Over hele landet har det de siste årene reist seg unormalt mange nye brannstasjoner.
Det er ikke tilfeldig da Arbeidstilsynet har hatt stort fokus på utfordringene innen kreftfremkallede eksponering.
Anders Leholt-Raaer, prosjektleder brannstasjoner
Oslo brann- og redningsetat
I mange brannvesen har det i takt med tilsynene blitt intensivert arbeidet med å utbedre brannstasjoner for å bedre arbeidsforholdene for de ansatte på brannvesen.
Arbeidstilsynet har ført 317 tilsyn i perioden 2016 til 2018. I en ny rapport gir tilsynet nesten 7 av 10 virksomheter strykkarakter for manglende tiltak for å redusere risikoen forbundet med farlig eksponering for brannrøyk.
Noen av funnene Arbeidstilsynet har gjort er:
- Manglende tiltak for å redusere risiko for eksponering for brannrøyk og sot hos brannfolk og feiere.
- Brannstasjoner mangler ventilasjon og avsug for eksos.
- Ikke skille mellom rene og urene soner.
- Ikke tilgang på håndvask, dusj eller toalett.
- Personlig verneutstyr, utover røykdykkerutstyr, blir lite brukt.
Funnene i tilsynene har resultert i en boom av nye brannstasjoner og ombygginger av eksisterende brannstasjoner landet rundt. Det er veldig positivt og er en bekreftelse på at det arbeidet Brannmenn mot kreft har gjort har en god effekt.
KREVENDE PROSESSER
Hele 160 brannstasjoner er bygd om eller nye til erstatning for eksisterende siden 2016 (tall fra DSB). I tillegg har det blitt jobbet iherdig i mange brannvesen med å forbedre rutiner
Det er positivt for fagmiljøet, men en manglende helhetlig standard for dette arbeidet er ikke godt nok og i dag er det for mange ulike løsninger. En slik manglende standard gjør det krevende for mange brannvesen og man må nærmest «finne opp kruttet» på nytt for hvert prosjekt. De fleste prosjekter har fått frist til senest 2024 med å utbedre tiltakene og noen har fått kortere frist med tanke på alvorlighetsgraden av funn i tilsyn.
For mange brannvesen er det krevende å finne gode ressurser eksternt spesielt innenfor prosjektering. Erfaringer og tilbakemeldinger i ulike fora er at det er krevende å løse prosjektene innenfor økonomiske rammer og det faktum at det er krevende å finne gode konsulenter med bakgrunn i å prosjektere brannstasjoner etter nye gjeldende regler.
Arbeidstilsynet har i samtykkebehandling – krav til garderobeanlegg og vaskeområder på brannstasjoner lagt følgende til grunn:
«Kravet til garderober følger av arbeidsplassforskriften § 3-4 og kommentardelen presiserer at i de tilfeller der «arbeidstaker som arbeider med eller kan være eksponert for stoffer som er helsefarlige, er kreftfremkallende eller mutagene, kan medføre smittefare og/eller avsetter lukt i tøy og lignende må ha garderober for privat tøy og garderobe for arbeidstøy med dusj i hensiktsmessig tilknytning til garderoben».
Videre stilles det krav til at trygg oppbevaring av personlig verneutstyr som kan være forurenset må vurderes spesielt. Utsettes arbeidstaker for biologiske faktorer skal egnede desinfeksjons-, vaske- og toalettmuligheter etableres jf. § 8-2. Hva som kan være egnede løsninger følger av kommentardelen til § 8-2. Som hovedregel skal virksomheter i tillegg ha særskilt vaskerom eller vaskested, og enkelte typer virksomheter har krav til dusj. Som det fremkommer av kommentarene til forskriften § 3-6 vurderes krav ut ifra virksomhetens art i de tilfeller der det forekommer fysisk krevende arbeid, skittent arbeid, arbeid med illeluktende stoffer og/eller arbeid med helsefarlige stoffer.
Videre presiseres at i de tilfeller der personlig hygiene er viktig, bør utformingen av garderobene være slik at det er en ren og en uren garderobe med vaskerom eller dusj imellom. Atkomst til spiserom gjennom vaskerom vil derfor ofte være en hensiktsmessig løsning. Arbeidstøy/uniformer bør skiftes daglig og ved synlig kontaminering. Brannmenn skal ikke reise til og fra jobb i forurenset arbeidstøy og det skal heller ikke tas med i spiserom.
Det heter videre at i brannverntjenesten vil man være utsatt for helsefarlige stoffer og gasser, smittefare, lukt i tøy mv. Det er derfor svært viktig at hver enkelt brannstasjon gjør gode risikovurderinger for å hindre at arbeidstakerne unødig utsettes for helsefarlige stoffer og smitte. Slik risikovurdering må tas med utgangspunkt i egne lokaler og eget utstyr, samt for vedlikehold og rengjøring av eget utstyr, herav biler og annet.
Gjennom samtykkebehandlingen etter arbeidsmiljøloven § 18-9 skal det være fokus på at det fysiske arbeidsmiljøet skal være tilrettelagt og innredet med sikte på den aktiviteten som skal foregå i bygget, og gjennom de bygningsmessige forhold kan risikofaktorer reduseres. Skellefteåmodellen alene oppfyller ikke kravene. Denne løsningen er et godt forebyggende tiltak for å redusere risikoen for spredning av helsefarlige stoffer mv. via verneutstyr da dette pakkes ned ute på det aktuelle området hvor arbeidet er blitt utført, men det hindrer ikke spredning fra det tøy og utstyr som medbringes inn på stasjonen. I tillegg skal brannbilen og annet utstyr rengjøres etter bruk, og dette arbeidet utførers i stor grad, i de fleste tilfeller, på brannstasjonen.
