Stortingsmelding om forebyggende brannvern

– De siste Stortingsmeldingene for området samfunnssikkerhet og beredskap har vært overordnede og med store målsetninger. Nå ønsker vi en Stortingsmelding som går mer direkte på dagens utfordringer og som er individrettet, sier seniorrådgiver Linda Drazdiac i Justisdepartementet til ”Brannmannen”.
– For å komme videre i arbeidet med økt brannsikkerhet må andre sentrale aktører involveres slik som Kommunal- og regionaldepartementet når det gjelder bygningssikkerhet og helse- og sosialdirektoratet når det gjelder risikogrupper som eldre og omsorgstrengende, uttaler avdelingsleder Kari Jensen i DSB.
”Brannmannen” spurte et utvalg personer i brannmiljøet om hva de mener en slik Stortingsmelding bør inneholde.

Konstituert brannsjef Oddbjørn Indregård i Ålesund brannvesen sier dette:
– Det er viktig at vi har et nasjonalt forsknings- og kompetansemiljø. Høgskolen Stord/Haugesund har hatt en slik funksjon frem til i dag. At dette miljøet er i ferd med å bli redusert er en trussel mot vårt fremtidige HMS-arbeid innen brannområdet. En Stortingsmelding bør ha klare føringer på at et slikt miljø både må videreføres og forsterkes.
– Det er fortsatt en tilsynsjungel innen HMS-området. Selv om samordning er i fokus sentralt, er det liten samordning lokalt. Et eksempel kan være branntilsyn og el-tilsyn. Dette er to tilsyn med til dels sterke sammenfallende interesser og hvor begge er underlagt samme direktorat. På det lokale planet kan vi imidlertid gjøre mye mer enn tilfellet er i dag, og en konklusjon pr i dag er at ”tilsynssamordningen” sliter. Hvis en ønsker å gjøre noe med dette må en nok ta i bruk andre virkemidler enn de som er blitt brukt frem til i dag.

– Dagens regelverk, og tilsynsetatenes arbeid, er basert på internkontrollens prinsipper hvor virksomheten selv skal gjøre risikovurderinger med eventuelle påfølgende tiltak. Via våre tilsyn ser vi imidlertid at kunnskapen ute i virksomheten er begrenset i dette arbeidet. For branntilsynet er det et tidkrevende og til dels ”tungt” arbeid å få en virksomhet til å gjennomføre en risikovurdering basert på reelle forutsetninger. Funksjonsbaserte forskifter krever kompetanse. I et byggeprosjekt har myndigheten erkjent dette. Det er derfor (i alle fall i teorien) via PBL`s regelverk stilt kompetansekrav til aktørene i en prosjektfase. Hadde kompetansekravet også vært formalisert i en driftsfase, ville vi hatt en helt annen status på HMS-arbeidet, sier Indregård.

Leder av forebyggende avdeling i Trondheim brann- og redningstjeneste, Anna-
Karin Sundberg uttaler dette om ønsker for en ny Stortingsmelding:
– Vi har brukt Stortingsmelding nr. 41 aktivt, og det er viktig at den nye Stortingsmeldingen viderefører denne og presiserer viktigheten av forebyggende brannvern. Utfallet av en brann avhenger i stor grad av hvordan det forebyggende arbeidet har vært ivaretatt i forkant av hendelsen. Det er derfor viktig at forebyggende arbeid ikke nedprioriteres, sier Sundberg.
For øvrig anser Sundberg at samarbeidet mellom forebyggende og beredskap bør bli bedre, og trekker fram at overføring av informasjon om bygninger er viktig for å sikre brann- og redningstjenestens slagkraft.
Sundberg mener det er tre områder som bør få et sterkt fokus i en ny
Stortingsmelding: 

– Særskilte brannobjekter har fortsatt et behov for fokus, mens arbeidet for økt brannsikkerhet i boliger for eldre må styrkes. I tillegg må branner i tett trehusbebyggelse, som kan medføre områdebranner, få en viktig plass i en ny Stortingsmelding. Dette har ikke vært tydelig nok i tidligere Stortingsmeldinger, men det er likevel en forventing om at brannvesenet gjør
en innsats mot dette. Vi har erfart at dagens regelverk er lite tilpasset brannsikring av eldre trehusområder og håper at bedre forankring i Stortingsmeldingen på sikt vil føre til endring i regelverket, sier Sundberg.

