Flekkefrie ildslukkere

– Vi streber etter å være gode forbilder, spesielt for de yngste, sier Manuel Maza Sánchez, leder for brannkorpset i Oaxaca sør i Mexico. – Hos oss finnes det ikke vold og våpen som har en negativ innvirkning på barns virkelighetsoppfatning.
Brannmennene passer seg dessuten for ikke å falle i korrupsjonens grep, hvilket er et av Mexicos store samfunnsproblem. Og i en tid med mange sosiale konflikter, er de blant de få statlige institusjoner som aksepteres av alle sosiale lag. Det er derfor ikke uten grunn at mange små guttene drømmer om å bli brannmenn. 
Jesús Alberto Cervantes Negrete oppfylte barnedrømmen sin. Som seksten-åring begynte han i yrket, og etter like mange års tjeneste angrer han ikke et sekund.
– Jeg liker jobben min fordi her kan jeg hjelpe folk, sier han.

Tusenkunstnere
Jesús Alberto og kollegaene hans har bistått mange meksikanere når ilden tar overhånd eller når naturkreftene viser sine mindre blide ansikt. Hvert år må meksikanere igjennom orkaner, oversvømmelser og jordskjelv.   
Fra november til mai er det vanligvis lite regn i Mexico, hvilket fører til mange skogbranner. I følge Det nasjonale statistikkinstituttet, INEGI, ble i fjor 266 913 hektar svidd av i tilsammen 9626 skogbranner. De resterende månedene bringer orkaner og tropiske stormer med seg store nedbørsmengder og oversvømmelser hvor brannmenn er en viktig brikke i redningsarbeidet.
– En av gruppene våre har dykkerkunnskaper og utstyr til å lete etter savnede under vann, forteller Manuel.

Brannkorpsets leder mener det også er en fordel at brannmenn er tusenkunstnere. Erfaringen som murere, rørleggere og elektrikere gir dem kunnskaper som kan komme godt med i mange typer redningsarbeid. 
Selv om brannmenn har en viktig rolle ved de mange naturkatastrofene som rammer Mexico, gir husbranner dem langt mer å henge fingrene i. Dette til tross for at en stor del av husene er laget av mur. I fattigere strøk dominerer imidlertid de enkle bølgeblikkhusene, og det er i disse områdene de fleste husbrannene forekommer. I en by som Oaxaca med i overkant av en million innbyggere er det gjennomsnittlig ni husbranner i uka og seks av disse finner sted i områder hvor befolkningen ikke har økonomiske ressurser til å bygge murhus.
– Mange av brannene skyldes stearinglys som folk brenner på de religiøse alterne de har i husene sine, forteller Manuel. 

Meksikanere er troende, men de er også et festens folk, og både fattige og rike investerer i raketter når noe skal feires. Spesielt i forbindelse med julefeiringa og i september, som er fedrelandets måned, øker antallet husbranner forårsaket av fyrverkeri.
Ellers har så og si alle Mexicos hjem en brannbombe i bakgården, gasstanken, som er 
koplet til både varmtvannsbeholderen og komfyren.
– De fleste telefonene vi får skyldes gasslekkasjer, sier Manuel. 
Denne type oppdrag er egentlig ikke brannmennes ansvar, men det er dem folk har mest tillit til. Dette til tross for at brannmenn i Mexico er en del av politiet, en institusjon som ikke like mange stoler på.

I politiets hånd
– Det er et stort problem at vi ikke er en selvstendig enhet, spesielt når de økonomiske midlene skal fordeles, sier Manuel. – Siden vi tilhører politiet, må vi nøye oss med smulene de avser oss.  
Eksistensen av et brannkorps finnes ikke i noen meksikanske lover, og det er følgelig heller ingen juridiske rammer for brannmennenes virksomhet.

Dette bekymrer Emilio Velazco Gamboa, professor ved la Cátedra Iberoamericana de Ingeniería Política og tidligere brannmann.
– Brannmenn går under den generelle loven om borgernes beskyttelse, men det er uheldig at de ikke vernes av en egen lov, mener han. Hva skjer for eksempel hvis en advokat diskuterer hvorvidt skadene brannmannen påførte en bil var nødvendige for å redde personen som satt fast? 
Brannmennens situasjon i Mexico har imidlertid gjort store fremskritt siden landets første brannkorps så dagens lys for 150 år siden i Veracruz ved Mexicogolfen. I Oaxaca har brannmennene kun eksistert i femti år. Fra tårnet i kommunehuset rykket de ut med bøttene sine når de så røyk som ikke skyldtes søppelbrenning. Deres første brannbil ble donert av brannkorpset i vennskapsbyen, Palo Alto i California i 1960. 
– Palo Alto har gitt oss flere biler og nødvendig utstyr, sier Manuel. 

