Beredskapen i Bödeli brannvesen består av tre brannstasjoner eller ”Feuerwachen” som de kalles der nede. Det ligger en stasjon i hver kommune og mannskapene på stasjonene er en del av det frivillige brannvesenet i regionen, men man kan lett la seg lure når man hører dette med ”frivillig brannvesen”.
I Sveits er nemlig ansvaret for brann- og ulykkesberedskapen lagt til hvert enkelt kanton (fylke) som må sørge for å ha nok mannskaper til enhver tid. Dette har medført at alle menn får innkalling til det lokale brannvesenet for tjeneste det året de fyller 18 år. Dette er helt likt systemet som forsvaret bruker ved innkalling til førstegangstjeneste i Norge. Den pålagte tjenesteplikten avgår det året den enkelte fyller 52 år.
Det å bli innkalt til branntjeneste er en form for ”frivillig tvang”, for hvis man ikke vil delta må man betale ett årlig beløp til kommunen de tilhører. Manfred Nyffeler sier at dette hadde vært en meget god inntekt for brannvesenet dersom pengene hadde gått direkte til brannvesenet. Men siden brannvesenet kun er en liten del av kommunen, blir det sjelden igjen penger til drift og nytt utstyr til brannvesenet når andre etater og myndigheter i kommunen har forsynt seg av beløpet.
Mannskaper, som velger å tjenestegjøre i brannvesenet, må gå igjennom ett grunnkurs på tre dager, som brannvesenet er pliktig til å arrangere. Når dette så er gjennomført er mannskapene selv ansvarlige for å delta på øvelser og kurs som brannvesenet arrangerer. Disse avholdes en til to ganger i måneden.
Nyffeler legger ikke skjul på at rekrutteringen til tjenesten er vanskelig, spesielt fordi arbeidsgiverne til de som ønsker å delta i brannvesenet ikke er interessert i å gi den ansatte fri fra arbeidet for å delta i brannkorpset. Med en slik problemstilling vil det jo til slutt ikke bli noen igjen som kan komme den dagen det virkelig brenner, sier Nyfeller.
Han forteller om flere mindre distrikter i Sveits som har begynt å innkalle kvinner for tjeneste i brannvesenet der de bor. Årsaken til dette er at det ikke er nok arbeidsplasser til mennene, slik at de blir nødt til å reise utenbys for å jobbe. Man behøver ikke dra langt herifra før man ser slike tilstander i brannvesenet, avslutter Nyffeler.
Mannskaper og materiell
Bödeli brannvesen ledes i dag av brannsjef Andreas Blatter, som under seg har en samlet innsatsstyrke på 120 mannskaper, hvorav halvparten av styrken tilhører hovedbrannstasjonen som ligger i Interlaken.
Stasjonen stod ferdig bygget i 1981 og har i tilegg til de ordinære brann- og redningsoppgaver også hovedansvaret for farlig gods og oljevernet i regionen. Her finner vi brannvesenets eneste høyderedskap som er en Magirus stigebil (30meter) fra 1982, som blir skiftet ut til neste år.
Den sterkt trafikkerte autobahn går igjennom Bödeli og tar seg igjennom flere lange tunneler i regionen. Mannskapene har derfor på eget initiativ bygget en egen redningsbil, som i tilegg til frigjøringsverktøy, også er utstyrt med seks røykdykkersett, hvor hvert sett har en innsatstid på fire timer. Disse benyttes kun ved branner i tunneler eller ved lengre røykdykkerinnsatser.
Stasjonen er også utstyrt med eget slangevaskeri, kontorer, røykvern- og undervisningsrom for mannskapene.
De resterende stasjonene i Matten og Unterseen, har begge en mannskapsbil med enkelt brann- og redningsutstyr. Disse bilene fungerer som ”førstebiler” ved en utrykning og har plass til tre mann og 2000 liter vann.
Ved utvarsling av mannskaper blir det gitt melding via personsøker til den gruppen som skal ut. Førsteinnsatsen består av en gruppe på ti mann og en innsatsleder. Dersom det blir behov for ytterligere mannskaper, blir de resterende mannskapene varslet ved at det som vi i Norge kjenner som ”flyalarm”, blir aktivert. Sirenene uler utover byen i ca ett minutt og det kan være en skremmende opplevelse for en turist å høre dette uten å vite hva det egentlig betyr, men på en annen side så kommer det alltid nok mannskaper, sier Nyffeler. Bödeli brannvesen er underlagt 110-sentralen i Bern som dekker hele kantonet. ( 1-1-8 Feuerwehrzentralen aus Bern.)
