ERFARINGER FRA EN EKSTREMT TRAVEL DAG

“Det oransje farevarselet er oppdatert og det er nå mulighet for ekstremt kraftige vindkast i området.  Fra i ettermiddag er det ventet vindkast på 35-45 m/s, og på kysten kan det komme opp i sørvestlig orkan”

Farevarselet som gikk ut i midten av januar skulle vise seg å sette 110-sentralen i Midt-Norge virkelig på prøve, men de har evaluert og tatt mye god lærdom.

Anders Leholt-Raaer
Brann & Redning

Vi snakket med operativ koordinator Marius Sandnes fra Midt-Norge 110-sentral IKS. Marius har 15 års bakgrunn fra brannfaget, jobbet heltid i beredskap hos Trøndelag brann- og redningstjeneste, som operatør ved Midt-Norge 110 og siden 2023 i rollen som operativ koordinator.
Fredag 17. januar var en av de mest hektiske dagene i Midt-Norge 110 sin historie. I løpet av fire timer mottok og håndterte sentralen rundt 300 oppdrag, inkludert branner, trafikkulykker, hustak som ble revet av vinden, stillas som kollapset, veier som ble sperret og gjenstander som ble kastet inn gjennom vinduer.

Midt-Norge 110 dekker et stort geografisk område med Trøndelag i sin helhet, og en befolkning på underkant av 500.000 mennesker. En av de største utfordringene i distriktet er håndtering av samtidige hendelser i et variert og tidvis utfordrende terreng. Samspillet mellom nødetatene er derfor avgjørende for effektiv krisehåndtering.
Midt-Norge 110 er en nødmeldesentral som opererer døgnkontinuerlig for å sikre rask og effektiv respons på brann- og redningsrelaterte hendelser. Sentralen er organisert med fem operative vaktlag med fire personer per lag, og minimumsbemanningen er tre personer per skift.

Midt-Norge 110 er organisert med vaktleder, nestkommanderende vaktleder og operatører.

• For å sikre redundans i bemanningen har vi en vikarpool på fem personer med samme krav til erfaring, kompetanse og kvalitet som fast ansatte. I tillegg har vi en markedsavdeling ledet av Beate Reitaas, som sammen med to medarbeidere håndterer support av automatiske brannvarslingsanlegg, sier Marius.

Den daglige driften styres av daglig leder Arvid Vollum, med NK Anders Reitaas og IKT-ansvarlig Frode Kvernland.

• Denne dagen ville ikke ha gått så bra uten en solid organisering. Vår arbeidsmetodikk bygger på at vaktleder har en tilbaketrukket rolle med ansvar for beslutningsstøtte og situasjonsforståelse. Operatørene jobber i makkerpar, noe som reduserer risikoen for feilbeslutninger. Prinsippet om sirkelkommunikasjon sikrer at all viktig informasjon deles og forstås av alle i rommet.

SAMARBEID OG SUKSESSFAKTORER

Marius sier at en avgjørende faktor denne dagen var samarbeidet med innsatsledere i brannvesenet, som bidro til prioritering og god loggføring av hendelsene.

• Dette forhindret feilprioriteringer og sikret en god arbeidsflyt. En annen viktig faktor var vaktlederens evne til å holde oversikt over samtidige hendelser og oppdatere operatørene fortløpende. Vi har evaluert denne vakten skriftlig og erfaringene er delt med alle vaktlagene. Tilbakemeldinger fra samarbeidspartnere har forsterket viktigheten av våre arbeidsmetoder og fokus på systemkompetanseutvikling.

En stor utfordring i etterkant av dette været var utfall av EKOM-tjenester. For å kompensere for dette ble mobile basestasjoner opprettet, og satellitt-telefoner ble brukt som en sikkerhetsløsning.

• Et viktig læringspunkt for fremtiden er behovet for en nasjonal standard for EKOM-backup, da dagens system ikke gir tilstrekkelig sikkerhet ved bortfall av telekommunikasjon.

Utdrag fra evalueringen:

• Involverte aktører:

Brannvesen, politi, helsevesen, VTS, nettselskap, teknisk vakt i kommuner, BDO, ekstra mannskap til 110.

• Hvordan nødanropet ble mottatt og behandlet:

Tidlig på dagen så ble nødanrop håndtert ihht. prosedyre (B) for arbeidsmetodikk. Operatør 1 tar anrop, oppretter hendelse, utfører intervju mens operatør 2 går på medlytt, håndterer callout og følger opp med kommunikasjon og loggføring. Dette endret seg raskt i det den varslede stormen slo inn over Trøndelagskysten, og midtre del av Trøndelag. I løpet av få minutter endret «normaltilstand» seg til et enormt påtrykk med 110-anrop uten stopp som varte over fire timer. Arbeidsmetodikken endres raskt til at hver enkelt operatør må svare nødanrop, innhente info, opprette hendelse, utføre callout med tilgjengelige ressurser, med rask og koordinerende beslutningsevne. Med beslutningsstøtte fra VL og 3 konkrete kriterier/ vurderinger melder seg raskt; «akutt-fare for liv og helse», «kan vente» og «nødanrop som veiledes til andre instanser»

• Oppfølging og prioritering av oppdrag:

Operatørene måtte jobbe selvstendig med håndtering og beslutning. VL vekslet mellom anropene til operatøren i medlytt for å kunne bistå med beslutningsstøtte. VL ble en avlastende faktor i alarmforløpet, bisto med utalarmering. Ved anledning forsøkte vi å gjøre opp status, gi info til 01 og evt. ringe tilbake til innringer for å få oppdatert info om videre hjelp.

• Effektiviteten av kommunikasjonslinjene mellom sentralen og utrykningsenhetene:
• Brann 0 ble i hovedsak brukt som kommunikasjonslinje ut til 01 på mindre alvorlige hendelser. Akutte ting ble det kjørt direkte utkall på. En åpenbar suksessfaktor var at IL og UL forsto trykket inn på sentralen og ved å registrere oppdrag lokalt, avlastet oss på sentralen ved å ettermelde disse. Flere oppdrag gitt ut fra 110 ble i etterkant loggført, etter samlet innrapportering fra IL og UL.

KONSEKVENSER OG LÆRINGSPUNKTER

• Resultat av innsatsen (liv reddet, skadebegrensning, osv.): OHV gjorde det lettere og raskere å håndtere innkommende anrop. Ga raskere respons.
• Positive erfaringer og eksempler på god praksis: Morgenbrief, rolleavklaringer, «Stridsledelse«, lydnivå i sentral og god kommunikasjon. Laget var godt forberedt etter intens og god opplæring på nytt OHV samt arbeidsmetodikk.

VIKTIGE BUDSKAP TIL ANDRE 110-SENTRALER
Erfaringene fra denne dagen viser hvor viktig det er å ha:

• En solid arbeidsmetodikk med klare roller og ansvar. En vaktleder som kan utøve «stridsledelse» og en solid dose med støtteadferd.
• Systemkompetanse som sikrer at operatørene kan bruke all sin kapasitet fra sin brannfaglige erfaring til å utøve støtte og ikke kapasitet på systemforståelse.
• Relasjonskompetanse for godt samarbeid med brannvesen og andre aktører.

• Vårt nye oppdragshåndteringsverktøy (LEO) fungerte utmerket under vakten, og vi gjorde oss mange gode erfaringer. Vi justerte prioriteten på alle hendelser som sto på vent eller der det ikke ble sendt ut bil, noe som bidro til bedre oversikt over hvor vi faktisk hadde ressurser på de ulike hendelsene.

Samhandling og tilbakemeldinger fra de vi jobber med er avgjørende for å utvikle og forbedre vårt arbeid. Vi i Midt-Norge 110 jobber kontinuerlig med å styrke våre rutiner, forbedre samarbeid og sikre at vi alltid er forberedt på utfordringer som kan oppstå.

SAMHANDLING MED ANDRE 11X-SENTRALER

Her satte vi kun trippel på det som gikk på liv/Helse, eller infrastruktur som truet dette. Vi skapte en forståelse via talegruppen 11X-TG tidlig slik at alle nødmeldesentraler hadde samme situasjonsforståelse rundt valgene som ble gjort.

Ved EKOM-utfall i form av tetra/telefoni var vi nøye på å sikre at alle sentraler hadde samme informasjon rundt hva som ble gjort på de forskjellige stedene for å sikre kontakt opp mot hverandre – enten via satellitt eller i værstefall å kjøre ut til hverandre. Det ble gitt ut/bekreftet riktig satellittelefonnr til hverandre, samme ble gjort opp mot brannvesen vi server

Sambandet fungerte tidvis greit opp mot DMO-basestasjonene som ble satt opp i etterkant, de ble igjen rutet mot en Samvirke TG, forskjellig TG ut fra forskjellig plass. Ved callout der det eventuelt ikke gikk gjennom ble det ringt til satellittelefon til aktuelt brannvesen for å nå ut med infoen. Brannvesen som var berørt av problemstillingen satte mannskap i beredskap på stasjonene for å sikre at om en fikk det så fikk alle.

TILTAK I BRANNVESEN I MIDT-NORGE 110

Det brannvesen fysisk gjorde ute hos befolkningen var å gjøre det kjent hvor de sto slik at folk kunne oppsøke de og varsle om hendelser hvis de ikke nådde gjennom på nødnummer, for eksempel SOME. Av det jeg vet ble det satt et «KO» i deler av regionen for å samsnakke om hvordan de skulle nå hverandre og hvor det var mest strategisk å få opp basestasjoner og oppmøtepunkt.

Vi skapte også tidlig en situasjonsforståelse opp mot brannvesen at her kunne det bli litt mangelfull loggføring. Tiltaket som de mest berørte brannvesen gjorde var å sette en mann som dedikerte seg til brannstasjonsportalen og tilleggslogget. I etterkant av vakten ble det sendt ut en felles e-post der vi ønsket at ved mangelfulle logger skulle brannvesen sende inn loggpunkt til riktig oppdrag som vi eventuelt etterlogget. Dette var suksessfullt og i tillegg ligger info i lydlogg ved behov.

Vurdering av tiltak i 110-sentralen denne vakta

Vi vet at ved vindhendelser i vår region er det alltid mange telefoner og oppdrag, så her oppbemanner vi så vi er 5 operatørpulter som er operative.

Vi hadde en ny runde med kraftig vind 6. mars, her ble læringspunktene fra 17. januar ekstremt viktig å ta med seg inn og vi er veldig glad vi har erfaringsoverført dette. Jeg så med engang at her var det mye erfaringer fra 17. januar som ble løsningen inn mot oppdragsløsning, både for oss i 110 og opp mot brann og andre eksterne aktører som 112-113 og VTS.

Solid organisering og god arbeidsmetodikk var avgjørende for at Midt-Norge 110-sentral klarte å håndterte rundt 300 meldinger i løpet av fire timer da stormen slo inn over Trøndelag i januar. Fra venstre Emil Tøndelstrand, Frank Hansen og Marius Sandnes (foto: Midt-Norge 110).

NASJONALT SAMARBEID I 110-NORGE
I 110-Norge har vi et tett og godt samarbeid på tvers av sentralene. Vi jobber aktivt for å dele erfaringer, utvikle felles rutiner og sikre best mulig håndtering av hendelser på nasjonalt nivå. Vi ser en stor verdi i erfaringsutveksling mellom sentralene, både gjennom evalueringer av større hendelser og gjennom felles kompetansehevingstiltak.

Vårt samarbeid styrkes gjennom:

• Deling av beste praksis og felles læring etter større hendelser
• Felles opplæringsprogrammer for å sikre høy standard i alle 110-sentraler
• Teknologisk utvikling og forbedring av systemer på nasjonalt nivå
• Felles forståelse for kritiske faktorer i krisehåndtering og operativ drift

Dette gjør at vi står sterkere sammen og kan levere en enda bedre tjeneste til befolkningen. 110-Norge er en samlet og profesjonell beredskapsenhet som kontinuerlig jobber for å forbedre kvaliteten på nødmeldetjenestene.