HVA VIL TRANGERE ØKONOMI BETY? 

Den kommunale økonomien settes stadig under større press. Kostnader til helse, eldre og skole vil øke i årene som kommer. Samtidig kommer den sikkerhetspolitiske situasjonen hvor det pekes på hvor viktig den lokale beredskapen er i et totalforsvarsperspektiv. Hvordan vil dette påvirke brann- og redning sine budsjetter? Vil dimensjoneringskravene stå fjellstøtt uavhengig av andre behov? 

Lars Brenden, 
Brann & Redning 

Jon Myroldhaug har vært brannsjef i Oslo siden 2001 og har kjent på innsparingskrav også tidligere. 

• Vi har på noen få år sett en ny hverdag for brann og redning med stor økning i kostnadene til blant annet materiell. I tillegg har det nå vært en omfordeling av inntekter som har gjort at også Oslo kommune har fått en trangere økonomi. Fra politisk nivå er fokuset å innfri kravet til de lovpålagte oppgavene. Fra vår side i brann- og redningsetaten er utfordringen å kunne kommunisere godt nok til politikerne slik at de får et best mulig beslutningsgrunnlag. Her må vi være ryddige og ærlige samt ha et ambisjonsnivå som er realistisk å få gjennomslag for.  

Hvilke muligheter ser du for å opprettholde det forebyggende arbeidet og beredskapen innenfor dagens forskrifter med en trangere økonomi? 

• Presset på dimensjonsreglene vil øke i fremtida. Det gjelder primært innen det forebyggende arbeid hvor politikerne allerede etterspør om det er behov er for ett årsverk per 10.000 innbyggere i et stort brann- og redningsvesen som i Oslo. En konsekvens av dette vil være at kunnskapen om forebyggende arbeid må økes og at beredskap tar en større del av det forebyggende arbeidet. Her tror jeg at beredskapen kan benyttes i langt større grad i forkant av mulige hendelser enn å komme etterpå. En stor fordel i fremtida er at fagskoleutdanningen gir grunnleggende forebyggende kompetanse og fokus. Denne kompetansen må benyttes.   

Norge består fortsatt av 196 store og små brann- og redningsvesen. Er samarbeid og større enheter den beste eller eneste løsningen på trangere budsjetter? 

• Vi må se på alle muligheter både nasjonalt og innenfor en region for å effektivisere ressursbruken. For eksempel driver NKS 110 i dag et stort IT-prosjekt for alle 110-sentralene. Spørsmålet er om en tilsvarende modell kan brukes på andre områder, som for eksempel for materiell. Det vil gi mer standardisering og kostnadsinnsparinger. 

• Alternativene er ellers å utrede full sammenslåing eller benytte modeller som Vest brann og redning hvor man har flere fellesfunksjoner og dermed sparer penger både på investeringer og drift.  

• Samtidig trenger vi spydspissene for å håndtere spesielle hendelser. Enkelte av disse spesialressursene kan vi regionalisere, mens det kreves statlig støtte for å få en god landsdekkende beredskap på noen spesialfelt.  

Våre naboland har ikke de samme og strenge dimensjoneringskravene som i Norge. Hva tror du vil bli realiteten hvis kun analyser skal ligge som grunnlag for forebyggende arbeid og beredskapen? 

• De fleste brann- og redningsvesen er allerede i dag på et minimumsnivå i forhold til dimensjoneringsreglene. Mister vi dimensjoneringsreglene står vi igjen med bare analysene. Med trang kommuneøkonomi vil vi bli utfordret på hva som «er godt nok»? Resultatet kan bli store variasjoner ut fra synet på hva som skal være dimensjonerende hendelser, hvor mange samtidige hendelser vi må kunne håndtere og hva de enkelte typer hendelser vil kreve av ressurser.  

I en ny sikkerhetspolitisk hverdag vil brann- og redningsvesenet ha en betydelig rolle innen totalforsvaret. Hvordan kan man klare å håndtere økte krav som dette kan medføre? 

• I Oslo brann- og redningsetat har vi endret våre hovedmål til å også å gjelde samfunnsutvikling, klimaendringer og sikkerhetspolitikk. Hva det medfører av endringer for organisasjonen skal vi prøve å finne ut gjennom et nylig startet utviklingsprosjekt, men vi ser at våre oppgaver dreies mer mot et bredere samfunnssikkerhetsarbeid hvor vår kompetanse og tilgjengelighet blir stadig viktigere. Vi må gjøre oss relevante for å kunne håndtere et bredere samfunnsoppdrag. Det gjelder blant annet ivaretakelse av kritisk infrastruktur i en krisesituasjon.  

