Den store bybrannen 18. mai 1702, da 85 % av den gang Norges største by brant, gjorde så å si rent bord. Generaltollforvalter Hans Schreuder, en av byens rikeste menn, fikk ført opp bygningen i årene 1704 – 1705. Arkitekten var sannsynligvis Hans M. Heinz. Bygningen ble ført opp i det som i “Norges kunsthistorie” av Leif Østbye beskrives som “et av det tidligste eksempel på den klassiske strømning uten den barokke spenning”.
Bygningen er i prinsippet en enetasjes bygning, med hovedfasaden vendt mot nordøst med to fløyer som også vender mot nordøst. Etasjen med ca. 430 m2 brutto grunnflate hviler på en høy grunnmur med full kjeller. Den nordre fløyen hviler på en stenkjeller fra før brannen, den stammer sannsynligvis fra 1500-tallet og ligger litt skjevt i forhold til resten av bygget. Stenkjelleren har murt hvelving med to meget små glugger og har en imponerende jernport, som i sin tid er økt i bredden. Fasaden er kronet med en gavl og den 2. etasjen som fremkom dekket bare deler av arealet. I 1890-årene ble 2. etasje utvidet mot vest og syd for å huse branddirektørens bolig, slik at 2. etasje i dag er på ca. 400 m2 brutto.
Over 2. etasje er det i dag et mindre loft. Hovedinngangen er fra nordøst med en representativ trapp. “Bakfasaden”, som vender mot Hovedbrannstasjonens gårdsplass er meget enkel og har et forholdsvis enkelt inngangsparti, også med trapp. Alle yttervegger er av mur, all innredning er i tre. Mellom inngangstrappen mot nord og de to fløyene er det anlagt to små hager, med hver sitt store lindetre i gammel dansk stil. Anton M. Wiesener beskriver bygningen som “denne Bergens fornemste og vakreste bygaard”.
Fargen på bygningen var i sin tid rosa, dette vises på et maleri av I. C. Dahl fra 1806. Senere var pilastrene, gesimsen og grunnmuren svart og det øvrige hvitt. I dag er det svarte erstattet med en mørk grønn farge. De gamle fargene kan tydelig sees på enkelte steder der malingen er flasset av (Hm!). Bygningen inneholder en rekke enestående bygningsmessige detaljer, som det dessverre vil føre for langt å komme inn på her. Bygningen ble fredet i 1927.
I årene 1883 – 1888 ble den røde delen av brannstasjonen ført opp, tegnet av ingeniør og arkitekt Peter Andreas Blix, som i en periode var brandassistent ved Bergens Brandvæsen. Anton M. Wiesener omtaler Blix’s bygning som “denne gyselige brandstation”, mens Riksantikvaren ikke kan lovprise den nok. Anton M. Wiesener har nok hatt det komplette stilbrudd med Hagerupsgården i tankene da han kom med sin uttalelse. I 1. etasje er det i dag direkte gjennomgang fra Hagerupsgården til selve brannstasjonen slik at bygningene er integrerte. Før brannstasjonen ble ført opp var det på sydsiden vognremisse og hage.
Navnet
Bygningen var først kalt “Schreuderhuset” etter generaltollforvalter Hans Schreuder, deretter “Stiftsgaarden” fordi stiftamtmannen hadde tilhold her, men kalles nå “Hagerupsgården” etter stiftamtmann Edvard Hagerup, som blant annet var morfar til Edvard Grieg. En god del av innredningen i 1. etasje stammer fra Hagerups tid.
Eiere har vært:
1702 generaltollforvalter Hans Schreuder
1716 kong Fredrik d.4
1723 stiftbefalingsmann Undal
1729 “ Wilh. Aug. van der Osten
1732 “ Ulrich Kaas
1738 “ Christian Bagger
1743 “ Christian A. Møinichen
1750 “ Ulrich Fredrich von Cicignon
1768 “ Christian Petersen
1785 borger Hans Glad Balchen
1795 kaptein Carl von der Kühle
1805 hoffagent Herman D. Janson
1809 stiftamtmann Edvard Hagerup
1853 Bergen Børs
1858 Bergen Kommune
Dramatikk
Det har det vært mye i og omkring bygningen. Under “strilekrigen” i 1765 “kom gården til å stå i hendelsenes sentrum, da en opprørt folkemengde trengte seg inn i huset og opptrådte svært truende ovenfor stiftamtmann Ulrich Fredrik de Cicignon”.
