PLIVO-øvelsene har pågått i ni år og det er all grunn til å se en forbedring mange steder. Da PLIVO-øvelsene kom i 2015 tror jeg de fleste på mannskapsnivå har erfaringer fra øvelser der man følte liten eller ingen nytte på enkeltmannsnivå samtidig som man skulle øve ledernivåer. Sett i etterkant så har PLIVO-øvelsene hatt en god progresjon.
Anders Leholt-Raaer,
Fagansvarlig operativ ledelse og instruktør PLIVO ØST pd,
Øvre Romerike brann og redning.
Tiden har gått og det er en god utvikling i PLIVO-konseptet spesielt på samvirke mellom nødetatene og å skape god fremdrift i slike oppdrag. Således var det med spenning vi skulle avholde øvelsene på Romerike/ØST PD i vår da PLIVO-prosedyren ble endret i 2024.
Dette gjelder spesielt endringen i prosedyren med at hot/warm zone skal defineres slik at den kan sørge for bedre fremdrift i oppdraget.
Et begrep som har begynt å sitte i mange mannskapers tankesett er ordet: «Trygt nok». I dette ligger at vi må tørre å gjøre en innsats som er trygt nok opp mot risikoen. Å bli handlingslammet og passiv i en slik situasjon er vår største fiende.
MER TRENING OG PROGRESJON
På Romerike har Nedre Romerike brann- og redningsvesen (NRBR) og Øvre Romerike brann og redning (ØRB) samarbeidet tett opp mot øvelsesledelsen fra politi og helse i Øst politidistrikt. Tilbakemeldingene har vært tydelige fra mannskaper spesielt i brann at man ønsker mer trening og progresjon fremfor urealistiske scenarioer eller rene bæreøvelser. Disse tilbakemeldingene har blitt tatt på alvor og i årets PLIVO-øvelser har man tilrettelagt for trening før øvelser for alle nødetatene. Det har vært ulik tilnærming for den enkelte nødetat og parallelt med at vi har kunne øvd på politiets treningssenter på Hvam, så har dette lagt grobunn for gode øvelsesdager for PLIVO.
Øvelsene på Romerike hadde mål og fokusområder satt av nødetatenes PLIVO-instruktører i forkant som lå tydelig til grunn.
Mål:
– Tilpasse tilnærming etter trussel, miljø og tid, i henhold til PLIVO-prosedyren.
– Oppfatte hvordan kommunikasjon og jevnlige situasjonsrapporter kan bedre samhandling mellom etatene.
– Pasienthåndtering, inkludert behandling, generell håndtering og evakuering
Fokusområder:
– Ledelse og kommunikasjon – være klar over at delledelse kan øke fremdriften og sikkerheten i oppdraget, samt god kommunikasjon mellom nødetatene.
– Være seg bevisst tid og avstand i et søk etter gjerningsperson.
– Førstehjelp: blødninger, frie luftveier, hypotermi og evakuering.
Spesielt når det gjelder å definere fokusområder så vi tydelig effekt når deltakerne fikk disse presentert i forkant. Delledelse spesielt for brann er utrolig viktig for å samhandle enda tidligere og bedre med helse og politi på pasienthåndtering og få iverksatt samleplass tidlige for triagering og transport til sykehus/legevakt.
TAKTIKKTRENING
Øvelsesdagen ble delt i to deler med taktikktrening og deløvelse før lunsj med avsluttende klassisk storøvelse etterpå.
Brannmannskapene fikk tilgang til taktikkhallen hvor de fikk trent på tilnærming til gjerningsperson(er) i et urbant område og være seg bevist tid og avstand til en situasjon med stikkvåpen eller lignende gjenstand med kyndig instruksjon fra politiets instruktører.
På disse øvelsene har man delt opp i to grupper og prioritert taktikktrening først for deltidsmannskaper og ferskere mannskap, mens mannskaper med mer fartstid og erfaring har hatt deløvelse først. Akkurat dette med å la de som trenger å få progresjonen og basiskunnskap først har vi vært ærlige på ovenfor gruppene uten å stigmatisere noen. Det er nettopp de mer uerfarne som har hatt størst progresjon så det har blitt mottatt på en god måte.
