Foran oss står et høyt tårn og en rød og blå løype. Det amerikanske flagget vaier i vinden. Banen er ferdig rigget. Fra høyttalere dunker bassen og en speaker informerer oss om dagens program. Brannkonstablene som går rundt på banen ser spreke ut. Det er VM i Brannsport i Utah, USA og Norge stiller med et landslag for første gang.
Skrevet av Petter Mathisen og Emil Lerdahl.
Nærmere bestemt er vi på en parkeringsplass i Sandy utenfor Salt Lake City. Sola er i ferd med å stå opp, og vakre høstfarger i fjellsidene mot Twin Peaks øst for byen lyser mot oss på det vakreste vis.
På laget er Torstein Hannås (Setesdal brannvesen IKS), Anders Mørken (Sandefjord Brann & Redning), Espen Hellesøy (Bergen brannvesen) og Hilde Skretting (Rogaland Brann og Redning IKS). Vår regjerende verdensmester May Tømmervold er også på plass. Hun har vært her noen dager, og møter oss med et smil. Hun vil i løpet av uka sette nye verdensrekorder og ta flere gull og dermed befeste sin posisjon som dronninga blant alle de spreke damene. Hun løper ikke for Team Norway – Viking Firefighters, som vi kaller oss. Slik er det når hun er rutinert og har gode venner i sporten hun har løpt sammen med i flere år. Det er godt hun er her uansett. Det gir en trygghet å vite at vi får tips og råd av en av de som kan sporten best i verden. I løpet av oppholdet vil det også vise seg at vi får tips og råd fra mange av de andre utøverne vi blir kjent med «One big happy family», hvor alle lærer av hverandre og ønsker å lære bort. Gjestfriheten er enorm, og vi trives.
Lokale brannkonstabler fra Sandy, Utah med klassiske barter.
KNALLHARD KONKURRANSE
Olaf Tufte hadde landslaget på treningssamling tre uker før VM. Der ble det snakket om trening, kosthold, restitusjon, nedkjøring, visualisering og masse annet som profesjonelle idrettsutøvere kan snakke om i timevis. Vi er brannkonstabler, men ønsker selvfølgelig å prestere i VM. «God oppvarming gir dere minst et par sekunder ekstra» fortalte Olaf oss.
Hilde er først ut av oss på landslaget. Hun løper mot en dame fra USA. Hilde gjør et meget bra løp, og knuser sin motstander. Tiden er også bra. Hilde er lettet, og vi er alle stolte over hennes prestasjon. Det er godt å være i gang, og selv om vi er på 1800 meters høyde, 8 timer unna egen tidssone, fungerer kroppen bra.
Gutta står så for tur. På rekke å rad får de brynet seg mot de beste i verden. Knallhard konkurranse. De neste 4 dagene løper de individuelle løp, tandemløp og stafett. Vi gjør stadige fremskritt og alle forbedrer egen bestetid gjennom uka. De kommer videre i stafett og i individuelle løp, men herrene ryker ut før kvartfinalene. Det er mye å lære, og selv om vi lærer raskt, er vi årevis med erfaring bak de beste.
For Norge sin del ble Torstein etter hva vi vet første norske herre som klarte kravet til å bli med i Lions DEN. En eksklusiv klubb for de som greier å fullføre løypen på under 1:40, med maske og pusteluft. Torstein kom inn på 1:36. Han er meget godt forøyd med det, og vi andre er også imponert over hva han leverer. Godt han har ører, for om ikke ville smilet ha gått helt rundt hode på han, spøker vi andre.
Hilde, som løper i klassen kvinner over 40, greier også kravet for å bli med i denne eksklusive klubben. Ikke bare greier hun det kravet, men hun tar en 3.plass, og kan være superfornøyd med å komme hjem med en brosjemedalje i bagasjen.
Men det mest rørende øyeblikket i løpet av uken, kom når det ukrainske laget vant stafetten på lørdagens finaler. Ukraina stilte både med herrer og damer i løpene, og når VM var over, skulle de alle tilbake til sitt hjemland. Dessverre er det mer bruk for brannkonstabler der nå enn noen gang før. Det får oss til å reflektere, det finnes viktigere ting enn sport.
Det ukrainske landslaget som vant stafetten.
MER ENN IDRETTSPRESTASJONER
Brannsport er ikke kun toppidrett. For oss er dette mer. Langt mer. Det er en arena hvor brannkonstabler kan trene på brannrelaterte øvelser, bygge vennskap, dele kunnskap, diskutere fag og rett å slett bli bedre brannkonstabler. Det er flere i VM som ikke fullfører sine løp, men det er helt ok. Det viktige er å prøve. Det er ikke farlig å mislykkes på denne arenaen, det er farlig å mislykkes i reelle oppdrag.
Vi kommer tilbake til Norge med mye lærdom, og gleder oss til veien videre. Sporten på arenaen er rå, og vil tiltrekke seg folk som drømmer om å bli brannkonstabler. Kan dette bli en arena for rekruttering til brannfaget? Vi tror det. Vi er også sikre på at vi kan bruke arenaen til å jobbe mer med brannforebygging. I Stavanger der NM i Brannsport gikk tidligere i år var det hundrevis innom teltene til det lokale brannvesenet og de ulike utstillerne rundt arenaen.
Tidenes andre NM vil gå av stabelen til våren, og vi håper flest mulig brannkonstabler møter opp. Ikke for nødvendigvis å bli med på et landslag, men for å lære, utfordre seg selv, og bidra til noe som i det større bilde er langt viktigere enn en tur til VM. Selv om det er gøy med rå prestasjoner på en arena og få se andre deler av verden, så dreier denne sporten seg i grunn om noe lang viktigere. Denne sporten skal bidra til å redde liv!