Klær og utstyr som benyttes ved utførelse av dette arbeidet vil bli skitne og kan inneholde farlige stoffer mv. Dette betyr at brannstasjoner faller inn under kravet til å etablere garderober med ren og uren sone, selv om de benytter Skellefteåmodellen. Bakgrunnen for dette er at de hygieniske forhold ikke kan ivaretas fullt ut ved bruk av modellen. Arbeidstilsynet stiller ikke krav til løsning, men det stilles krav til at valgte løsning må oppfylle formålet/hensikten med ren og uren sone. Det vil derfor ikke kunne gis samtykke i de tilfeller der det presenteres løsninger uten ren og uren sone med vaskerom imellom eller i tilknytning til begge, eller dersom ren og uren sone kun skilles med avmerking på gulv etc. For å oppfylle kravet i helhet må ren og uren sone må være fysisk atskilt og uren sone skal ikke ha direkte gjennomgang til de øvrige lokalene/arealene – Arbeidstilsynet 2018.
Dette er krav til utforming som er forståelige nok, men kan gi rom for mange ulike løsninger som er krevende å løse samtidig som man skal ivareta responstidskrav til utrykning på brannstasjonen.
Prosjektleder for brannstasjoner i Oslo, Anders Leholt-Raaer sier en nasjonal veileder vil være en viktig støtte for å kunne utforme brannstasjoner som har behov for god ren og skitten sone (foto: OBRE).
GODT ERFARINGSGRUNNLAG I OSLO
I Oslo har vi i perioden 2016-2018 hatt tilsyn med brannstasjonene som krevde tiltak på tre brannstasjoner knyttet til ren og uren sone samt ventilasjon på Briskeby, Grorud og Kastellet brannstasjoner. Grorud og Kastellet er rehabilitert og Briskeby er totalrehabilitert og følger nye krav. Det ble i 2019 avsatt 250 millioner kroner for å rehabilitere disse stasjonene hvor flere er vernet av Byantikvaren. I Oslo leier etaten brannstasjonene av det kommunale foretaket Oslobygg KF.
Bryn brannstasjon ble fraflyttet for å gi plass til ny Hovedbrannstasjon og var i samme tilstand som de andre. Tiltakene for brannstasjonen resulterte i to midlertidige brannstasjoner for Bryn og Briskeby. Her har vi hatt en rekke erfaringer med å etablere ren og uren sone.
Begge er godkjente av Arbeidstilsynet, men har litt ulik utforming med ren og uren sone. Det har gitt etaten muligheter til å høste en rekke gode og mindre gode erfaringer i forkant med byggingen av Sentrum brannstasjon og prosjektering av ny Hovedbrannstasjon. Vi skal ikke legge skjul på at noen feil har oppstått underveis og det må vi erkjenne for å kunne utvikle oss.
Marienlyst brannstasjon er en av to midlertidige brannstasjoner i Oslo. Arbeidet med midlertidige og nye brannstasjoner har gitt et godt erfaringsgrunnlag for å oppnå god standard som Arbeidstilsynet krever (foto: OBRE).
Det har gitt oss gode erfaringer på hva som fungerer bra og ikke. Disse erfaringene har gjort oss styrket inn i arbeidet opp mot Oslobygg KF som byggherre og mot totalentreprenører.
Vi har totalt hatt tre midlertidige brannstasjoner, tre rehabiliteringer, bygging av ny Sentrum brannstasjon og prosjektering av ny Hovedbrannstasjon pågår. Med så mange prosjekter er erfaringsgrunnlaget økt betraktelig.
Det er krevende spesielt når det er ulike entreprenører til prosjektene, men vi har i flere av prosjektene hatt samme totalentreprenør som har vunnet kontraktene. Vi ser veldig positive resultater med et samarbeid som går meget bra takket være en felles forståelse som er opparbeidet igjennom flere av prosjektene. Det er utrolig viktig når man skal bygge brannstasjoner å investere i erfaringer og befaringer til andre brannstasjoner og se hvilke løsninger andre har gjort samt knytte de sammen med egne behov. Et godt tips er å ta med eksterne ressurspersoner i prosjektene og gi de innblikk i andre prosjekter. Det vil gi en solid avkastning på sikt å involvere eksterne ressurser tidlig. De må ha forståelsen tidlig for å kunne lykkes.
NASJONAL STANDARD FOR BRANNSTASJONER
En felles nasjonal standard for brannstasjoner eksisterer ikke. Det er primært byggeforskrifter og samtykkebehandling fra Arbeidstilsynet som gjør seg gjeldende utover lokale forhold. Dette har Brannmenn mot kreft (BMK) jobbet med å se hvilke muligheter som eksisterer.
Derfor er det satt sammen en gruppe med ressurspersoner fra brannvesen i Bergen, Drammensregionen, Vestre Toten, Rogaland og Oslo med støtte fra BMK som sammen skal lage en veileder til Brann-Norge. Målet er å lage en veiledning som kan hjelpe til å utforme spesielt de utfordringer knyttet til ren og uren sone. Det er mye erfaringer rundt om i landet som er verdifulle å videreformidle. Veilederen vil være en støtte til å kunne utforme ren og uren sone på en god måte og samtidig gi det enkelte brannvesen til å utforme brannstasjoner og andre lokasjoner som har behov for en god ren og skitten sone.
Målet er at en veileder kan fungere som en standard og gi mest mulig likhet. Det er en viktig suksessfaktor for dagens mannskaper, men også for en fremtidig fagskole der man tidlig kan legge gode forhold for fremtidens kolleger landet rundt.
COMMENTS