Når katastrofer rammer, må hver enkelt bidra med det de er gode på. Slik Røde Kors har spesialisert seg på medisinsk nødhjelp og Kirkens Nødhjelp på vann- og sanitærinnsatser, har DSB et opplegg med kommunikasjonseksperter – Norwegian UNDAC Support, og et skreddersydd konsept med etablering og drift av teltleire for hjelpearbeidere – Norwegian Support Team. Det dreier seg om førsteinnsats i områder der det meste mangler og hvor lokalbefolkningen er i akutt nød.
– I slike situasjoner er det behov for praktiske, nevenyttige folk av ulike profesjoner. DSB forvalter en pool av frivillige mannskaper både fra blant annet kommunale brannvesen, helsetjeneste og Sivilforsvaret. Etter en klarering i forhold til arbeidsgiver og de nærmeste, blir de formelt sett ansatt i DSB for den periode oppdraget varer, forklarer Ragnar Bøe – leder for Sivilforsvarsenheten og den operative utenlandsvirksomheten i DSB.
Har tatt utfordringen
Blant de som har tatt utfordringen med internasjonal katastrofetjeneste for DSB finner vi Helge Haaverstad, som selv betegner seg som ”en vanlig brannmann” ved Asker og Bærum brannvesen.
Med til sammen vel fire års utenlandstjeneste er kanskje ikke ”vanlig” det mest dekkende. Helge Haaverstad har vært i Angola på et privat oppdrag og i Kosovo for Røde Kors. Engasjementet for Norwegian Support Team har brakt ham til Iran (jordskjelvet i Bam), Indonesia (tsunamien på Sumatra) og Pakistan (jordskjelvet i Kashmir).
– For mitt vedkommende dreier dette seg ikke om idealisme, ikke om penger og slett ikke om eventyrlyst! Eventyrere har ingen ting å gjøre slike steder som vi her snakker om. Det som motiverer meg er møtet med andre kulturer og annerledes arbeidsoppgaver, som må løses der og da med de midler du har til rådighet. Enten det dreier seg om utfordringer knyttet til mennesker, sikkerhet eller ting du mangler, så må du bare gjøre noe med det. Du er simpelthen nødt til å få det til å fungere. Kanskje må du strekke grensene, men ikke så langt at det tipper over, sier Helge Haaverstad.
Ved jordskjelvet i Pakistan/Kashmir fikk han en helt spesiell funksjon som koordinator for virksomheten knyttet til fem leire fra Norge, Danmark og Sverige. På det meste bodde det 400 hjelpearbeidere i disse leirene. Med base i Islamabad hadde han oppgaver knyttet til forsyninger og logistikk, folk som skulle reise inn og ut av landet og andre oppgaver som måtte ivaretas på et overordnet nivå.
– Brannfolk er gjerne nevenyttige og opptrer rolig i stressede situasjoner. De er vant til å forholde seg til ulike arbeidsoppdrag og gjør det de skal, sier Haaverstad.
Utenlandstjenesten mener han at gir de fleste et annet syn på løsningen av daglige arbeidsoppgaver hjemme.
– Man lærer seg å takle stressituasjoner, det å jobbe under press og gjøre ting på andre måter, framholder Helge Haaverstad.
I tjenesten for Norwegian Support Team er han som brannmann i godt selskap med flere andre – Håvard Malmedal (Tromsø brannvesen), Knut Einar Aas, Gisle Aamot og Stian Sohlberg (alle Skien brannvesen), Bjørn Lind og Olaf Lingjærde (begge Oslo brann- og redningsetat), John Magnus Birkeland (Bergen brannvesen), Anders Laukvik (Notodden brannvesen) og Robert Goodwin (Sarpsborg brannvesen).
Robert Goodwin tar ellers oppdrag i første rekke for Norwegian UNDAC Support, og er sammen med Helge Haaverstad den som har vært ”ute” flest ganger.
Ulike hjelpekonsepter
Norwegian Support Team kan i løpet av 24- 48 timer sendes ut med nødvendig personell og utstyr for en eller to leire, der hjelpearbeidere fra FN og andre hjelpeorganisasjoner kan få innkvartering under feltarbeid ved en humanitær katastrofe. Hver av leirene har kapasitet for innkvartering av 50 hjelpearbeidere på feltsenger i telt med separate sovekabiner, kjøkken, spiserom, sanitær-fasiliteter, kontor og møterom med det mest nødvendige utstyr og datakommunikasjon basert på satelittelefon. Den praktiske tilretteleggingen skjer ved Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter på Starum syd for Gjøvik.
I tillegg kommer Norwegian UNDAC Support, som består av spesialisert utstyr og personell til disposisjon for FNs team for katastrofevurdering og koordinering – UNDAC (The United Nations Disaster Assesment and Coordination Team). I løpet av få timer kan IKT-spesialister reise ut på oppdrag for å støtte FN-teamene. Denne ressursen kan også brukes i andre oppdrag med høye krav til personell og materiell innen IKT. Utstyret lagres og klargjøres ved Sivilforsvaret i Oslo og Akershus – på Grorud.
