naturlig de fleste steder hvor Kystverket er raskt på plass.
Dokumentasjon viktig
Aksjonsledelsen i IUA Indre Oslofjord består av brannsjefene Jon Myroldhaug fra Oslo, Anne Hjort fra Asker og Bærum og Dag Christian Holte fra Nordre Follo samt havnekaptein i Oslo og representanter fra havnepolitiet og Fylkesmannens miljøvernavdeling. I tillegg kommer personell til å ivareta funksjoner med informasjon og HMS. Ledelsen er organisert etter prinsippet i Enhetlig Innsatsledelse (EIS).
– Denne modellen fungerte bra. Kystverket har riktignok en annen organisering, men det er praktisk lite som skiller disse. Den største forskjellen ligger i planseksjonen som er sentral i EIS-modellen.
Forliset medførte lite påslag av olje, men arbeidet med tømming av olje fra skipet og bergning medførte at aksjonsledelsen var i gang hele tiden.
– Vi ser at planseksjonen har en meget viktig jobb å gjøre spesielt hvis det blir store påslag av olje. Da trenger man gode hjelpemidler for å planlegge lengre innsatser. Så viste selv denne lille aksjonen at det ligger en stor jobb i ressursoversikten. Her skal vi ikke bare ha et HMS-opplegg som fungerer i forhold til mannskapene, men også en detaljert oversikt over akkurat hvem som var på skadestedet til hvilket tidspunkt og et opplegg for avløsning, mat m.m. Vår erfaring er at dette vil kreve store ressurser både i stab og i felt og de som skal jobbe med dette må ha kunnskap om både egnet utstyr og om datahjelpemiddel. Et eksempel er å kunne bruke regneark for å stipulere utgifter til blant annet lønn. Kystverket krever veldig detaljerte oversikter over antatt overtid med beregninger helt ned til lønnstrinn og overtidssats for den enkelte.
Gode datatekniske hjelpemidler vil ifølge Myroldhaug være en forutsetning for et godt resultat.
– Vi vil nå lage ferdige maler for både aksjonsplan, situasjonsrapporter, regneark for ressurser/utgifter og et forberedt HMS-opplegg som gjør at vi raskt kan lage en HMS-håndbok som er tilpasset aksjonen. Men vår internettbaserte loggføring fungerte bra. En logg er viktig og man kan ikke basere seg på 110-sentralen, derfor fungerte denne løsningen bra ved at alle involverte i ledelsen kunne loggføre selv og få oversikt.
Utstyrsmessig ble det ikke de store utfordringene.
– Innsatsen viste at vi trenger godt førsteinnsatsutstyr. Her var vi raskt på stedet med både mindre lenser og Boom Bag. Vi ser imidlertid at behovet for utstyr til strandsoneberedskap kan bli veldig stort ved mange påslag.
Samarbeidet med statlige og lokale ressurser
Skipet havnet fysisk akkurat på grensen mellom Nesodden og Frogn kommuner. I bukta ligger en mengde hytter. Det skulle vise seg å være et rart sammentreff at den hytta som ligger rett innenfor skipet, tilhører et av Oslo brann- og redningsetats feriehjem. Med fem meter til vannkanten og 50 meter til skipet ble denne ble brukt som KO for SKL land. Denne funksjonen ble betjent av Nesodden og Søndre Follo brannvesen.
– Samarbeidet både med Kystverket og lokale brannvesen har vært godt hele tida. Kystverket er profesjonelle og har godt innarbeidede rutiner. De var tungt inne med ressurser tidlig og gjorde en fordeling mellom ansvar på land og sjø som var veldig grei. Vi har sendt situasjonsrapporter til Kystverket og de har utarbeidet aksjonsordrer som vi har fulgt. I forhold til kommunene skal vi huske at kommunen fortsatt er lokal forurensningsmyndighet, dette ansvaret skal ikke IUA ta fra dem og kommunene må være tett med i prosessene.
– En god lærdom er at stabsmøter kan gjennomføres i form av telefonkonferanser. Vi hadde ti slike stabsmøter over telefon og dette fungerte helt perfekt. Dette bør kunne gjøres også ved andre aksjoner med mange involverte parter.
Det har tidligere vært hevdet fra enkelte at Norge har for mange IUA-regioner. Med relativt få hendelser kan det være vanskelig å ha gode systemer og kompetanse i alle de 34 regionene. Viser denne aksjonen behovet for færre regioner og viser erfaringene behov for mer eller andre ressurser i aksjonsledelsen?
– 34 IUA-regioner er helt klart mange nok, men Norge er et langstrakt land og innsatser med store oljesøl vil kreve gode lokalkunnskaper for å få et best mulig resultat. Men kompetansemessig er det viktig å innhente erfaringer fra de hendelsene som har vært for å være godt forberedt.
– Med hensyn til ressurser i aksjonsledelsen ser vi at behovet for informasjon ved oljesøl i indre Oslofjord fort kan bli veldig stort. Området er tungt befolket med mye hytter og friluftsområder og store oljesøl vil bety et stort trykk som vi må være forberedt på å håndtere. I slike tilfeller må vi ha personell ute i felten som kan informere om hvilke prioriteringer og tiltak som gjøres.
Myroldhaug er godt fornøyd med innsatsen og lærdommen.
– Planverket og samarbeidet har fungert godt og det praktiske arbeidet har vært bra. Lærdommen fra denne innsatsen har vært veldig god og vi merker at vi er mye bedre forberedt etter å ha gjennomført en aksjon, avslutter brannsjef Myroldhaug
COMMENTS