Leder av forebyggende avdeling i Sarpsborg brannvesen, varabrannsjef Bjørn Åge Sørensen sier:
– Det er to viktige saker som en ny Stortingsmelding bør legge ekstra vekt på. For det første er det problematikken rundt boliger for eldre og omsorgstrengende. Her må det settes inn tiltak som øker brannsikkerheten. Brannstatistikken viser hvor stor andel det er av eldre i dødsbranner per i dag, og dette vil øke dramatisk når den store eldrebølgen kommer hvis ikke nødvendige tiltak gjøres. Vi må også kunne legge bak oss den evige diskusjonen om definisjoner og navn på boliger for eldre og omsorgstrengende, sier Sørensen.
– Det andre feltet som er meget viktig, er å få en bedre oppfølging fra prosjektering til driftsfase av nybygg. Situasjonen i dag hvor aktørene skal foreta egenkontroll er ikke god nok og vår erfaring viser at flere nybygg ikke holder god nok brannteknisk standard. Dette er nødt til bli bedre. Systemet kan ikke være så ”utvannet” at risikoene ikke håndteres godt nok. Dette må bety et tettere samarbeid på myndighetsplan mellom DSB og BE og lokalt mellom brannvesen og kommunenes byggesaksavdelinger.

Brannsjef Jon Inge Aasen i Brannvesenet Sør IKS mener det er tre områder som bør få et sterkt søkelys i en ny Stortingsmelding:
– Eldrebølgen, som er på full fart, krever at det gjøres bedre tiltak mot hjemmeboende eldre og omsorgstrengende. Brannalarm med direkte varsling til brannvesenet og boligsprinkling er aktuelle tiltak for å heve sikkerheten, men det kanskje mest interessante er de mobile vanntåkeanleggene som har kommet på markedet. Fra det tidspunkt hjemmesykepleien vurderer at personen må ha kontinuerlig stell, samt ikke kan redde seg selv i en brannsituasjon, bør forskriftene regulere at det monteres mobile vanntåkeanlegg og røykdetektorer med direkte varsling til brannvesenet. Skal dette fungere i praksis, må kostnadene bevilges over statsbudsjettet.  

– Tett trehusbebyggelse er et annet viktig satsingsområde. Vi har arbeidet mye med dette i Mandal og Farsund og erfart at ved å sette søkelys på problematikken, så har enkle organisatoriske tiltak som bedre rydding medført en høyere sikkerhet. Imidlertid må det inn en sterkere sentral styring av slike prosesser. Så langt har DSB ansett at brannvesenet kun skal starte prosessen med bedre brannsikring av tett trehusbebyggelse slik at de ikke får et eierforhold til prosessen. Så skal kommunen, bygningseiere m.fl. fortsette prosessen. Men dette fungerer ikke godt nok. Dersom prosessen skal komme i mål, tror jeg brannvesenet må være en aktiv del av prosessen.
– Det tredje området som fortjener større oppmerksomhet er samarbeidet mellom brannvesen og de lokale eltilsyn. Vi har erfart at samarbeidet mellom brannvesen og sivilforsvar har blitt bedre etter at etatene ble samlet under felles direktorat. Det bør ligge de samme mulighetene for et tettere samarbeid også mellom brannvesen og de lokale eltilsyn som begge er underlagt DSB, sier Aasen.

Avdelingssjef Nils Kristiansen ved brannforebyggende avdeling i Oslo brann- og redningsetat mener blant annet at boligsprinkling må komme som et forskriftsfestet krav for boliger i fremtiden.
– Først og fremst mener jeg at boligsprinkling, vanntåkeanlegg og nettilkoblede røykvarslere må bli forskriftskrav i fremtiden for både eksisterende og nye boliger. Dette er de tiltakene som vil heve brannsikkerheten mest og spare flest liv.
– Problematikken rundt eldre hjemmeboende må også ha et sterkt fokus. I Oslo har vi hatt et eldreprosjekt hvor hjemmetjenesten involveres i brannvernarbeidet. Dette har gitt gode resultater og bør være obligatorisk for alle kommuner.
– Ett tredje område er tett trehusbebyggelse hvor vi må få bedre krav til brannsikkerheten gjennom forskriftene. Vi prøver i Oslo å få med oss forsikringsbransjen for å heve standarden her, men dette går tregt, sier Kristiansen.