Brannvesenet i Stockholm ønsket å undersøke om de kunne benytte seg av hunder som arbeidsredskap. Hvert år har Stockholms brannvesen 2500 oppdrag som er relatert til røyklukt og ca. 950 utrykninger i forbindelse med gasslukt. De har også redningsdykkere som årlig er ute på ca. 100 vannsøk og redning på is.
Med bistand av Statens Hundeskole i Sollefteå utdannet de en hund som kan benyttes til søk etter gass, røyklukt, samt til søk etter druknede personer og til redning på is. Dette har vært et prøveprosjekt som har vart i tre år. Dette er antagelig den eneste hunden i verden med disse arbeidsfeltene. Hunden har fått stor presseomtale både i Sverige og internasjonalt.
Dette prosjektet har vekket nysgjerrighet hos meg. Jeg har hundefaglig bakgrunn og stor interesse for bruk av hunder. Jeg har gått Naturbruksgymnaset i Sollefteå, egen linje for tjenestehunder (narkotika, patrulje, lavine, redning, ruin), og jobbet med utdanning av patruljehunder, varslingshunder og våpenhunder ved Forsvarets hundeskole. På fritiden har jeg i flere år bistått med trening av politiets tjenestehunder, i tillegg til at jeg trener og konkurrerer i søk, spor og lydighet med egen hund.
Da min brannsjef ble informert om hunden de hadde utdannet i Sverige, ble jeg sendt på tjenestereise til Stockholm for å se nærmere på prosjektet. Ut fra mine observasjoner skulle vi vurdere om hunden var en ressurs som kunne lette brannvesenets oppgaver og om det var hensiktsmessig for det norske brannvesenet å utdanne en tilsvarende hund.
I Stockholm møtte jeg hundefører Toni Frank, som jobber som brannmann ved Østermalm brannstasjon, og hunden Aron, en blanding av malinois og schæfer. Aron er en ressurs som utnyttes i hele Stockholms lan. Toni og Aron, som utgjør enheten, dekker ca 1, 2 millioner innbyggere. For å dekke behovet kjører de til oppdragene i en egen utrykningsbil.
Arons arbeidsoppgaver
Aron kan søke og finne kilden til brannrøyk
Utrykninger i forbindelse med melding om mistenkelig røyklukt kan være en stor utfordring. For oss mennesker kan det være vanskelig å finne ut hvor lukten kommer fra, spesielt i store boligkomplekser. Eksempler på slike forhold kan være ulmebrann, tørrkokinger, elektriske branner m.m. Ved slike oppdrag hender det at brannmannskaper uten hund må reise fra stedet med uforrettet sak. Her kan Aron bistå med søk og finne kilden. Aron finner ofte kilden raskt, slik at storbrann kan forebygges.
Påvise kilden til gasslekkasje fort og effektivt
Brannvesenet har foretatt en risikoanalyse som viste at det i Stockholm by er stor forekomst av gass, blant annet til matlaging og oppvarming. Hunden er trent opp til å markere på ulike gasser som finnes i bymiljø. Han kan bistå med å lokalisere kilden til gasslekkasje, for eksempel ved melding om gasslukt i store boligkomplekser.
Førsteinnsats ved drukning
Et problem ved drukninger er at sikten i mange tilfeller er meget dårlig. Da er det veldig vanskelig å gjøre funn for dykkerne. Aron kan svømme selvstendig ut i vannet og søke, og påvise hvor personen ligger. Ved hjelp av Aron kan man raskt sende dykkerne ned på riktig sted eller avgrense søksområdet. Aron svømmer rundt i ring og prøver å bjeffe når han har funnet personen.
Hunden har blant annet trent på å finne dykkere som ikke slipper ut bobler av pusteapparatet, såkalt rebreather-system. Ved disse treningstillfellene har Aron og Toni fått hjelp av marinens attack-dykkere. Aron har klart å markere på disse dykkerne helt ned til 20 meter.
Dykkerne i Stockholm uttalte at de var svært fornøyde med jobben Aron gjorde i slike oppdrag, fordi de nå hadde muligheten til å lokalisere personen på et mye tidligere tidspunkt.
Aron blir også brukt ved sokninger
Det er alltid viktig for de pårørende at personen man søker etter blir funnet så raskt som mulig. Ved sokninger er det ofte store områder som skal gjennomsøkes. Ved slike oppdrag sitter hunden ofte i båt. Hunden er mest effektiv når den sitter i fronten av båten under søket Ved funn markerer han med å ville ut i vannet, samt at han bjeffer.
Rask og sikker redning av mennesker som har gått gjennom isen
Dersom personen som har gått gjennom isen er bevisst, kan Aron bistå med redning. Aron veier bare 30 kg fordelt på fire poter. Marktrykket er derfor veldig lite og hunden kommer raskt ut til den forulykkede. Aron overleverer en redningsline med en slynge i enden og eventuelt isbrodder til den forulykkede. Imens står Toni på land og holder i andre enden av redningslina for å sikre at den forulykkede ikke sklir under isen mens de venter på at mannskapene kommer ut til råken. Aron kan også dra den forulykkede opp av vannet hvis den forulykkede er i stand til å holde i redningslina.
