Fordamperanlegg for flytende gass. Prinsippet er det samme for oksygen, nitrogen og argon. Fra den stående, isolerte tanken (hvit, på støttbein) pumpes den nedkjølte, flytende gassen til fordamperanlegget til venstre. Der føres den gjennom kolonnene med ribber i tur og orden slik at den via ribbene mottar varme, blir da oppvarmet og går over i gassform. Der føres så til stativet til høyre der den tappes på flasker.
Produksjon og bruk
Som nevnt i artikkelen om nitrogen i «Brannmannen» nr. 3/06, forekommer argon naturlig i luften med 0,93 volumprosent, som den tredje gassen det er mest av i luften etter nitrogen og oksygen.
Argon produseres i Norge på Rjukan og Sauda og importeres også fra Tyskland. Argon fremstilles ved nedkjøling av luft. Først kondenseres oksygen ved -183 oC, deretter argon ved -186 oC og til slutt nitrogen ved -196 oC. Argonet renses og leveres enten som komprimert (i gassform) på flasker til mindre forbrukere, eller dypkjølt (i flytende form) på beholdere med avlastningsventil til større forbrukere.
Transport av argon i flytende form skjer også med tankbiler med innhold 15 – 30 tonn. Jernbanetankvogner er ikke i bruk til transport av flytende argon.
Argon brukes som dekkgass for å hindre angrep av oksygen og nitrogen for eksempel ved sveising og i glødelamper. Videre brukes det i vinduer med isolerglass og i analyseinstrumenter.
Gassenes egenskaper
Argonets kjemiske formel er Ar, det vil si at det er bare ett argonatom i et argonmolekyl. Gassen hører til gruppen av inertgasser – det vil si at den kan ikke inngå i kjemiske reaksjoner med andre stoffer og det er det som gjør at den kan brukes som dekkgass. Gassen er fargeløs og luktfri. Ren argon er tyngre enn luft og veier 1,38 i forhold til luft. Den virker kvelende når den fortrenger oksygen, men den har ikke lammende virkning på åndedrettsorganene slik karbondioksid har.
Argon leveres som nevnt på to måter:
– I komprimert form på gassflasker
– I dypkjølt form på beholdere og transporttanker, hvorfra innholdet overføres til lagertanker.
Måten beholderne og tankene er bygget opp på og fungerer er nøyaktig som for nitrogen (og for så vidt også oksygen og naturgass). For å unngå gjentakelse vises til artikkelen om nitrogen i «Brannmannen» nr. 3/06 side 34 under «Gassens egenskaper». Vekt av flytende argon i forhold til vann er 1,39 og når det går over i gassform utvider det seg ca. 840 ganger målt ved +15 oC og 1 bar. Argon hører også til de kryogene gassene, som først lar seg kondensere ved temperaturer under -75 oC. For at det skal være nevnt; for alle gasser gjelder at kvalitet 4,0 har 99,99 % renhet, kvalitet 4,6 99,996 % renhet og kvalitet 5,0 99,999 % renhet.
På norsk, svensk, dansk, engelsk og tysk er navnet argon. På tysk skrives det med stor»A».
Argonflasker, -beholdere, -tanker og merking
Argon kommer inn under betegnelsen «farlig gods». For komprimert argon er UN-nummeret 1006 og fare(identifikasjons)nummeret 20. For flytende argon er UN-nummeret 1951 og fare(identifikasjons)nummeret 22.
Argon leveres på heltrukne flasker av krom-molybdenstål. Flaskene er gråe med mørk grønn skulderfarge (se plansje.). Tidligere var flaskene grå. De er beregnet for 5, 10, 20 og 50 liters innhold. Fyllingstrykket er 200 bar ved +15 oC. Ved -20 oC synker trykket til 163 bar og ved + 50 oC er det steget til 238 bar. Innholdet er så å si direkte proporsjonalt med trykket, det vil si at ved + 15 oC og 200 bar er flasken full og ved 2 bar er den så godt som tom og skal da returneres til flaskeleverandøren. Flaskene har ikke sikkerhetsventil eller sprengmembran og er ellers lik flasker for oksygen (se artikkel i «Brannmannen nr. 4/05).
De prøvetrykkes hvert 10. år med 300 bar. Foruten å leveres enkeltvis, leveres flaskene i pakker liggende, 12 stk à 50 liter med felles gassuttak, eller tilsvarende stående. Videre leveres til offshore transportrack16 x 50 liters flasker stående og kret med 12 x 50 liters flasker, også stående.