Brannvesenet i Bödeli har også tilgang på to helikopter som benyttes til slukningsarbeid ved skogbranner, eller ved redningsaksjoner i det ulendte terrenget som omringer området. Helikoptrene er stasjonert ved den militære flyplassen i Meiringen, som ligger en kort kjøretur ifra Bödeli.
”Atemschutz” – røykdykkertjeneste
Når jeg spurte brannsjefen om røykdykkertjeneste, fortalte han at Bödeli brannvesen har plukket ut noen av mannskapene for å drive med denne tjenesten. Røykdykkerne disponerer egen bil og rykker kun ut når det er en bekreftet brann eller når innsatslederen ser det er behov for flere mannskaper til ett ulykkessted.
Røykdykkerbilene, som begge er av typen Mercedes Sprinter, er plassert på brannstasjonene i Interlaken og Unterseen. De er begge utstyrt med tolv flaskesett, vifte, stige, radioer, verktøy og alt annet utstyr en røykdykker kunne trenge ved en innsats. Bilene har plass til totalt åtte mann, inkludert sjåfør og befal.
En annen ting med røykdykkertjenesten som fattet min interesse, var at på hvert flaskesett var det montert en manuell tute. Mannskapene forklarte meg at dersom sambandet skulle svikte mens røykdykkerne er inne eller hvis sambandet ikke brukes, kunne man kommunisere med hverandre ved å klemme på tuta for å gi signal om hva som foregikk.
Følgene signaler benyttes av røykdykkertjenesten i Bödeli i dag:
Ett trykk: Sett på vann/mer slange.
To trykk: Følg meg/kom hit
Tre trykk: S-O-S /Mayday
Brannvesenet hadde i fjor i underkant av hundre oppdrag hvorav de fleste av disse dreide seg om restverdiredning som følge av vannskader, men året 2005 vil for mange bli husket mest for den kraftige økningen i antall boligbranner i området.
– I løpet av tre måneder måtte vi rykke ut til fem boligbranner i samme nabolag, men heldigvis omkom det ingen personer i branner i fjor, avslutter brannsjefen.
Jugendfeuerwehr
Bödeli brannvesen er foruten å være ett av de største deltidsbrannkorpsene i distriktet også kjent for sitt engasjerte og dyktige ungdomsbrannvesen.
Ungdomsbrannvesen har lenge vært aktive i Sveits, men i Bödeli ble det ikke startet før i 2002. I dag har det 21 medlemmer som har en alder fra 12 til 18 år.
– Dette er en meget god rekruttering for brannvesenet. I de siste årene har flere av de som deltar i brannkorpset bakgrunn ifra ungdomsbrannvesenet. Det er også mannskaper ifra brannkorpset som tar seg av opplæringen og oppfølgingen av ungdomskorpset, og dette er en jobb de selv har påtatt seg, for penger får de ikke. Jeg er glad for at mannskapene deltar på dette, for det gir en stor motivasjon for ungene å bli omgitt av erfarne brannfolk som har en stor interesse i å lære de unge brannmennene, sier Nyffeler.
Ungdommene møtes en til to ganger i måneden og får opplæring i førstehjelp, brannslukking og ulike redningsmetoder. Under besøket fikk vi demonstrert ungdommene i aksjon ved ett farlig godsuhell.
Det er ganske utrolig å se hvor dyktige medlemmene er, spesielt legger jeg merke til det gode samarbeidet, men også at den faglige kompetansen er stor. Ungdommene har egne uniformer, som man får når man har bestått ”eksamen”, etter et fem dagers innføringskurs som alle må ta når de begynner.
Ungdomsbrannvesenet i Bödeli har deltatt i landsmesterskapet for ungdomsbrannvesen i Sveits i alle fire årene de har eksistert og de har vunnet to av mesterskapene allerede.