Helse hadde sine øvelser med medisinsk oppdateringer mens politiet hadde gjennomgang med røykdykkerutstyr i rolige former med god instruksjon av instruktører fra brann. Nettopp dette å la politiet få kjennskap til og føle på hvordan et pusteluftapparat sammen med deres utrustning fungerer, er viktig lærdom fra en rekke oppdrag. Målet er ikke at politi skal bli røykdykkere på et par timer, men kjenne begrensinger og få en trygghet i utstyret.
UTFORDRET PÅ Å PRIORITERE
Storøvelsene innebar en knivsituasjon med påfølgende gisselsituasjon der brannvesenet som første nødetat må forholde seg til å isolere gjerningsmann og deskalere situasjon i påvente av politiressurser. Samtidig skulle man holde fremdriften oppe på pasientbehandling. Denne deløvelsen var vært høyst reell og mannskapene fikk føle på krevende situasjoner på en god måte der utfordringen var justert av politiets instruktører i henhold til det enkelte mestringsnivået. Brannvesenet er ikke trent til å møte en gjerningsmann i utgangspunktet og vi har hatt høyt fokus på isolasjon av gjerningsmann.
Etter lunsj ble det avholdt en større øvelse på Nebbursvollen friluftsbad i Lillestrøm sentrum der skytevåpen ble benyttet hvor nødetatene måtte agere slik rutinen er i PLIVO-prosedyren. Her blir brann og helse naturlig nok mer passive i akuttfasen i henhold til type våpen som benyttes. Under øvelsene ble det trent mye på delledelse sammen og brannvesenet ble utfordret på å prioritere hvem man skal redde. Et eksempel var noen skadde på en odde i elven som måtte hentes med overflateutstyr. Her valgte alle å prioritere det store antallet skadde fremfor å knytte opp begrenset med ressurser til en innsats med vesentlig lavere gevinst. Så brutalt er det i en slik situasjon, men ved å trene på og møte det gjør man det ved reelle hendelser også.
I år var vi ekstra heldige ved å ha markører fra Forsvarets Sanitet, Hans Majestet Kongens Garde og en rekke videregående skoler i regionen hvor noen var fremtidig ambulansepersonell. På det meste var det opp mot 50 markører som var disponible og dette har en stor betydning. Markørene fikk oppleve å bli behandlet realistisk av spesielt
brannvesen og de ble gitt den behandling som har vært nødvendig med blødningskontroll og bruk av tourniquet under oppsyn av instruktører.
LÆRINGSPUNKTER
På øvelsene fra brann har det vært ressurser fra NRBR, ØRB, Oslo lufthavn og Kjeller Flyplass (Forsvaret). Nettopp det å trene alle brannresurser i regionen vil vi se effekten av den dagen det blir nødvendig med et felles samvirke uansett type hendelse.
Noen hovedlæringspunkter fra våre øvelser:
– Delledelse er utrolig viktig for fremdrift og god flyt. Det gjelder å bruke mannskaper på knutepunkter og pushe frem andre nødetater (spesielt politiet) mot gjerningsmann og skadde er viktig.
– Å ta kommandoen og utøve samvirke med leder helse i samlepunkt er avgjørende. Her ser man for ofte at det brister og manglende ledelse her kan forsinke tiden drastisk til sykehus.
– Brannvesenet må være forberedt på helseoppgaver og utøve sjåførrolle osv.
– Hypotermi er avgjørende og må tas høyde for hele året.
– Bruk av brannvesenets kjøretøy til sikring er fornuftig der det er trygt nok.
– Samhandlingen mellom NRBR og ØRB på instruktørnivå har vært upåklagelig og vi jobber sammen med felles mål selv om logen er forskjellig. Dette er viktig erfaring for å bygge sterke broer på tvers av brannvesen.
Samlet sett hadde øvelsesdagen for ledere og mannskaper en fin progresjon der deltakerne fikk kjenne på de ulike mål som var satt. Tilbakemeldingene fra mannskaper var tydelige på at å trene konkret og målrettet gir mer utnytte enn å bare øve for å øve. Vi startet alle dager med å poengtere «Fight as you train» og med den innstillingen ser vi en god progresjon som vi kan bygge videre på og bli enda bedre som brannvesen og i samvirke med helse og politi.