I presentasjonen av norske brannvesen, velger jeg et besøk hos Sykkylven- brann og redningskorps. Brann- og redningskorpset har ansatt en leder for forebyggende avdeling, og en leder for beredskapsavdeling i hel stilling. Brannsjefen er ansatt i 35 prosent stilling.
Vaktstyrken består av deltidsmannskaper som blir utalarmert via personsøker. Brannstasjonen ligger i kommunehuset i Aure sentrum. Denne stasjonen ble tatt i bruk i 1951 – 1952. Her har de plassert biler og utstyr. Garasjen er litt trang til dagens bilpark, derfor er tankbilen plassert i en garasje litt lenger unna. På brannstasjonen har administrasjonen sine kontorer og her blir jeg tatt godt i mot av varabrannsjef Johnny Stølen.
Administrasjonen består av:
Brannsjef Oddmund Grebstad i 35 prosent stilling. Varabrannsjef Johnny Stølen i 100 prosent stilling, fordelt på 35 prosent avdelingsleder forebyggende avdeling og 65 prosent brannforebyggende arbeid. Brannmester Gjermund Eidem 100 prosent stilling fordelt på 35 prosent avdelingsleder beredskap og 65 prosent opplæring/tilsyn med materiell.
Beredskapen fordeles mellom fire vaktlag, hvert bestående av fem mann. Hvert vaktlag har en ukes vakt, med vaktskifte fredag kl. 18.00. I tillegg har de en reservestyrke på syv mann. Totalt gir dette en beredskapsstyrke på 27 mann i det kommunale brannvesen.
De ansatte i administrasjonen, pluss Per Sindre Lyshol, inngår som overbefal i hvert sitt vaktlag.
Etter en liten omvisning på huset setter vi oss ned prater litt om hverdagen i Sykkylven brann- og redningskorps. Johnny Stolen er 45 år, og kommer i fra brann- og havaritjenesten i forsvaret. Han begynte som varabrannsjef i Sykkylven i 1988.
Hvordan trives du i brann og redningskorpset her på Sykkylven?
– Jeg trives veldig bra, men det var selvsagt ting jeg ønsket litt forandring på når jeg begynte her. Det første jeg tok tak i var verneutstyret til mannskapene. Det ble for eksempel utført røykdykking i tildels mangelfull bekledning. Dette har vi rettet på, og i dag har samtlige mannskaper verneutstyr av beste kvalitet.
– Det var også et forbedringspotensial i forbindelse med vaktskifte på fredager. I dag er vi mer effektive med hensyn til å utnytte denne tiden. Hver fredag ved vaktskifte har vi nå innført «temasamlinger».
Dette kan være alt i fra enkel informasjon om utstyr til store fellesøvelser. I disse dager holder vi på med et prosjekt hvor vi vil prøve å besøke alle husstander i kommunen. Ved disse besøk reiser to og to mann ut. Mannskapene skal gi brannverninformasjon. Slokkeutstyr og røykvarsler blir kontrollert. Ved behov byttes batteri i røykvarsler. Dette prosjektet er blitt meget godt mottatt av publikum og av våre mannskaper, sier Stolen som er avdelingsleder for forebyggende avdeling.
I tillegg gjennomfører Stolen brannsyn i kommunen. Brannsyn har vært et satsningsområde de to siste årene. I 2001 ble det gjennomført tilsyn i ca. 3/4 av objektene. Foreløpig i år er han i rute etter planen, og beregner å gjennomføre tilsyn i alle 43 objekter.
Feiing av piper er en tjeneste kommunen kjøper av private.
Halvårs planer utarbeides for øvelser og opplæring.
Utfører Sykkylven brann- og redningskorps andre type oppdrag?
– Ja, befalet har teknisk beredskapsvakt og i tillegg har vi heisalarmer i kommunale bygg. Dette kommer i tillegg til de brann- og ulykkesrelaterte oppdragene.
Har risikoanalyse avdekket spesielle objekter eller scenario man frykter for?
– Størrelsen på enkelte av bedriftene kan selvfølgelig bli et problem. Ekornes fabrikker er et eksempel. Her vil den nye utvidelsen alene være på 25.OOOm2, sier Stolen og legger raskt til at bedriftene er veldig opptatt av sikkerhet, og at de generelt ligger langt over de krav som stilles.