– Vi skal representere Sveits i den internasjonale ungdomsbrannvesenturneringen i Sverige til høsten og vi håper å komme langt, men det viktigste er jo at ungdommene får oppleve nye ting og bli kjent med andre ungdomsbrannvesen, avslutter Nyffeler.
Kjøretøyer i Bödeli Feuerwehr:
Mannskapsbiler: 5
Stigebiler: 1
Redningsbiler: 1
Røykdykkerbiler: 2
RVR: 1
Farlig gods: 1
Utstyrbiler: 2
Kommandobiler: 1
Meiringen flyplass- Crash and rescue
Etter en kort biltur sørover kom vi til Meiringen, hvor den lokale flyplassen ligger.
Flyplassen ble bygget i 1943 og brukes i hovedsak for forsvarets fly, men den benyttes også av private helikopterfirmaer, som frakter turister og fastboende til de sivile flyplassene i landet. Flyplassen drives av forsvaret, som også har ansvaret for brannberedskapen på flyplassområdet.
Ledelse og beredskap
Beredskapssjefen for brann- og havaritjenesten på flyplassen er Andreas Willener, som har vært i bransjen i over 26 år og har ansvaret for de 49 ansatte ved brann- og havariavdelingen på flyplassen. Alle mannskapene på brannstasjonen har utdanning eller bakgrunn ifra forsvaret. Alle de ansatte ved brannstasjonen har en annen jobb ved flyplassen, men er nødt til å forlate dette og være utrykningsklare når alarmen går. I løpet av tre minutter fra alarmen går, skal samtlige mannskaper og biler stå klare ved rullebanen, en ordning som ifølge Willener fungerer meget bra.
Utstyr og materiell
Brannstasjonen ble bygget i 2003 og er utstyrt med kjøretøyer for flyhavari og andre brann- og ulykkessituasjoner. Brannstasjonen fungerer også som en støttestasjon for de kommunale brannvesen i regionen og i vognhallen står det egne kjøretøyer, som rykker ut på hendelser utenfor flyplassen. I tilegg har de også ansvaret for ambulansetjenesten på flyplassen.
Willener er meget godt fornøyd med utstyret på stasjonen og viser stolt frem den nyeste bilen, som er en kombinert kommando- og innsatsbil.
Den kan ved første øyekast se ut som en helt ordinær brannbil, men den skiller seg ut når man ser hva som befinner seg på innsiden. Her har leverandøren i samarbeid med brann- og havaritjenesten kommet frem til ett ”angrepsvåpen”, som omfatter to typer strålerør koblet sammen i en sjelden variant. Det ene strålerøret gir skum/vann, mens det andre gir pulver. Sammen gir de en enorm slukkeeffekt.
– Vi testet ut mange ulike produkter, men det var denne som fungerte best, derfor valgte vi å satse på denne ordningen. En egenskap den har er, at dersom vi ikke trenger å bruke begge komponentene, kan vi enkelt separere dem ved et enkelt håndgrep, forteller Willener.
Store områder
Flyplassområdet omfatter en tre km lang rullebane, tre hangarer, verksteder, terminalbygg, leiligheter for flygere og andre ansatte, samt flere mindre kontorbygg.
Dette er allikevel kun 1/3 av flyplassen, for i fjellene bak basen er det bygget inn ytterligere to større hangarer, som i alt har plass til 24 jagerfly av typen F-5 Tiger og F/A18.
– Store mengder drivstoff blir også lagret inne i fjellet og en brann i dette området ville blitt en tøff utfordring for oss, sier Willener.
Ved innsatser inne i fjellet benytter røykdykkerne egne oksygenpakker som gir en innsatstid på opptil til seks timer. Kommunikasjonen inne i fjellet fungerer ved at en av røykdykkerne er koblet til en 400 meter lang line som inneholder radiokommunikasjon, slik at de kan kommunisere med ledelsen på utsiden.
– Vi har heldigvis ikke hatt noen alvorlige hendelser på flyplassen i de siste årene, men vi har derimot en god del oppdrag utenfor flyplassen, hvor vi har assistert nabo kommunene ved større hendelser, sier brannsjefen.
I fjor rykket Meiringen crash and rescue ut på 27 oppdrag, hvorav kun seks av disse var inne på flyplassen.
COMMENTS