Fakta
• Sivil status: Gift med Ellen, 3 barn
• Født: 28. desember.1964
• Arbeidsgiver: DSB/Norges brannskole
Fra tid til annen dukker det opp nye navn i forbindelse med ulike funksjoner i brannmiljøet og med Karl Erik Arnesen har vi fått nok en energisk pådriver inn i våre rekker. Arnesen, som har militær bakgrunn, begynte på Norges Brannskole 1. desember 2005 og fant seg fort meget godt til rette. Med mange år bak seg i Forsvaret var det selvfølgelig med en viss spenning han trådte inn i et nytt miljø. Arnesen gikk inn i miljøet med et åpent sinn og ble meget positivt overrasket over kompetansen i miljøet, men først og fremst imponert over ”mennesketypene” i norske brannvesen.
Fra Forsvaret
Arnesen har 21 og et halvt år bak seg fra Forsvaret med utdannelse fra Befalsskole, Hærens Krigsskole, Stabsskole I samt to årig høgskole i Harstad og Tromsø med organisasjon/ledelse og økonomi.
Arnesen har innehatt mange ulike stillinger i Forsvaret som: troppssjef, personelloffiser, klassesjef, skolesjef ved befalsskole, stabsoffiser taktikk ved Hærens Kampskole, stabsoffiser ved Forsvarssjefens krise- og situasjonssenter, operasjonsoffiser ved alliert treningssenter, for å nevne noen
”Sivile” interesser
Arnesen sier selv at han er altetende hva angår sport. Han har drevet aktiv idrett innen fotball og badminton spesielt i nærmere 30 år. Nå er det trim med golf, fotball og ski som gjelder. Han er også fotballtrener for et fotballag med 8-åringer. I tillegg har alltid friluftsliv med jakt og fiske vært en del av Arnesens liv.
Hva er og har vært dine største utfordringer i yrkeslivet?
– Uten tvil oppdraget jeg hadde som skolesjef, å legge ned Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge i 2003. Det å motivere 30 kolleger og venner til å legge ned deres egne arbeidsplasser, samtidig som vi også skulle utdanne kompetente sersjanter til avdelinger i Hæren, var en stor utfordring. Vi lyktes å gjøre det med stil på en forbilledlig måte.
Hvorfor søkte du jobb på brannskolen i utgangspunktet?
– Det er i utgangspunktet litt tilfeldig. Jeg hadde pendlet til jobb i forsvarsstaben i Oslo i to år og var begynt å bli lei denne tilstanden. Valget sto da mellom å flytte hele familien til Oslo eller å søke ny jobb. Pendelen falt ned på siste alternativ. I samme tidsrom utlyste Norges brannskole en stilling som rådgiver innen ledelse. Utlysningsteksten sammenfalt i stor grad med min kompetanse og erfaring fra Forsvaret. Resten er historie. Det var et vanskelig valg i seg selv å forlate Forsvaret som hadde vært en livsstil i over 21 år, men jeg har ikke angret. Brannskolen er en fantastisk arbeidsplass med godt miljø og dyktige og motiverte ansatte som alltid strekker seg langt for å gi elevene god opplæring og et flott opphold ved skolen. Det er således en glede å få være en del av et så positivt miljø.
Hvordan var overgangen fra å jobbe med soldater til å jobbe med brannmenn? Er det likhetstrekk?
– Det er utvilsomt mange likhetstrekk. Begge organisasjoners misjon er å produsere beredskap, og å utdanne operative enheter som skal være i stand til å handle hurtig når en hendelse/situasjon oppstår. Organisasjonene er også ganske like i struktur, med en hierarkisk oppbygning og klare kommandolinjer.
– De to største ulikhetene er selvfølgelig fagområdene som skal dekkes, samt at gjennomsnittelig elevalder ved brannskolen er adskillig høyere enn blant mannskapene ved en utdanningsavdeling i Hæren/Forsvaret.
Hvordan tror du fremtidens utdanning for brannfolk vil se ut?
– På den ene siden både håper og tror jeg at vi vil få mer gjennomgående og kontinuerlig utdanning i fremtiden, slik det går frem av anbefalingen fra prosjektgruppen som DSB nedsatte i 2006. Det vil si en fagskole med to års varighet og med en påbygning innen ledelse for lederstillinger på et gitt nivå. Meg bekjent er det snart bare brannfolk som utdannes etter den ordningen som eksisterer i dag.
– På den andre siden er jeg imponert over den kompetansen brannfolk besitter i dag uten en fagskoleutdanning. Min vurdering av det, er at også mye gjøres bra i dag, både i de enkelte brannvesen og ved Norges brannskole.
– Det er i alle fall viktig at vi er tydelige på hva vi forventer at en utdanningsreform skal gi av økt/forbedret kompetanse, ellers kan vi fort bli skuffet.
Hvilken organisering og arbeidsoppgaver tror du brann og redningstjenesten vil ha i fremtiden?
