BATTERIBRANN I DRAMMEN SATTE SYKEHUSET I RØD BEREDSKAP

På ettermiddagen fredag 10 oktober mottok Drammen brannstasjon en ABA fra gamle driftssentralen på Brakerøya som også nå er blitt nabo med det nye sykehuset som akkurat hadde blitt satt i drift.

Jørgen Lie,
Brann & Redning

Mannskapene på stasjonen rekker ikke å sette seg i bilen, før 110-sentralen sier at de mottar flere telefoner fra sykehuset der ansatte melder om røykutvikling fra bygget. Brigadesjef Kjetil W. Jensen som er på vakt forstår at dette er en reell melding og rykker ut med to mannskapsbiler og tankbil.

Jensen forteller at adressen er kjent for dem fra tidligere, da bygget inneholder et stasjonert ammoniakkanlegg de har hatt noen hendelser med opp igjennom historien.

• Likevel er det noe uklarhet om nøyaktig adresse og eksakt hva slags type bygg røyken kom fra, men informasjonen i Locus sier det er snakk om en trafo. På vei ut er det noe mangelfull beskrivelse, slik at jeg fort lander på at dette dreier seg om en mindre trafo og ikke er like omfattende som først antatt.

STOR RØYKUTVIKLING

• Ved ankomst fjernes all tvil, det pumper sort røyk ut fra en av portene på gavlen på driftssentralen og røyken er godt synlig fra store deler av bydel Brakerøya. Det er også mye trafikk i og rundt adressen, slik at en av brannbilene blir innledningsvis brukt som veisperring for å unngå at flere kjører inn i skadestedet.

Jensen utdyper at siden det er strøm og stor usikkerhet rundt hva som brenner blir det innledningsvis bedt om å kun skjerme en brakkerigg som står tett opptil portene der røyken kommer ut som innsatsordre. Under 360 hører også en del mindre smell og en «fiselyd»  som gir han en mistanke om at det kan være gass han hører.

Kort tid etterpå tenner røyken på utsiden og vannet som skjermer brakkeriggen fordamper raskt, men holder likevel unna strålevarmen. Samtidig ankommer kjentmann og Jensen får tatt en rask avklaring med han.

• Han bekrefter at brannen er i en container med batterier. I forhold til portene var det vanskelig å se om vi kom rett på batteriene der det brant, men her fikk vi god hjelp og ble forklart at batteriene sto i egne 30 fots lukkede containerne i egne brannceller med 25 cm leca. Det var luftinntaket på kjølingen til containerne flammene kom ut fra, så «vann på brann» inn der var ikke noe problem fikk vi bekreftet. Det ga god effekt, men vi fikk en del utfordringer med røyken som la seg i og rundt området. ILKO blir etablert, sammen med teknisk vakt fra sykehuset og representant fra Å energi på plass. Sykehuset setter rød beredskap og stenger deler av ventilasjonen på byggene som ligger tettest på de utsatte områdene.

Det legges på ytterligere en mannskapbil fra Mjøndalen og Innsatsleder brann kaller inn restberedskap for Drammen og deltidsstyrken i Hokksund side forflyttes nedover til Mjøndalen.

NY TAKTISK PLAN

Etter å ha skaffet frem en O-plan blir det laget en ny taktisk plan med to røykdykkerlag som sendes inn i uberørt del av bygget med vifta i ryggen.

Det blir et rent etterretningsoppdrag, der man innledningsvis sender inn røykdykkerlag i etasjen der containerne står og etasjen over. Formålet var:

I: Skaffe tilgang og få oversikt på omfang og potensial

D: Kontrollere spredning fra container og kontroll på etasjen over.

A: Samle videre informasjon fra begge lag og legge en ny plan.

• Når røykdykkerne kommer tilbake og informerer er det ganske åpenbart at det er krefter i sving. Døra til containeren som brenner er smelt åpen og det er full fyr inne i containeren. Temperaturen på IR-kameraet og gir over 1000 grader og en blå stikkflamme står rett til værs i følge dem som tittet inn i rommet. Heldigvis er andre etasje uberørt og det ser ut til at vi får god hjelp av betingskillene og brann cella foreløpig. Vifta sørger også for at røyken drar ut via porten på gavlen.

Den berørte delen av bygget driftes av Å Energi og huser nødstrømsforsyningen til nye Drammen sykehus.  Det blir sagt fra Å energi at batteriene som brenner tilsvarte mellom 30-50 elbilbatterier og da de blir forklart hvordan situasjonen i «batterirommet» ser ut, kontakter de leverandøren som holder til i Tyskland.

• For oss var det åpenbart at dette var noe som måtte ut, men på samme tid benektet leverandøren at det var batteriene som brant. Det var ganske frustrerende, så det ble en del frem og tilbake helt til vi viste dem video fra brannrommet, da ble det helt stille i andre enden og de forstod situasjonen bedre.

Jensen trekker frem tiltakskortene i veiledningen om batteribranner som kom godt med da de skulle nivå sette handlingsmønsteret videre i hendelsen.  

• Vi fikk også avklart at dette var litium titan oksyd batterier, som er noe mindre potente enn litium-ion batterier. For vår del var det nå viktig å finne en løsning for å få battericontaineren ut, men etter å ha sett på mulighetene vi hadde forstod vi at dette ville ta tid. Eneste løsning var å få dratt containeren ut portene og vekk.