Oslo kommune har nylig fått en henvendelse fra Asker og Bærum om å utrede en sammenslåing av Asker og Bærum brann og redning IKS med Oslo brann- og redningsetat.  

• Det er for tidlig å si hva dette kan bety, men våre to brann- og redningsvesen er de to eneste innenfor politidistriktet og det gjør jo ting enklere, avslutter Jon Myroldhaug.   

Mister vi dimensjoneringsreglene står vi igjen med bare analyser og det gir et større rom for vurdere hva som er godt nok, sier brannsjef Jon Myroldhaug (foto: OBRE). 

EN VARSLET KATASTROFE 

• De varslede kuttene for Sunnfjord brann og redning vil ha stor konsekvens for den lokale beredskapen og for vår totalforsvarsevne i regionen, sier brannsjef Bernhard Øberg i Sunnfjord brann og redning. Kuttene kan bety at to av fem brannstasjoner må legges ned og kutt i godtgjørelsene til mannskapene. 

Sunnfjord brann og redning dekker de tidligere kommunene Førde, Jølster, Naustdal og Gaular og har rundt 22.000 innbyggere. Brann- og redningsvesenet har 85 mannskaper på deltid fordelt på fem brannstasjoner og et depot. I tillegg er det dagkasernert styrke i Førde.   

Nå foreslås det å legge ned den helt nye brannstasjonen på Vassenden og brannstasjonen i Naustdal. Det betyr også at deltidsmannskapene på disse stasjonene sies opp. I tillegg vurderes det å kutte i vaktordninger, redusere antall mannskaper på brannstasjoner og at brannmannskapene mister godtgjørelse for å bære radioterminal.   

• Sunnfjord brann og redning sitt budsjett er på 23 millioner kroner og det samsvarer godt med gjennomsnittet i Norge på 1000 kroner per innbygger for brann og redning. Det er foreslått å kutte 5 millioner kroner over en 4-års periode og det vil bety at vi vil ende med underskudd i 2028. Vi bryter allerede i dag regelverket ved at vi ikke har gjennomført grunnkurs for alle mannskapene. I tillegg kommer nye krav innen HMS som vi skal håndtere.  

Nedleggelsen av de to brannstasjonene vil medføre at mannskaper fra Førde vil måtte rykke ut til disse områdene, men per i dag vil det bryte kravet til responstid. Det er foreslått å bygge en ny brannstasjon i Førde, men denne er kostnadsberegnet til 100 millioner kroner og kan uansett ikke stå ferdig før om to til tre år.   

Brannsjefen er opptatt av at lokalsamfunnene i stor grad vil lide av kuttene.  

• På små tettsteder med 1500 til 2000 innbyggere så er det ingen beredskap uten brann og redning. Vi har sett hvor mye en lokal beredskap betyr ved ekstremvær der mannskapene kjenner området og ressursene lokalt. Mannskapene står på for lokalmiljøet og de har blitt akutthjelpere for å kunne gi en bedre helseberedskap. De er ikke deltidsmannskaper for pengene, men det er likevel en risiko for at de sier opp. Å være deltidsansatt skal ikke være en dugnad. 

• Det er en varslet katastrofe hvis kuttene blir en realitet. Det vil gjøre brann og redning både mindre robuste og tilgjengelige. Og det står i sterk kontrast til uttalelsene om hvor viktig som den lokale beredskapen er i et totalforsvarsperspektiv, avslutter Øberg. 

SEKUNDER SOM SKILLER MELLOM LIV OG DØD 

De ansatte i Sunnfjord brann og redning reagerer sterkt på forslagene til kutt i beredskapen og mener det kan få store konsekvenser for tryggheten i lokalsamfunnene. De reagerer også på at de ikke har blitt informert om forslagene til kutt før lokalavisa skrev om det. Kommunalsjef for teknisk og miljø i Sunnfjord kommune, Jan-Inge Hage sier at forslagene foreløpig kun er informasjon til politisk nivå basert på at sektoren må spare 34 millioner kroner innen 2028. 

Kenneth Stubhaug er deltidsansatt ved brannstasjonen i Naustdal som kan bli nedlagt. Han mener at kuttene blir dramatiske for lokalberedskapen og oppfordrer på Facebook til å kjempe for å beholde brannstasjonene. I innlegget spør han om det ikke er verdt å bruke 1 million kroner på en god beredskap i Naustdal. 

• Vi vil vise hvor viktig det er å ha brannvesen i bygda, skriver Stubhaug og viser til at de i tillegg til brann og redningsberedskap utgjør en viktig del av akuttberedskapen på helse i bygda.