– Generelt vil jeg si at forventningene og kravene til brann- og redningsmannskaper endres i samme takt som omgivelsene. For eksempel; Hvem trodde, for 150 år siden, at redning i forbindelse med trafikkulykker skulle bli en av hovedoppgavene til brannfolk? Jeg tror kjernen av oppgaver til dagens brann- og redningstjeneste vil være tilnærmet lik slik de er i dag i uoverskuelig fremtid, men samtidig vil det stilles spørsmål, og være en kontinuerlig diskusjon, om det er andre oppgaver i samfunnet som kan, eller bør, ivaretas av brann- og redningsmannskaper.
– Jeg er også av den klare oppfatning av at vi også i fremtiden må ha en hierarkisk organisering med klare linjer for å være i stand til å produsere beredskap og hurtig reaksjonsevne.
Hvordan vil Norges brannskole se ut dersom du fikk gjennomslag for alle dine ideer?
– Jeg mener at ”Brann-Norge” fortjener et kompetanse- og treningsanlegg i ”verdensklasse”. Vi har allerede ”klinket til” mot denne visjonen. Vi vil forhåpentligvis gå i gang med utbygging av trinn I i løpet av kort tid. Trinn I er i hovedsak bygging av nytt hotell, service-, garderobe- og feierfagbygg, samt renovering av eksisterende øvingsfelt.
– Trinn II retter seg i all hovedsak mot utvikling og utbygging av fremtidens øvingsfelt. Dette vil være et øvingsfelt som tilbyr objekter og trenings- og øvingsfasiliteter som gjenspeiler de utfordringer brann- og redningsmannskaper står ovenfor hver dag i Norge.
– Mange vil kanskje hevde at vi bygger vår visjon på et luftslott. Det tror ikke vi. Et slikt anlegg er realistisk og bør være et krav fra alle brann- og redningsmannskaper, og ikke bare fra Norges brannskole. Som en digresjon må nevnes at Forsvaret har store øvings- og treningsfelt hvis etablering har kostet milliarder av kroner. Derfor mener jeg det bør være rom for et kvalitets- og tidsmessig treningsanlegg for brannfolk også. Vi har arealene vi trenger på Fjelldal, vi har utslippstillatelsene som skal til, og vi har en kommune (Tjeldsund kommune) som er et fantastisk vertskap for vår virksomhet.
– Avslutningsvis vil jeg bare nevne at brannskolen ikke vil sitte og vurdere disse behovene alene. Norges brannskole har allerede sendt ut en spørreundersøkelse til store deler av brann-, redning- og forskningsmiljøene (1100 for å være nøyaktig) for å få innspill til prosjektet. I tillegg vil Norges brannskole invitere deler av miljøene til en ”workshop” rundt dette emnet ved en senere anledning.
Skissene under forteller i grove trekk hva vi ser for oss i framtiden.
Hva med samarbeid over landegrensene?
– Vi lever i en langt på vei globalisert verden, med det mener jeg at avstander har blitt ”kortere”, vi har kommunikasjonssystemer som gjør at vi mye enklere kan samhandle på tvers av landegrenser. Dette gjelder også områder som omhandler samfunnssikkerhet. Et resultat av dette er Norges involvering i Samordningsmekanismen gjennom EU, inkludert MiC (Monitorering– og informasjonssenteret i Samordningsmekanismen). Det handler om å dele utgiftene, samtidig som man opprettholder beredskapen og kompetansen. Dette er for øvrig en helt vanlig fordeling av oppgaver og ansvar innen Nato. Kort fortalt er internasjonalt samarbeid kommet for å bli, og det vil bli mer av det. Du har ikke stilt spørsmålet om hva Norges brannskole gjør med det, men jeg regner med at det kommer. Jo, vi har etablert en stilling sammen med Tjeldsund kommune som har ansvaret for et prosjekt vi har kalt internasjonalisering. Vi ønsker å bidra også på dette området.
Hva mener så Arnesens medarbeidere på Brannskolen om den nye direktøren?
– Arnesen medarbeidere på Norges brannskole forlanger å bli trodd når de uttaler seg om sin nye sjef for her sitter superlativene løst. Arnesen er en svært målrettet person med store visjoner sies det og det understrekes samtidig at visjonene ikke er drømmeslott, men faktisk gjennomførbare. ”Vi klinker til” er et uttrykk som Arnesen ynder å bruke og som han etter sine medarbeideres mening også lever etter.
Arnesen har store sosiale antenner og er en type som virkelig bryr seg. Har du et spørsmål, så er du garantert et klart svar.
”Arnesen fatter klare beslutninger, setter også krav til sine medarbeidere, men setter også store krav til seg selv”, er noen av karakteristikkene.
Tidsskriftet ”Brannmannen” ønsker Karl Erik Arnesen og han medarbeidere lykke til videre.
COMMENTS