DØDSBRANNER OG ANDRE BRANNER KREVER HVER SIN VERKTØYKASSE – MEN SAMME RISIKOBASERTE KOMPASS
Regjeringen har forankret en nullvisjon: «Ingen skal omkomme som følge av brann». Det forplikter og krever at vi styrker det målrettede, langsiktige forebyggingsarbeidet samtidig som vi fortsetter å forebygge «alle de andre» brannene.
Tom Erik Galambos,
fung. enhetsleder, Brann- og redningsskolen
TO SPOR – ETT MÅL: LIV OG VERDIER
Meld. St. 16 (2023–2024) tydeliggjør to parallelle ambisjoner: 1. Ingen omkomne i brann og 2. redusere branner som skader verdier, kulturminner og kritiske funksjoner, samtidig som beredskapen videreutvikles. Det betyr at dødsbrannforebygging primært må rette seg mot mennesker og hjem, mens forebygging av andre branner ofte handler om kunnskap, holdninger, systemer og byggverk. Begge sporene må styres av risiko, ikke tradisjon og vane.
DØDSBRANNER: RIKTIG TILTAK TIL RIKTIG PERSON – HJEMME
To uavhengige RISEanalyser viser et stabilt risikobilde over tid: Eldre og aleneboende er overrepresentert i dødsbranner; åpen ild/røyking er den hyppigste utløsende årsaken; kroppsnære branner rammer særlig eldre, ofte i kombinasjon med nedsatt førlighet og/eller psykiske lidelser. Dette fordrer tiltak som tilpasses individ og bolig (varsling, komfyrvakt, tryggere røykepraksis, sensorer, oppfølging via hjemmetjeneste/pårørende).
SP Fire sin rapport: «Rett tiltak på rett sted» underbygger dette: effekt oppnås når tekniske (f.eks. sensorer, komfyrvakt, slokkeutstyr) og organisatoriske tiltak (rutiner, opplæring og samarbeid) kombineres målrettet for den enkelte. Poenget er ikke flest mulige tiltak – men riktige tiltak, på rett sted, til riktig tid.
ANDRE BRANNER: INFORMASJON OG MOTIVASJON MÅ IKKE VIKE – OG TILSYN ER BARE ETT AV FLERE VIRKEMIDLER
For å redusere andre branner (materielle tap, driftsavbrudd, kulturminner) må vi fortsette med informasjon og motivasjon til eiere/brukere, drifte systematisk sikkerhetsarbeid og bruke tilsyn klokt. Forskrift om brannforebygging og DSBs temaveiledning understreker at frekvenskrav ble fjernet nettopp for å gi plass til risikobaserte prioriteringer: Kommunen skal kartlegge–planlegge–gjennomføre–evaluere og bruke det mest treffsikre virkemiddelet for den aktuelle risikoen. Det er viktig å huske at tilsyn kun er ett av mange tiltak! Vi må tørre å veie effektene opp imot hverandre. f.eks. kan målrettede informasjonskampanjer, befaringer, motivasjon/atferdsendring, målrettet teknisk oppgradering etc, være bedre tiltak?
FOKUS PÅ TILTAKENE – IKKE HVEM SOM «EIER» BUDSJETTET
I praksis stopper for mange gode tiltak i en budsjett- eller ansvarsdiskusjon. Tiltakene redder liv; ansvars- og finansieringslinjene må løses i fellesskap. DSBs rapport om samarbeidsmuligheter mellom kommunale tjenesteytere viser at varig bedring hos risikoutsatte krever strukturert tverrfaglig samhandling mellom helse/omsorg, bolig, NAV, rus/psykiatri, fastleger, frivillige og brann – med lav terskel for bekymringsmeldinger og felles oppfølgingsrutiner.
Dette speiles i Meld. St. 16, som vektlegger samhandling og – der det er hensiktsmessig – interkommunale løsninger for krevende oppgaver. Tiltak først – organisering og budsjett deretter er et godt styringsprinsipp for nullvisjonen. Det er også viktig å huske på at brannforebygging ikke er brannvesenets ansvar alene. Det er kommunens!
Dagens totale risikobilde har gjort at kommuner, fylker og regioner har begynt å samarbeide tettere enn før. Det er stadig styrking av beredskapen og stillinger som beredskapskoordinatorer dukker stadig opp for å sørge for at ressursene er samkjørte. Jeg vil utfordre kommuner, fylker og regioner til å opprette en stilling som brannforebyggende koordinator.
MER OG LANGSIKTIG FORSKNING – SÆRLIG PÅ HOLDNINGSENDRING
For å gjøre gode, risikobaserte valg trenger kommunene bedre beslutningsgrunnlag. RISEanalysene gir solid kunnskap om hvem som rammes og hvorfor, men vi mangler langsiktige studier av holdninger og atferd: Hva virker faktisk over 10–25 år? Hvordan følger vi effekten av brannopplæring i barnehage/skole («generasjon Bjørnis») inn i voksenlivet? Både RISE 2005–2014rapporten og stortingsmeldingen peker på behov for videre utvikling av kunnskapsgrunnlaget – her ligger en mulighet for stat–kommunesamarbeid om langsgående holdningsforskning.
TEKNOLOGI OG KI: SKALERBARE VERKTØY I MØTE MED ELDREBØLGEN
Skal vi nå nullvisjonen og samtidig redusere antall branner, må vi ta i bruk velferdsteknologi og datadrevne løsninger (KI) der det gir merverdi:
- I hjemmet: seriekoblede røykvarslere, komfyrvakter, kroppsnære/flammesensorer, trygghetsalarmer integrert med brannvarsling – koblet til oppfølging i hjemmetjenesten. Dette ligger i kjernen av «Trygg hjemme» linjen som DSB løfter frem for risikoutsatte grupper.
- For kommunen: bedre datakvalitet og analyse av hendelser, prediktive modeller for å prioritere oppsøkende arbeid, automatisk sammenstilling av bekymringsmeldinger og risikokart – alt med tydelige rammer for personvern og etikk. Meld. St. 16 peker på at demografi (flere eldre) og teknologiutvikling vil prege brannfeltet – og at kompetanse må utvikles deretter.
Poenget er ikke teknologi for teknologiens skyld, men teknologiske hjelpemidler som forsterker risikobasert forebygging og gjør det mulig å hjelpe flere – med samme ressurser.
FOREBYGGING ER IKKE 100 % – BEREDSKAP MÅ LYKKES NÅR DET GJELDER
Selv med gode tiltak vil branner oppstå. Da må beredskapen være tett koblet på forebyggingen: adresserbar og tilgjengelig bygningsinformasjon, tydelige innsatsplaner, korrekt objektinformasjon i 110sentralen og rutiner for tilbakelæring etter hendelser. St. Meld.16 understreker betydningen av 110sentralene og et robust, lokalt forankret brann og redningsvesen; forebygging og beredskap må derfor planlegges og øves sammen.
KONKLUSJON
Nullvisjonen nås ikke ved å satse ensidig på ett spor. Vi må fortsette å forebygge andre branner gjennom informasjon, motivasjon, tekniske barrierer og risikobaserte tiltak – samtidig som vi forsterker den målrettede innsatsen mot dødsbranner i hjemmet. Vi trenger mer og langsiktig forskning på holdningsendring, og vi må ta i bruk velferdsteknologi og KI der det øker treffsikkerheten. Til slutt: forebygging og beredskap må planlegges og trenes sammen, slik at innsatsen lykkes når det først brenner.