– Kommunen er også belastet med en del trafikkulykker, og det går mye tungtrafikk igjennom kommunen. Av denne tungtrafikken transporteres en god del farlig gods. For eksempel brukes isocyanat i produksjon av skumplast.
Har det vært noen spesielle hendelser i de siste årene som er verdt å nevne?
– Det ikke har vært noen spesielt det siste året, men opp gjennom årene har vi hatt noen store branner i kommunen. Blant annet brant kirken ned tidlig på 80-tallet. Den siste storbrannen i kommunen var på Hjellegjerde møbelfabrikk i 1981.Skadene beløp seg den gangen til 30 mill. kroner. Det var også en periode tidlig i 90-årene, da var kommunen belastet med brannstiftere. Vi hadde den gang en utrykningsfrekvens som var like stor som en middels stor norsk by. Ved noen tilfeller hadde vi flere branner samtidig, forteller varabrannsjefen.
– Vi har i kommunen vært igjennom en tid med diskusjon om bygging av en bru over Sykkylvsfjorden. Dette er en fjord som det tar ca 20 minutter å kjøre rundt. Det var sterke argumenter både for og imot brua. Ut i fra en brannfaglig vurdering ville brua være av stor nytte for oss. Alternativt ville vi måtte bygge en ny brannstasjon i tilknytning til utvidelsen ved Ekornes fabrikker. Jeg tror vart innspill i saken var et viktig argument for bygging. I dag er det en flott bru vi har fått over fjorden vår. Og brannberedskapen er nå vesentlig styrket på den andre siden av fjorden.
Under vår prat kommer vi inn på det å være brannmann i en kommune hvor de fleste kjenner hverandre.
– Det er klart at det å rykke ut til brann og kanskje måtte søke etter savnede personer er en stor belastning for oss. Kommunen er ikke større enn at en eller flere av mannskapene sannsynligvis kjenner til vedkommende. Er det nær familie eller godt kjente må vi ta hensyn til dette. Det riktige i en slik situasjon vil nok være at vedkommende må få lov til å utføre jobben sin under tilsyn av erfarne kolleger. Det samme gjelder selvfølgelig ved trafikkulykker, sier Stolen.
Sykkylven var tidlig ute med «stille varsling». Tidlig på 70 -tallet gikk de over fra alarm via tyfon på brannstasjon, til personsøkere.
Sykkylven er i dag underlagt 110 – sentralen i Ålesund. Ved utvarsling skilles det mellom utvarsling av full alarm, eller bare ett vaktlag. Ved full alarm varsles alle vaktlagene, og da er det et oppmøte på 15 – 20 mann. Full alarm brukes selvfølgelig ved melding om brann.
– Vi har erfart at det også er riktig å bruke full alarm ved trafikkulykker på grunn av de begrensede ressurser i ambulansetjenesten og ved lensmannskontoret. Våre brannmannskaper må ofte ta seg av trafikkdirigering og pasientbehandling i tillegg til teknisk frigjøringsarbeid.
Er du tilfreds med den bemanningen du har, og hvordan vurderer du mannskapenes kompetanse?
– Bemanningen er god. Vi har et bra frammøte ved alarm og i tillegg har vi et utmerket samarbeid med industrien her i Sykkylven. Vi har også et meget godt samarbeid med Ålesund brannvesen. Ved behov vil de kunne være her i løpet av 30 – 40 minutter.
– Våre mannskaper er det jeg er mest stolt av. De har et engasjement og en «stå på» vilje som det står respekt av. De er meget flinke til å delta på øvelser. Og jeg synes kompetansen er god.
Opplæringen skjer ved en kombinasjon av egne og av innleide instruktører, forteller Stolen som sier at de også har et meget godt samarbeid med Ålesund brannvesen på opplæringssiden. Spesielt gjelder dette røykdykking, hvor mannskapene deltar på kurs og får gjennomført sine varme øvelser. I henhold til internkontrollen ligger brann- og redningskorpset meget godt an med hensyn til krav til øvelser og opplæring.
– Som nevnt er Sykkylven en industrikommune. Det er registrert 43 stk. § 22 – objekt i kommunen. Vi har et nært samarbeid med industrien. Fire av bedriftene har en størrelse og aktivitet som gjør at de har egne røykdykkere i sitt industribrannvern. Bedriftenes røykdykker deltar ofte på våre øvelser.