Brannmennene i Oaxaca organiserer i tillegg innsamlingsaksjoner hvert år for å skaffe midler til nye brannstasjoner og nytt utstyr. De har opprettet en egen stiftelse som holder styr på alle deres økonomiske ressurser på en gjennomsiktig måte. 
– På denne måten styrer vi unna korrupsjonen, sier Manuel. 
Der er derfor vel fortjent at brannmennene er blant de mest applauderte under parader.
– Men applausen slukker ingen branner, og den gir oss ikke mer penger å rutte med, sier brannsjefen. – Trang økonomi er en del av brannmennens hverdag i Mexico, og i blant har jeg problemer med kona fordi deler av månedslønna mi går til nødvendige ting her på stasjonen, ler han. 

Mange frivillige
Lønna til en meksikansk brannmann ligger på rundt 5000 pesos, hvilket er omtrent 3000 kroner. I Oaxaca har Manuel innført et system med 24 timers arbeidsdag og 48 timers hvile. Mange benytter de to fridagene til en eller to ekstrajobber for å få den personlige økonomien til å gå rundt. 
– Ikke alle meksikanske brannmenn er like heldig stilt, påpeker Manuel.
Kun fem prosent er fast lønnet, resten er frivillige. De 120 brannmennene i Oaxaca tilhører sammen med brannkorps i metropoler som Mexico by og Monterrey, den lønnede gruppen.

Det finnes ingen fagorganisasjon som kjemper for brannmenns rettigheter, men De meksikanske brannsjefenes assosiasjon, AMJBAC, arbeider for at profesjonen skal blir mer verdsatt. 
Manuel påpeker at det gjenstår mye. Mange av brannstasjonene er i en begredelig forfatning og alle brannmenn har for eksempel ikke helseforsikring. 
– Vår gamle stasjon var et sørgelig syn, sier han. 
I 2002 flyttet de imidlertid inn i nye lokaler hvor de til og med har egen frisør som sørger for at hårsveisen er i orden. I et av fellesrommene frisker doktor, Erica Angélica Cruz López, opp førstehjelpskunnskapene.  
– Vi har opplæring jevnlig, sier hun. 

Erica har i tillegg til å sørge for at kollegaenes førstehjelpskunnskaper er intakt, ansvaret for stasjonens to ambulanser og legekontoret som er åpent for alle. Hun er eneste kvinne som er med når det er uttrykkinger. 
– Jeg må tilpasse meg karenes måte å tenke på, sier hun. – De er meget respektfulle og flotte mennesker, derfor er det ikke noe problem. 
Når det ikke er Erica som underviser, hyrer Manuel i blant inn fagpersoner som holder kurs i redningsarbeid, brannslukking, eksplosive materialer og liknende. Brannsjefenes assosiasjon organiserer også kurs. Ellers er det flere meksikanske brannmenn som har fått opplæring i USA. 
– Vi har også samarbeidet med Spania og Frankrike, sier Manuel.

Brannmannkallet 
Utdanningsnivået blant brannmenn har også økt de siste årene. 
– Da jeg overtok roret i 1995, var gjennomsnittlig utdanning i staben tre år på barneskolen, forteller Manuel. 
De fleste har nå videregående skole, og enkelte har også universitetsutdanning. Brannsjefen ansetter i dag ingen som ikke har fullført videregående. 
– Basisutdanning innen for eksempel fysikk og kjemi er viktig. I tillegg er det behov for visse språkkunnskaper, sier han. – Tidligere var det ingen som forstod maskinenes instruksjoner fordi de var på engelsk. De famlet seg fram ved hjelp av prøve og feile-metoden. 
Nye aspiranter må nå i tillegg til en teoretisk test også igjennom fysiske prøver.
– For selv om vi brannmenn ikke har de mest atletiske kroppene, har vi utholdenhet til å gjøre hardt fysisk arbeid, sier Fernando Castillo før han legger ut på en løpetur. 
Det viktigste for brannsjefen i Oaxaca er imidlertig at alle i staben har et oppriktig ønske om å være brannmann og å hjelpe andre mennesker. Bare slik kan brannmennene i Mexico fortsette å være landets reneste institusjon og et verdig forbilde for de tusenvis av barn som ser opp til dem.