Med hensyn til transportable cryobeholdere (isolerte), transporttanker og lagertanker er utførelsen og virkemåten nøyaktig som for de tilsvarende for nitrogen. Men argon forekommer dog svært sjelden i cryobeholdere. For å unngå gjentakelse vises derfor til artikkelen om nitrogen i «Brannmannen» nr. 3/06 under samme overskrift (side 34).
Faremomenter (som for nitrogen)
1. Revning av flasker
Blir argonflasker utsatt for unormal oppvarming (for eksempel i brann) øker gasstrykket samtidig med at flaskens fasthetsegenskaper svekkes inntil flasken revner.
Jo mer gass der er på flasken, jo tidligere revner den. Som nevnt er flaskene laget av hardt krom-molybdenstål og skarpe biter eller hele flasker vil kunne slynges ut med stor kraft hvis de revner. Flaskene kan kjøles ned uten fare for sprøhetsbrudd.
2. Gasslekkasjer
– Kvelningsfare
Skjer lekkasje med komprimert argon i et lukket rom vil det være kvelningsfare – oksygenet i luften fortrenges, gassen er fargeløs og luktfri og gir ingen advarsel. Skjer en mindre lekkasje med komprimert argon i friluft er faren mindre da argonet blander seg med luften.
– Forfrysningsfare (og kvelningsfare)
En større lekkasje av flytende argon er farlig. Flytende argon gir meget alvorlige forfrysningsskader. Argon som damper av fra flytende argon vil i første omgang være kaldere enn luft og legge seg langs bakken og gi kvelningsfare. Påsprøyting av slokkevann med vanlig temperatur vil tilføre varme og varme opp gassen og gjøre den lettere. Han man fått forfrysning på hud – ikke gni – bruk lunkent vann. Er en hanske frosset fast til huden – ikke riv den av – tin den opp i lunkent vann!
Igjen takk til Helge Boge, Yara Industrial AS, Bergen, for god hjelp ved utarbeidelsen av denne artikkelen. Neste gang tar vi for oss biogass.
Norsk Petroleumsinstitutt
Som nevnt i artikkelen om naturgass i «Brannmannen» 4/06 er «Norsk Gassnorm» utarbeidet i regi av Norsk Petroleumsinstitutt. Gassnormen er et viktig verktøy i det forebyggende arbeid og er en gullgruve med hensyn til informasjon.
Norsk Petroleumsinstitutt ble startet i 1970 og har i dag følgende medlemmer: AGA AS, Castrol Norge AS, Esso Norge AS, Hydro Texaco AS, AS Norske Shell, Nynäs AS, Statoil Norge AS, Valvoline Oil AS og Yara Industrial AS. Det er de som finansierer instituttets virksomhet. For at det skal være sagt: petroleum (av lat. petra, stein, berg og oleum, olje) brukes som en fellesbetegnelse for råolje og naturgass. Tidligere bare brukt om hydrokarboner i flytende tilstand, men siden naturgass er å regne som de letteste hydrokarboner og ofte finnes sammen med råolje, betegnes den nå som petroleum. Petroleum ble tidligere til dels brukt om et raffineringsprodukt som ble anvendt både som lysolje (parafin i petroleums- eller parafinlamper) og som motorbrensel (petroleumsmotor). Begrepet petroleum er derfor ikke så snevert som man lett kan tro, og instituttets arbeid omfatter følgelig alle disse produktene.
Talerør og formidler
I praksis kan instituttet opptre som et felles talerør ovenfor myndighetene i spørsmål som vedrører bransjen og motsatt være en formidler av spørsmål fra myndighetene til bransjen. Det er viktig at beslutninger av stor rekkevidde tas på grunnlag av korrekte oppgaver og statistikker. Norsk Petroleumsinstitutts selskaper produserer oljeprodukter, gass, strøm og bioenergi.
Mål for Norsk Petroleumsinstitutt:
– NP skal ivareta og fremme bransjens felles interesser gjennom et samspill med myndigheter, kunder og ansatte – uten å påvirke konkurransen mellom medlemmene.
– NP skal aktivt bidra til å finne mer miljøtilpassede og kostnadseffektive løsninger.
Blant de selskapene NP representerer kan nevnes blant annet at det sysselsettes nesten 20.000 personer, selges 9 milliarder liter oljeprodukter årlig i Norge (43 % av Norges samlede energiforbruk), 200 bensinstasjoner har biodrivstoff og 42 har LPG.
Publikasjoner fra instituttet finnes på instituttets hjemmeside: www.np.no. Instituttet har fem ansatte og hyrer inn kompetanse ved behov. Leder er generalsekretær Inger-Lise Nøstvik. Adressen er Oscarsgt. 20, Industriens Hus, Pb. 7190 Majorstuen, 0307 Oslo, tel. 22 59 01 20 .
COMMENTS