– Blant våre mannskaper er det mange som til daglig er ansatt som «nøkkelpersoner» ute i bedriftene. Dette vil være viktig kompetanse for oss ved et eventuelt branntilfelle.
– Når det gjelder vi som har overbefalsvakt, hadde det vært ønskelig med noe høyere kompetanse innen skadestedsledelse, sier Stolen.
Problematisk reform
Det er nå naturlig for meg å komme inn på deltidsreformen og her trekker Stolen fram et problem som med tid vil gjelde mange.
– Opplæring gjennom deltidsreformen vil kreve mye tid. Husk at de mannskapene det her er snakk om, til daglig har en annen arbeidsgiver. Mange er også engasjert med andre fritidsaktiviteter. Det vil derfor bli vanskelig å finne tid til å kunne delta på opplæringen i henhold til reformen. Om det blir stilt krav om å gjennomføre denne opplæringen, vil mange måtte slutte hos oss. Det ønsker vi selvsagt ikke at de gjør. Jeg er spent på å se erfaringer i fra andre steder. Dette vil muligens gi oss råd om hvordan vi skal løse disse problemer. Det er av stor viktighet at Norges Brannskole er flinke til å gi informasjon om utvikling og gjennomforing av reformen, anser Stolen.
Neste naturlige tema er kravet om kompetansebevis for utrykningskjøring.
Her i Sykkylven har vi i dag et krav om at mannskapene skal ha førerkort kl C eller høyere. Dette innbærer at de vi kan dokumentere er utrykningssjåfører, vil få beviset i henhold til de krav som stilles. Det vil derfor ikke ha vesentlig betydning for vår kommune i den nærmeste framtid.
– Det som derimot er av større betydning for oss, er å få midler til å erstatte vår gamle 1981-modell mannskapsbil. Det er også ønskelig med utskifting av redningsutstyret. Dagens biler er ofte utstyrt med sikkerhetskarosseri som krever moderne hydraulisk utstyr for en effektiv frigjøring. På sikt bør vi nok også få en mer funksjonell brannstasjon. Dagens stasjon er for trang, fastslår Stolen.
Tiden er inne for å avslutte mitt intervju med Stolen. Jeg har igjen fått bekreftet mitt inntrykk av at det finnes massevis av dyktige brannmannskaper i vart langstrakte land. Det er ikke en selvfølge at det ved enhver ulykke kommer 2- 3 tomannsbetjente ambulanser, og en drøss med politibiler, slik som i de største byene. Dette krever at brannmannskapene må være gode førstehjelpere og må ha forståelse av trafikkavvikling/avsperring. Fagleder brann får ofte rollen som skadestedsleder.
Mitt inntrykk er at Sykkylven brann- og redningskorps er et høyst oppegående brannvesen. De har en ledelse som er interessert i jobben sin og ledelsen stiller opp og deltar sammen med sine mannskaper på de fleste øvelser. Dette har ført til at de har fått en entusiasme hos seg, som innbyggerne i kommunen drar stor nytte av. Det er dermed bare å ønske lykke til med den videre drift, og håpe på midler til nødvendig utskifting av bil og utstyr.
Jan Erik Andersen ”Brannmannen”
Fakta om Sykkylven:
InnbyggertalI
i kommunen 7.451 personer
Areal 338 km2
Skogareal 62 km2
Innbyggertall for
Aure sentrum
med omegn 2.800 personer
Antall § 22
– Objekter 43 stk.
Antall røykpiper 2.350 stk.
Utgifter til
brannvesenet ca. kr. 2.600.000,¬
Utgift per
innbygger ca. kr. 350,¬
Biler
Førsteutrykningsbil/mannskapsbil 1981 mod. Mercedes 1019
Tankbil med 12.000 liters tank, pumpe og kanon.
1991 mod. Mercedes 2433
Transport av mannskaper og tilhenger med redningsutstyr. 1990 mod. Toyota Hiace
12001 hadde brann- og redningskorpset i Sykkylven 42 utrykninger. Av disse var det:
6 bygningsbranner 4 bilbranner
3 pipebranner 3 trafikkulykker
1 uhell ved transport av farlig gods 5 vannskader
17 unødig alarm
3 stk div. assistanse
COMMENTS