Rekkehusene i Blåbærstien på Nesodden var oppført i 1979 og 1980. Totalt består området av anslagsvis 250 rekkehusleiligheter. Rekkehusene er modulbygd med ferdige vegger mens innvendige vegger og tak er plassbygd.
Det karakteristiske ved bygningsmassen er felles balkonger, terrassegulv og levegger, alt oppført i treverk. Gesimskasser var ikke underkledd med ubrennbart materiale, noe som det heller ikke var krav til etter Byggeforskrift fra 1969 som rekkehusene var oppført etter.
Brannen 17. juni startet utenfor leilighet nr. 2 i en rekke på ni leiligheter og spredte seg fra terrassen opp langs veggen og opp i takutspring over inngangspartiet. Deretter fortsatte brannen opp i taket. Rekken hadde en brannvegg som lå mellom leilighet nr. 2 og 3. Brannveggen var i samsvar med byggeforskrift ført opp til taket. Brannveggen var hel både før og etter brannen, og raste først sammen etter at alt rundt hadde brent ned.
Nesodden brannvesen fikk melding om brannen kl. 02.12 og var framme med seks mann og overbefal kl. 02.23. Det ble straks sendt full alarm i eget distrikt og kl. 02.30 var 23 mannskaper i innsats. Da førsteinnsatsstyrken ankom var leilighet nr. 1 og 2 fullstendig overtent og det brant så mye i leilighet nr. 3 at alle ressurser ble satt inn for å begrense brannen mot leilighet nr. 4 og mot naborekke. Flammene sto nå 10- 15 meter over taket og stålevarmen var så intens at beboerne som sto utenfor sine boliger 30- 40 meter unna, måtte forflytte seg til tryggere omgivelser.
Røykvifte og slokkespyd ga full effekt
Leilighet 4 ble raskt trykksatt med røykvifte og slokkespyd ble ført gjennom gipsplatene fra leilighet 4 til leilighet nr. 3 og dette ga full effekt. At leilighetene var paralellforskjøvet i forhold til hverandre, hadde også god nytte.
Overbefalet ba i en tidlig fase om bistand fra Søndre Follo brann- og redningsvesen og Oslo brann- og redningsetat og ca. kl. 03.00 ankom Søndre Follo brann- og redningsvesen med fem mann og fra Bryn stasjon i Oslo kom åtte mannskaper som hadde blitt fraktet med brannbåten ut til halvøya. Mannskapene til Søndre Follo ble brukt til å sikre mot videre brannspredning i fasaden på baksiden av rekkehuset samt til å slokke branntilløp i skog og vegetasjon nedenfor husrekka, mens mannskapene fra Oslo ble brukt til å avløse Nesoddens egne mannskaper på taket av leilighet nr. 4. Det bør også sies at beboerne i stor grad bidro med å kjøle fasader i naborekker og slokke gnister som falt ned opptil noen hundre meter unna selve brannstedet.
Først en time etter brannmeldingen fikk man fullstendig avklart at det ikke hadde vært personer igjen inne i noen av leilighetene som brant.
Kl. 04.09 var brannen slukket og restverdiredning fra Oslo ble rekvirert. De mest berørte beboerne ble samlet for informasjon og debriefing med politi og brannvesen. Under denne gjennomgangen ble også ordfører og kriseteamet i kommunen benyttet, noe som har vist seg i ettertid å være svært nyttig for videre oppfølging. Styret i borettslaget har i ettertid vist seg å håndtere situasjonen og har løpende informert beboerne på en svært god måte.
Beboer i leilighet nr. 2 hadde vært våken ca. kl. 01.30, men merket på det tidspunktet ingenting. Litt over kl. 02.00 våknet beboeren av knitring og det var da full fyr utenfor kjøkkenvinduet i leiligheten. Beboerne i denne leiligheten evakuerte gjennom underetasje og fikk deretter varslet naboer. Brannen kan derfor maksimalt ha pågått i 30 minutter fra brannstart til brannvesenet var på stedet, men antagelig er tiden mindre ( 20 minutter) og situasjonen var da brann i tre leiligheter.
– Vi er veldig godt fornøyd med slokkeinnsatsen og kan i ettertid ikke se at vi kunne ha håndert dette på noen bedre måte, sier brannsjef Ole Bjørn Kaasa til ”Brannmannen”.
– Det at befalet tidlig tok avgjørelsen om å benyttet røykvifte og slokkespyd i tillegg til den innsatsen mannskapene og røykdykkerne gjorde, var helt avgjørende for raskt å få kontroll med brannen. Vi har nok tradisjonelt sett ikke vært flinke nok til å benytte dette utstyret i en tidlig fase. Slokkespyd gir ved riktig bruk helt klart økt sikkerhet ved røykdykkerinnsats, og det viser seg å være effektivt med relativt lite vannforbruk samtidig som det frigjorde mannskaper i den mest intense og hektiske fasen av brannen. Trykksettingen medførte at det hele tiden var frisikt i leilighet 4 og at det ikke var røykskader i noen av de øvrige leilighetene i husrekka.
– Brannen viser også hvor viktig det er å be om bistand på et tidlig tidspunkt. Det er bedre å ta i mye i begynnelsen for så å sende hjem bistanden enn å komme til kort med egne ressurser. Det viste seg også at bistanden kom på et tidspunkt hvor våre egne mannskaper var slitne etter to røykdykkerinnsatser og dermed kunne bistandsmannskapene avløse direkte, sier Kaasa.
