STOR INDUSTRIBRANN I FREDRIKSTAD 

Store industribranner er ikke dagligdags i Norge. I godt samarbeid mellom flere brann- og redningsvesen ble brannspredningen stoppet da det startet å brenne i et stort lagerbygg i Fredrikstad 30. juli. Brannen ga flere læringspunkter, sier Jørn Krogfoss fra Fredrikstad brann og redning som var innsatsleder brann på hendelsen. 

Melding til 110 kom kl. 18.34 om røykutvikling i lagerbygg på Rolvsøy. Mange telefoner gjorde at Øst 110 tidlig forsto ressursbehovet og utalarmerte både Fredrikstad og Sarpsborg brannvesen.  

Objektet er et lagerbygg på ca. 2000 kvadratmeter eid av Pharmatech. Firmaet er en av Europas største produsenter av helsekost, legemidler og farmasøytiske produkter, ifølge deres nettside.  

• På vei til skadestedet så jeg kraftig svart røyk. Samtidig fikk jeg melding om at det kunne være både store mengder fiskeolje og etanol samt klor lagret i bygningen. Utfordringen var at objektet var helt ukjent for oss og vi hadde ingen objektplaner eller innsatsplaner å jobbe ut fra, sier Krogfoss. 

Krogfoss sier at det er ukjent for Fredrikstad brannvesen per idag hvorfor dette objektet ikke er fanget opp i analyser. Forebyggende avdeling vil undersøke saken videre. 

TIDLIG SEKTORISERING 

Styrkene fra Fredrikstad og Sarpsborg ankom begge kl. 18.45 siden brannstedet ligger på grensen mellom kommunene. Da kom det flammer og røyk ut av den ene bygningsdelen. 

Sarpsborg fikk ansvar for sektor A som ikke var brannskadet mens Fredrikstad fikk ansvar for sektor B i delen som brant og for taket.  

• Jeg fikk tidlig tegninger som viste et brannskille mellom bygningsdelene. Der sto det også tegnet inn et skille i delen som brant, men dette viste seg å være feil.  

• Mål med innsatsen ble å hindre brannspredning mellom bygningsdelene. Første tiltak ble å etablere utvendig slokking for å dempe brannen. To lifter bidro med slokking samtidig som røykdykkere fra Sarpsborg kontrollerte at brannskillet holdt. Slokkingen hadde god effekt og vi fikk dempet brannen kraftig der det brant mest.  

Opplysningene om store mengder oljer og kjemikalier gjorde at det ble noe usikkerhet om hva dette kunne føre til.  

• Vi ønsket å vite hvilke egenskaper som oljen kunne ha i forhold til brann. En leder fra firmaet kom til stedet, men han hadde begrenset informasjon om oljen. Røyken fra brannen inneholdt store partikler og skapte mye nedfall i omgivelsene, men vi var heldig med vinden som gikk i retning Glomma 200 meter nedenfor bygget. Likevel valgte vi etter en stund å evakuere boliger i nærområdet. 

Organiseringen av ILKO skjedde i flere trinn ettersom flere ressurser ankom skadestedet. 

• Jeg fikk raskt lederstøtte av Amalie Onstad fra Sarpsborg noe som var viktig. Mens jeg jobbet innover mot skadestedet jobbet hun utover mot kommune og fabrikksjef. Det var en god fordeling som avlastet meg mye.  

Bygningsmassen til Pharmatech var delt med en brannvegg mellom de to byggene. Sarpsborg brannvesen fikk oppgaven med å holde sektor B, mens Fredrikstad brann og redning slukket sektor A. 

SPESIALRESSURSER BIDRO 

 Slokkeroboten Odin fra Follo brannvesen ble rekvirert tidlig med formålet å kjøle brannskillet. Litt senere i innsatsen meldte Nedre Romerike brann- og redningsvesen at de kunne bistå med sin LUF.  

Begge spesialressurser ble satt inn i den uskadde delen hvor LUFèn trykksatte hele bygningsdelen.  

• Dette fungerte godt siden taket i den brannskadde delen var åpent og trykket der ble avlastet. Samtidig kom spørsmålet om vi skulle la resten av den brannskadde delen brenne av. Da kom en brannkonstabel med forslaget å bruke skogbrannhelikopteret til å slå brannen som hadde utviklet seg videre i den brannskadde delen. 