Da Bergen Børs kjøpte bygningen i 1853 var det meningen at den skulle rives og at det skulle bygges børs på tomten. Men den store brannen 30. mai 1855 ryddet tomt for den nye børsen, og bygningen ble reddet – av brannen!
Under Bergensbrannen 15. januar 1916 brant de tilstøtende bygningene på vest- og sørsiden. Tre slanger var lagt opp på Hagerupsgårdens tak og “gnistregnet var så tett som det tetteste snefok”. Ruter ble knust av varmen og kalkpussen falt av, men bygningen ble reddet. Den 15.6.1940 falt en bombe på den andre siden av Rådstuplassen, bare 250 m fra Hagerupsgården.
Bruk
Ned gjennom tidene har bygningen i hovedsak vært brukt til kontorer og bolig, og kjelleren til kjøkken, spiserom, lager og verksteder. Det mest originale var i von der Kühles tid, da der blant annet var danseskole og teater.
I 1857 ble Daniel Hansen ansatt som branddirektør i Bergen (stillingen ble opprettet i 1686) og var således branddirektør da “Det faste Brandcorps” ble opprettet i 1863. Branddirektøren var samtidig stadsingeniør og hadde sitt kontor i Hagerupsgården sammen med en rekke andre kommunale kontorer. Gradvis overtok brannvesenet hele bygningen og i 1940 hadde brannvesenet hele bygningen bortsett fra et kontor for Det sivile Luftvern, som hadde nær tilknytning til brannvesenet.
I dag holder personalleder, rådgiver, ambulanseleder og økonomifunksjonen til i 2. etasje. I 1. etasje er der kontor for brannsjefen.
Dette kontoret ble nylig pietetsfullt pusset opp ved hjelp av eksterne midler. Videre holder varabrannsjef, utrykningssjef og brigadeleder til i 1. etasje, sammen med ekspedisjonskontoret og en del andre kontorer. I underetasjen er den tidligere omtalte stenkjelleren. Den var tidligere slangekjeller, nå med lager av diverse brannmateriell. Videre er det mekanisk verksted, ennå leilighetsvis i bruk, “gamleverkstedet”, telefonsentral, bad, lager og vaskerom – og ikke å forglemme “Hagerupstuen”. Her er den tidligere gruen. Rommet var til etter krigen kjøkken og spiserom for brannmannskapene, så var det snekkerverksted, så lager, for så i 1997 på initiativ av mannskapene pietetsfullt pusset opp til et trivelig møterom med “sjel”. Her har blant annet pensjonistgruppen sine styremøter og her er det tilstelninger ved mange festlige anledninger, møter osv.
Fremtiden
Bygningen er nå klar for de neste 300 år – men hva skal den brukes til nå når Bergen Brannvesen mest sannsynlig får ny Hovedbrannstasjon et annet sted? Bygningen har i praktisk talt halvparten av sin levetid vært uløselig knyttet til Bergen Brannvesen. Innvendig er bygningen godt vedlikeholdt, men utvendig skorter det på vask og maling. Bergen Brannhistoriske Stiftelse har lagt frem en plan for opprettelse av Bergen Brannmuseum i Hovedbrannstasjonen og i alle fall underetasjen av Hagerupsgården, helst hele. Alle gode krefter må settes inn på at dette kan bli en realitet. Hagerupsgården er en perle, full av historie. La den få en fortjent plass også som en formidler av Bergens dramatiske brannhistorie!
Neste artikkel
Den neste artikkelserien blir om industrigasser. Som den første og som en naturlig overgang fra slokkemiddel til industrigass, kommer en artikkel om karbondioksid.
COMMENTS