– Våre tjenester er tuftet på prinsippet om ”help the helpers”. Vi driver indirekte nødhjelp på den måte at vi tilrettelegger for at hjelpearbeidere kan oppholde seg og fungere i katastrofeområder, der det ikke er noen fungerende servicefunksjoner. Dermed kan de konsentrere seg om de oppgaver de er kommet for å ivareta, sier Ragnar Bøe i DSB.
Stadig oftere behov
Internasjonalt er det stadig oftere behov for denne type bistand. Siden 1999 har Norwegian Support Team vært på oppdrag i Albania, Guinea, Tadsjikistan, Iran, Indonesia og Pakistan. Vi satte opp og driftet to leire etter flodbølgekatastrofen på Sumatra og avsluttet i april et halvt års engasjement med tre leire i det jordskjelvrammede området i Pakistan. Norwegian UNDAC Support har siden 1999 vært i Algerie, Eritrea, Guatemala, Haiti, Indonesia, Thailand, Pakistan og Sudan.
Oppdragene er forankret i avtaler mellom FN-systemet og DSB. Utenriksdepartementet står for finansieringen. Både Norwegian Support Team og Norwegian UNDAC Support har vært i innsats for flere FN-organisasjoner, blant dem UNHCR (United Nations High Commissioner for Refugees), UNICEF (United Nations Children’s Fund), WFP (World Food Programme) og OCHA (Office for the Coordination of Humanitarian Affairs). De fleste oppdragene har vært koordinert gjennom OCHA og IHP (International Humanitarian Partnership), som er en samarbeidsorganisasjon for de nordiske land, Storbritannia og Nederland.
Direktoratet er også innstilt på å imøtekomme anmodninger om bistand fra NATO og EU, og utelukker heller ikke at det kan bli aktuelt med bilateral bistand fra Norge direkte til et annet land. I samarbeid med Utenriksdepartementet sendte DSB i 2005 et fly med nødhjelpsmateriell fra Sivilforsvaret til Georgia.
– Internasjonalt katastrofearbeid er et samspill mellom ulike aktører, der det er viktig at tjenestene utfyller hverandre, poengterer Ragnar Bøe.
Han viser i denne sammenheng til at Utenriksdepartementets har en sentral rolle og til NOREPS (The Norwegian Emergency Preparedness System). Dette er et nettverk for myndighetene, frivillige organisasjoner og private virksomheter for å kunne bistå FN og andre internasjonale organisasjoner med effektiv beredskap og koordinert respons ved humanitære katastrofer. DSB og Sivilforsvaret inngår i dette nettverket.
Renseenheter i internasjonal tjeneste?
DSB vurderer nå også å tilby to komplette, mobile renseenheter for internasjonal tjeneste. Disse kan bli brukt ved et spekter av dramatiske hendelser – fra terrorhandlinger til industriutslipp og farlig gods, kjemiske stridsmidler og ”skitne bomber”. Håndtering av personer som er utsatt for slik forurensning forutsetter spesialutstyr og godt trenet personell med beskyttelsesutstyr.
Det var etter attentatet i New York 11. september 2001 at Sivilforsvaret anskaffet 16 mobile enheter for rensing av personer som kan være utsatt for radiologisk, biologisk eller kjemisk forurensning.
– Dersom renseenheter skal brukes i internasjonal tjeneste, vil dette materiellet bli hentet fra de ordinære oppsetningene i Norge – med personell som er øvet for denne spesielle tjenesten og for utenlandsoppdrag, forklarer Ragnar Bøe.
Alt etter behov og tidssituasjon kan det være aktuelt å sende ut komplette eller deler av renseteam ved akutte hendelser. Videre kan det komme anmodninger om utplassering på forhånd for å ha beredskap, for eksempel ved store idrettsarrangementer. Utsendelse en tid etter en hendelse kan også komme på tale, for rensing av personer som er involvert i oppryddingsarbeid eller som er utsatt for langvarige industriutslipp.
Rekrutteringskurs i 2007
DSB legger stort vekt på å ha kompetent personell i utenlandsstyrken. Dette innebærer bevisst rekruttering av folk med relevant yrkeserfaring. Ragnar Bøe sier at man gjerne vil ha flere brannfolk, og forteller at det vil bli gjennomført et rekrutteringskurs i løpet av 2007.
– Øvelser og kurs er viktig. I september deltok vi både med Norwegian Support Team, Norwegian UNDAC Support og et renseteam i Triplex 2006 i Finland, en stor internasjonal redningsøvelse i regi av IHP. Vi gjennomfører også øvelser her hjemme. Ved nye utenlandsoppdrag setter vi sammen team bestående av folk som har vært ute i oppdrag tidligere i tillegg til noen nye, slik at vi drar nytte av erfaringer og stadig fornyer utenlandsstyrken, sier Ragnar Bøe.
COMMENTS