Det tok ca ett år å utdanne Aron til disse oppgavene. Man regner at tjenestetiden for en slik hund er ca. ni år. Aron er nå fire år.
Bidratt til gode løsninger
Arons betydning har vært stor for brannvesenet i Stockholm. Han har bidratt til gode løsninger av mange oppdrag. Forespørsler om hans bistand har økt betraktelig etter hvert som hans bragder har blitt kjent for mannskapene. Aron har i løpet av prosjektperioden spart samfunnet for store kostnader i forbindelse med tidlig lokalisering av gasslekkasjer og røyklukt, og ikke minst reddet liv, både til vanns og på landjorda.
Nedenfor følger noen eksempler på oppdrag som har blitt løst med bistand av Aron:
- Røykutvikling på vandrerhjem med automatisk alarm til brannvesenet. Vanskelig å finne kilden, hunden kunne til slutt markere mot et punkt i kjøkkenet, der en strømkabel viste seg å være kortsluttet.
- Alarm på grunn av gasslukt i leilighet. Aron kunne lokalisere en mindre gasslekkasje i en gassledning som var gjemt i et garderobeskap.
- ”I samband med en utrykning kunne vi takket være redningshunden Aron lokalisere en mindre brann i en blomsterkasse. Naboer i den aktuelle leiligheten ringte til brannvesenet da man kjente en diffus røyklukt i leiligheten. Brannvesenet rykket ut til stedet for å gjøre en undersøkelse, men vi kunne ikke heller lokalisere hvor røyklukten kom ifra. Det ble da besluttet å innkalle Aron til stedet.
Etter noe søking fant hunden den leiligheten røyklukten kom ifra. Takket være hans overlegne lukteevne kunne vi forhindre en større brannskade”. (Vakthavende branninspektør Jan Erik Jansson, 2006.
Den vakthavende ingeniøren som har vært redningsleder ved flest innsatser i forbindelse med gassalarm, har uttalt følgende:
» Sammenfatningsvis vil jeg understreke at Aron er en stor ressurs i de sammenhenger der en uteblitt markering er en minst like viktig beskjed till redningslederen, som når Aron markerer. Enten finner hunden lekkasjen eller så viser den at gass ikke kan markeres, hvilket gjør at vi kan korte ned på den tida som vi er opptatt på et oppdrag. Det finnes flere eksempler på at vi uten hund har vært veldig nære ved å overgi et objekt, der det etter mye eget lukting til slutt viste seg å lekke gass. Ved et tilfelle forlot vi stedet for å senere reise tilbake og finne lekkasjen ved andre forsøket. Dette hender aldri med Aron.»
Viktig supplement
Evalueringen av prosjektet viser at hunden har blitt et viktig arbeidsredskap som letter brannmannskapenes arbeidshverdag. Innsatstidene på oppdragene har blitt redusert, og de overordnede er tryggere på at sine beslutninger er korrekte. Hunden blir ikke sett på som en konkurrent, men som et viktig supplement som legger til rette for at de kan utføre sitt arbeid mer tilfredstillende.
For å holde tritt med samfunnsutviklingen med blant annet mer bruk av gass, er det viktig at brannvesenet er åpent for nytenkning. Det er vårt ansvar å møte nye problemstillinger på best mulig måte, samt å forbedre oss på de oppgavene vi allerede har. Hundens egenskaper kan utnyttes til mange oppgaver, mange flere enn de benyttes til i dag. Det er bare fantasien som setter grenser.
Jeg håper med dette at jeg har klart å vekke interesse for å se på et slikt prosjekt i Norge. Under tjenestereisen var jeg selv med på flere oppdrag der hunden lokaliserte gass og røyk, og et oppdrag der hunden fant et druknet barn bare 4-5 minutter etter at hunden startet å søke. Jeg er overbevist om at det er hensiktsmessig å utdanne slike hunder i Norge. Jeg ser for meg et samarbeid mellom Oslo og Akershus brannregion. Her er oppdragsmengden og innbyggerantallet omtrent det samme som hos Stockholms brannvesen. Prosjektet kan også være av interesse for forsikringsselskapene som kan spare mye penger i forbindelse med forsikringsutbetalinger.
Jeg vil også nevne at jeg i forbindelse med et besøk av en brannkonstabel fra Genova, Italia, fikk kunnskap om at brannvesenet der har utdannet ti hunder med nesten tilsvarende oppgaver. Han var brannkonstabel med funksjon som hundefører. I Genova var dette en veletablert ordning som hadde fungert bra i flere år.
Jeg vil takke brannsjef Bjørn Bakkhaug og alle kollegaer ved Nedre Romerike brann- og redningsvesen som har gitt meg muligheten til å jobbe med dette prosjektet.
COMMENTS