Da måtte følgende gjøres:

• Demontere platting og utvending trapp på brakkerigg.
• Flytte brakkeriggen
• Bygge opp provisorisk rampe opp til porten da det er en 70 cm høydeforskjell ift flomvern.
• Lagge plan for demontering av kabler fra batteri til anlegget.
• Opprettholde brannbekjempelse/ hindre spredning.

Container sett fra rampen, før den blir tatt ut. Foto: DRBV.

KREVENDE Å FLYTTE CONTAINEREN

• Det blir gode samtaler i ILKO, og oppgavene fordeles fortløpende. Politiet rekvirerer kranbil og tungberger, mens Å Energi ordner med tippbiler og gravemaskin. DRBV etablerer to sektorer, en som monitorerer batteriet og bygget, men den andre skal sørge for etablering av trekk og klargjøring på utsiden. Det ble mye bruk av motorsag på deler av brakkeriggen innledningsvis. Brakkeriggen var også tilkoblet strøm, vann og avløp, noe som også måtte frakobles før brakkene kunne løftes vekk. Parallelt etablerer vi flere slukkespyd for å kjøle varmebelastningen mot tak og vegger i branncellen. På tross av konstant kjøling er det fortsatt full fyr i batteriet, men vannet fikk vasket røyken og det gir noe mindre belastning på Lecavegg og betongtaket.

Etter hvert kommer det teknikere fra Å Energi med utstyr for å kutte kablene. Etter en rask vurdering blir løsningen at to teknikere med sammen med røykdykkere går inn og monterer på «klemmene», som senere blir utløst med fjernkontroll fra utsiden. Dette gikk bra. Så snart containeren er «frigjort» fra bygget, er det bare å vente på at rampen skal bli klar og trekket skal begynne.

• Samvirket i ILKO fungerte veldig bra, det ble kjørt møter hver time og ble tatt i bruk bilder mm for å sikre riktig forståelse hos de som deltok. Prosessen med rampen tok noe lenger tid en først antatt slik at planlagt trekk ble utsatt flere ganger. I alt ble det levert rundt 11-12 lass med pukk og grus før man anslo at rampen var stor nok.
• Når trekket startet gikk det for så vidt fint, det var en terskel vi ikke hadde oppdaget da det lå slukkevann helt opp til kanten, men containeren klarte å «hoppe» seg over kanten og ut på rampa. Når den var kommet ut, var det allerede gjort en vurdering på å la den brenne ut, for å unngå forurensing til grunn og elver med slukkevann. Leder IUA hadde også vært på skadestedet tidligere på kvelden og var informert om forholdene.

Container etter at den ble tatt ut fra bygget. 

LÆRINGSPUNKTER VED BATTERIBRANNER

Ser vi på tidsaspektet gikk det ni timer fra vi var fremme til batteriet var ute av bygget, men hadde det ikke vært for godt samarbeid mellom ulike aktører og handlekraftige mannskaper kunne det tatt enda lenger tid.

Både vi og Å energi så her utfordringene med mangelen på tilrettelegging for å evakuere ut brennene batterier osv. En problemstilling og lærdom de tar med seg videre da det var flere ting som ikke var optimalt ved denne hendelsen når det gjaldt fjerning av container med batteri.  Å energi har i ettertid korrigert størrelsen på batteriet til noe de definerer som et «middels stort batteri», som tilsvarer ca fem-seks tesla batterier.

Sett i ettertid har vi gjort noen funn det kan være fint å erkjenne kunne vært gjort annerledes. Vi burde hatt mer rullering av mannskaper når vi så at tiden dro ut, samtidig var det flere ganger « like før» man var ferdig som gjorde at vi utsatt rullering med friske mannskaper som hadde kommet på innkalling. Med tanke på innholdet i røyken som generes ved en batteribrann, kan det være fornuftig å eksponere så få av mannskapene som mulig, samt at man begrenser eksponeringstiden så mye som mulig. Dette ble i stor grad hensyntatt ved denne hendelsen.

Taktisk lederstøtte burde vært tatt inn for å avlaste kontrollspennet mitt. Man blir sliten i hodet selv om man ikke bruker kroppen like mye, så å kunne huske på taktisk lederstøtte tidligere er noe jeg tar med meg til neste gang sier Jensen.

Vi valgte å sektorisere objektet, men det ble ikke gjennomført et eneste sektorledermøte under hendelsen. Det burde vært gjort ser man i ettertid.

Samarbeidet i ILKO var også veldig godt, der ILB hadde rigget opp data og tavler med gode skisser og bilder mm. ILB hadde også øynene opp imot restberedskap, slik at det ble ivaretatt og brigadesjef kunne ha fullt fokus på hendelsen.

Oppdekking og restberedskap gikk veldig fint. Vi fikk tidlig ut depot-bil som driftet sektor 6 utover hendelsen.

Jeg fikk godt utbytte av å jobbe systematisk med bruk av syv trinnsmodellen, den tvinger fram en fremdrift, også når man står litt på ukjent mark.  Det er ingen tvil en stor fordel at vi har øvd og jobber i et gjenkjennbart system som alle kjenner til. Kombinasjonen med dette og bruk av batteribrannveilederen til DSB ga oss fasiten på hvordan dette skulle bli løst på en trygg nok måte, avslutter Jensen.

Kort om DRBV:

To heltidsstasjoner og seks deltidstasjoner.  Hovedstasjonen i Drammen har en minimumsbemanning på ni, der brigadesjef er UL ( D-19) på den ene mannskapsbilen.

ILB funksjonen er ivaretatt av vakthavende brannsjef, som har hjemmevakt hver femte uke, ( D-01).

Logg: