STORBRANNEN I BAMBLE 

Tirsdag 19. november startet det å brenne ved Ragn-Sells på Skjerkøya i Bamble. Dette er et anleggsmottak for kasserte dekk for hele Sør-Norge. Det utviklet seg raskt til å bli en storbrann hvor nærmere 20.000 tonn bildekk brant over flere dager. Dekk inneholder hovedsakelig mye olje og det ble tidlig klart at det var mye brennbar energi. 

Jørgen Lie, 
Brann & Redning 

Meldingen om brannen kom inn til Grenland Brann og redning (GBR) ca. klokka ni på kvelden. Det ble sendt «full alarm» og de rykket ut fra stasjonene i Bamble, Porsgrunn og Skien med en styrke på 20 mannskaper. Brann- og redningssjef Morten Meen Gallefos hadde overbefalsvakt og rykket ut på hendelsen. Samtidig rykket også industriberedskapen på Rafnes ut for å bistå med sine brannbiler. Parallelt ble det bedt om innkalling på to stasjoner da man fort skjønte at dette var en reell melding basert på antall innringere og brann- og røykutviklingen de kunne skimte i horisonten.  

Mannskapene fra Bamble ankom først og konstaterte at det allerede var en omfattende brann og at varmeutviklingen og røykproduksjon var stor. Innledningsvis var det noe utfordringer med å finne et egnet angrepspunkt grunnet både røyk og strålevarme. Gallefos ankom noen minutter senere med styrkene fra Skien og Porsgrunn og tok kontakt med kjentmann. Han møtte også mannskaper fra industrivernet på Rafnes.   

• Det brant i flere mål med gummi i ulike faser, men hovedsakelig hele dekk. Underveis eksploderte flere lastebildekk mens innsatsen pågikk, noe som medførte voldsomme smell og etterdønninger, og understreket alvoret i situasjonen. Vi forsøkte å etablere utlegg flere steder og målet ble innledningsvis å prøve å etablere vann på brannen og hindre videre varmeutvikling.  Flere ganger måtte mannskapene trekke tilbake grunnet røyk og varmespredning, slik at man må starte på nytt med nye utlegg på et tryggere sted, sier brannsjef Gallefos.  

FLAMMEHØYDER PÅ OPPTIL 70 METER 

Gallefos etablerte ILKO sammen med politiet, samtidig som det ble satt et fremskutt KO tett på brannen for å kunne avlaste med beslutningsstøtte og ha lederøyne på utviklingen.  

• Det var god tilgang på vann, så vi etablerte slukkevann fra både åpne kilder og kummer inne på området. Dessverre brant det så godt at selv med mye vann og skum ble dette kun en «dråpe i havet», når man så hvor godt brannen hadde satt seg i gummihaugene. Her kunne man også se at deler av slukkevannet tok fyr når det blandet seg med oljen som er i avfallet.  Det er i ettertid målt at flammehøyden på brannen var opp mot 50 til 70 meter, slik at dette er et scenario som man har lite erfaring og kjennskap til her til lands.   

På dette tidspunktet hadde GBR rundt 25 mannskaper i sving på flere fronter, samtidig som røyken endret retning. Det medførte utfordringer som gjorde at man måtte endre plassering av ILKO flere ganger av hensyn til HMS og sikt.   

Voldsom røyk og varmeutvikling. (GBR)

HOVEDFOKUS PÅ MILJØ 

Det ble bedt også om bistand fra slepebåter, som bisto med god slukkekapasitet med vannkanoner som gir over titalls tusen liter vann i minuttet totalt.   

• Basert på effekt og håndteringsevne ble MMI etter hvert endret fra å slukke brannen til å begrense brannen til nærliggende dekkhauger. I tillegg sto et større båtopplag i fare for å bli antent av strålevarmen. Her var det ingen liv som er truet, så det ble hovedfokus på miljøet og deretter verdier.  

Gallefos utdyper at han var tidlig ute med å melde dette inn til Kystverket som en miljøaksjon, og det ble etter hvert aksjonert og satt ut lenser i havnen rundt og kartlagt mulighet for å gjenbruke slukkevannet.  

• Etter hvert som vi fikk bedre oversikt og dagslyset kom, så man omfanget. Det brant fortsatt godt i haugene og det var fortsatt spredningsfare. Det ble rekvirert gravemaskiner med «lang-grab», som ble satt inn primært for å flytte masser som ikke hadde begynt å brenne for å hindre videre spredning. Det ble utarbeidet egen SJA for alle som skulle utføre denne jobben, slik at de var kjent med risikoen samt fikk tildelt egnet verneutstyr. Vi samarbeidet veldig godt med eier av anlegget, Ragn-Sells som sørget for god bistand på alt vi ba om under og etter hendelsen.  

Den voldsomme røykutviklingen ga også utfordringer i ILKO, hvor flere vurderte om man skulle starte evakuering av bebyggelse som var truet av røyken som trakk innover fastlandet.  

• Heldigvis hadde vi noe flaks med at vinden roet seg slik at vi ikke hadde en sekundær jobb med å fokusere på evakuering. Det skal likevel sies at Bamble kommune var tidlige ute med å sette kriseledelse og var godt forberedt med planverk dersom man måtte gjøre tiltak opp imot befolkningen eller annen infrastruktur i området, sier Gallefos.    

ENORME FORVENTINGER TIL BRANNVESENET 

Brannsjef Gallefos sier at de etter hvert måtte erkjenne at dette ville bli en langvarig hendelse. Det ble derfor satt stab etter ELS-prinsippene, i tillegg ble slukkeinnsatsen på området fordelt inn i tre arbeidsskift på åtte timer hver for å sikre utholdenhet og hvile til mannskapene. Her ble også mannskaper og ansatte fra brannforebyggende avdeling satt inn.  Sivilforsvaret skaffet mannskaper fra både Telemark, Vestfold og Buskerud for å hjelpe til med arbeidet og forpleining.  I alt hadde man over 210 mannskaper i arbeid på skadestedet de neste dagene i forbindelse med slukkearbeidet som også inkluderte brannmannskaper fra både Larvik og Sandefjord brannvesen.  

• Det var et voldsomt trykk og forventning fra både media og befolkningen om at dette skulle håndteres på en god måte, og jeg merker stor forskjell på velferdssamfunnet i Norge fra før 2000-tallet til i dag. Det ligger enorme forventninger til oss i brannvesenet om at vi skal håndtere komplekse hendelser og samtidig fokusere på miljø og andre forhold. Det er ingen tvil om at vi blir holdt under oppsyn hyppigere nå, enn tidligere.  

Det ble også flere oppslag i mediene som kunne oppfattes som frykt, da flere medier skrev at brannen hadde blusset opp og at det ikke var kontroll. Gallefos påpekte da ovenfor ulike medier at brannen aldri hadde vært meldt slukket eller under kontroll, slik at det ikke skulle oppstå frykt i befolkningen om at man «mister det helt».  

• Vi hadde jo god kontroll på spredningsfaren etter hvert, men det brant jo i flere dager og brannen ble ikke meldt slukket før etter en drøy uke. 

Det ble omfattende tap av utstyr under hendelsen i millionklassen. Mye beredskapsmateriell måtte kasseres og brannbiler måtte i etterkant spesialbehandles og saneres. Påvirkning av denne brannrøyken gjorde at det tærte blant annet på metaller og utstyr ble forringet. Grenland brann og redning gjorde mange læringspunkter innenfor blant annet ELS. Gallefos mener at ELS-veilederen bør revitaliseres og oppdateres til dagens utfordringer og dermed justeres noe. 

• Det største læringspunktet vi gjorde var innenfor HMS og eksponering med bakgrunn i at slike kraftige branner har mye energi og kjemikalier. Videre er dette med risikoaksept og risikoanerkjennelse noe vi skal jobbe med internt i organisasjonen, avslutter Gallefos.  

Etter brannen sendte Grenland brann og redning en faktura på 11,3 millioner kroner til RagnSells. Drøyt 30 prosent av fakturaen er relatert til arbeidstimer. Mer enn halvparten av fakturaen dreier seg om kostnader til ny bekledning og materiell som følge av slukkearbeidene.