 Krogfoss sier de var noe bekymret for at droppet av vann kunne medføre en frityreffekt på oljen inne i bygget, men i samråd mellom han, Amalie Onstad, Freddy Filling fra Follo og Kennth Wangen fra NRBR ble de enige om å prøve.  Øst 110 rekvirerte helikopteret på vanlig måte med lederstøtte.       

• Jeg fikk spørsmål fra DSB om behov og mulig effekt. Utgangspunktet var to dropp, men det ble hele 14 dropp og det bidro godt. Freddy Filling holdt kommunikasjonen med helikopteret og styrte droppene slik at de traff veldig godt.  

Skogbrannhelikopteret ble rekvirert til brannen. De gjorde 14 dropp, noe som dempet brannen betydelig (foto: Fredrikstad brann og redning).  

Miljøfokuset rundt avrenning av slokkevann og olje og kjemikalier fra bygget var tidlig tilstede, men Krogfoss sier de kom litt sent i gang med tiltak. 

• Vi gjorde en avveining av bruken av slokkevann kontra avrenning, men mente det var viktig for omgivelsene å dempe brannen så mye som mulig. Heldigvis har vi en IUA-leder i Østfold som tok initiativ. Jørn Bustgaard iverksatte med lenser på Glomma og dette klarte å stoppe spredning av oljer. 

Krogfoss skryter av samarbeidet med de eksterne ressursene. 

• Vi fikk veldig god bistand av flere brann- og redningsvesen og et kjempegodt samarbeid i ILKO. I tillegg til Amalie Onstad som var lederstøtte bisto Freddy Filling og Kenneth Wangen. Vi brukte innsatslederbilen til Follo til å livestreame til 110 og Freddy tok seg av alt teknisk utstyr samt logging på tavla slik at vi hele tiden var oppdatert. Kenneth fungerte som min liason for å informere sektorene om tiltak og få tilbakemelding derfra til ILKO. Han brukte et løst kamera som hjalp oss i ILKO med god forståelse av situasjonen.  

• Både Amalie, Freddy og Kenneth er innsatsledere i sine brann- og redningsvesen, men her ble vi enige om at de la fra seg sine gule jakker så det ikke ble usikkerhet om hvem som hadde ansvaret.   

Vi fikk veldig god bistand av flere brann- og redningsvesen og et kjempegodt samarbeid i ILKO med de eksterne ressursene, sier Jørn Krogfoss som var innsatsleder brann på hendelsen (foto: Fredrikstad Blad). 

LÆRINGSPUNKTER  

 Både Mål med innsats og taktisk plan ble oppfylt, men Krogfoss ser klare læringspunkter fra brannen.  

• Jeg burde opprettet egen sektor vann tidlig fordi vanntilførselen ble dårlig med to lifter i bruk. Flere tankbiler var rekvirert, men Glomma ligger nær så dette burde vært etablert tidligere. Sektor logistikk skulle også vært etablert, men dette har vi ikke gode rutiner på. Nå så vi at mannskaper måtte spise i forurenset miljø og det skal unngås.  

 CBRNE-bil fra Oslo Universitetssykehus var tilstede og sammen med de ble det lagd en plan for dekontaminering av mannskaper. 

• Vi var usikre på hva som objektet inneholdt av kjemikalier og fikk ingen informasjon av firmaet. Vi ønsket derfor å være forberedt på dekontaminering hvis dette ble nødvendig, men det ble det ikke. 

 Mens brannen pågikk i Fredrikstad innkom flere meldinger om brann i regionen. Det var da allerede sideforflyttet ressurser og kalt inn ekstra ressurser for å opprettholde beredskapen i og rundt byen. 

• Spørsmålet om hva vi kunne avgi av ressurser dukket opp, og vi fikk rigget ned lift og tankbiler slik at de kunne bistå på de to brannene i Sarpsborg og en brann på Hvaler. Øst 110 veldig flinke til å tenke proaktivt og finne ressurser slik at vi klarte å dekke behovet godt både på vår brann og de andre hendelsene. 

 Jørn Krogfoss har arbeidet som instruktør på lederkurs til Brann- og redningsskolen og samvirkekursene til politiet. Han ser hvor viktig god systematikk er i slike store hendelser. 

• Vi jobber etter proaktiv stabsmetodikk som innebærer en systematikk hvor vi går gjennom de enkelte trinnene. Det er en styrke å ha dette som grunnlag, men samtidig må man trene på felles mentale modeller og situasjonsforståelse også på mindre hendelser. Det er mange beslutninger man skal ta på et stort skadested og dette må man øve på. Ikke minst er det viktig å forstå at du trenger hjelp og delegere oppgaver tidlig.