Undersøkelse av rekkehusbranner
Det har vært stort fokus på branner i rekkehus tidligere og i 1997 utførte Statens bygningstekniske etat (BE) en undersøkelse av brannen i rekkehus blant annet på bakgrunn av oppslag i media om at rekkehus var dødsfeller. Undersøkelsen av branner i rekkehus i 1995 og 1996, totalt 417 branner, viste at mangler spesielt ved rekkehus oppført etter byggeforskrift av 1969 (BF 69), gjorde at branner enkelt kunne spre seg utvendig fra leilighet til leilighet.
30 branner spredte seg utover startbranncellen og 80 % av disse spredte seg via gesims, loft og/eller takkonstruksjon. Vel halvparten av disse igjen, spredte seg utvendig.
De typiske spredningsveiene for brannene var:
– spredning i fasade fra leilighet gjennom vindu til gesimskasse og videre via luftespalte til loft/takkonstruksjon.
– fra branncelle til loft via kanaler og gjennomføringer.
– fra loft til naboloft via overgang vegg/tak på grunn av utettheter eller i takkonstruksjonen under taktekking.
Å øke brannmotstanden på de branncellebegrensende konstruksjonene mellom leilighetene vil, på bakgrunn av det ovenstående, ikke uten videre gi økt sikkerhet mot brannspredning.
Det er valg av detaljløsninger og utførelse, både for nybygg og ombygging/påbygg som er avgjørende for hvor fort brannen sprer seg. Både skillekonstruksjoner og detaljene må utføres på en slik måte at brannmotstandstiden på 30 minutter mellom hver leilighet er reell.
Det å føre skilleveggene mellom leilighetene opp over tak og ut gjennom fasaden slik at brannspredning via gesims, loft og fasade hindres, vil være en måte å løse detaljene på, heter det i rapporten.
Rapporten viste at det ikke var belegg for å si at rekkehus var dødsfeller slik det ble fremstilt i pressen. Alle som de omkom i rekkehusbranner, omkom i startbrannleiligheten.
Det oppstår heller ikke flere branner i rekkehus enn i andre type boliger. Det viser seg tvert imot at det er relativt sett færre branner i rekkehus enn i for eksempel eneboliger.
Fullskalaforsøk
Bærum brannvesen gjennomførte i 1998 fullskalaforsøk med brann i rekkehus.
Forsøk nr. 1 gikk ut på å vurdere om en riktig utført brannvegg ville stå imot en fullt utviklet brann. Brannveggen som besto av en 25 cm Lecavegg gikk 50 cm over tak og 15 cm utenfor fasadekledning. Tilstøtende leilighet på 50 m2 med reell brannbelastning, ble påtent og fikk brenne uhindret. I løpet av en time brant leiligheten helt ned uten noen form for spredning til naboleilighet. Brannmuren var tilnærmet uskadet.
Forsøkene med brannspredning via gesims viste meget verdifulle resultater. Første forsøk besto i at gesimskasser og luftespalter ble tettet med 13 mm gipsplater. Brannen fikk brenne i 15 minutter før slokkeinnsats ble iverksatt. Brannen fikk raskt tak og brant friskt ut av vindu. Etter 15 minutter ble brannen slokket. Da var det noe røyk på loftet, men ingen brann.
Neste forsøk gikk ut på det tilsvarende, men uten at gesimskasser og luftespalter ble tettet. Etter ca. ti minutter var det brann på loftet og etter ca. 15 minutter var det full overtenning på loftet. Konklusjonene på disse forsøkene var at man med enkle tiltak som tetting av gesimskasser kan hindre brannspredning til loft.
Vil be om risikovurdering
Nesodden kommune har anslagsvis 1000 rekkehusleiligheter hvorav en stor del er bygd på 80-tallet. Brannsjef Ole Bjørn Kaasa på Nesodden vil nå rette fokuset mot rekkehusene og ønsker å be borettslag og sameier om en risikovurdering av deres rekkehus.
– Vi vil be borettslag og sameier om en risikovurdering av sine leiligheter. Når vi så får tilbakemelding fra disse, vil vi vurdere å gjennomføre tilsyn i rekkehusene hvis ikke eierne selv starter tiltak.
– Målet er å få brannsikkerheten opp på nivå med byggeforskrift av 1987 hvor brannspredning via gesimskasser er redusert på grunn av tetting. Det optimale ville være å boligsprinkle leilighetene, men likevel må utvendig brannspredning hindres. Felles varslingsanlegg er også en mulighet, men faren er stor for at beboere vil bli sløve på grunn av mange unødige alarmer forårsaket av for eksempel matlaging.
Med brannloven i hånda kan brannvesenet kreve at bygninger oppført før 1985 skal oppgraderes til nivå med byggeforskrift av 1987, men Kaasa tror ikke det vil bli nødvendig med de store tvangstiltakene.
– Vi må gjøre en risikovurdering, men først og fremst tror jeg beboerne ønsker å gjøre tiltak selv når de ser hvor fort brannutviklingen skjer. Og med enkle tiltak som tetting av gesimskasser og brannskiller ved terrasser og levegger, tror jeg mye kan gjøres raskt for å bedre sikkerheten.
COMMENTS