Bensinstasjonsbrann i Grue

Klokken 15.12 fikk vi brannmelding om bilbrann på Shell-stasjonen på Svullrya Grue på Finnskogen. Vi rykket ut med førstebil, tankbil og seks mann.
For oss i et lite deltidsbrannvesen ble det en dramatisk melding å få da vi kjørte ut på en bilbrann og dette gikk over til å bli en storbrann, der et stort bygg på ca 1000m2 inneholdende kro, motell, selskapslokaler, antikvitetsbutikk, skinnbutikk og bensinstasjon sto i full fyr.
Grue brannvesen er i dag en del av Glåmdal brannvesen IKS, der Kongsvinger brannvesen og Grue brannvesen er slått sammen. Vi har totalt store ressurser i ryggen, men her er lange kjøreavstander, med 25 km fra brannstasjonen i Grue og 43 km fra Kongsvinger.
Det ble slått full alarm både i Grue og Kongsvinger, i tillegg ble FIG-gruppa i Grue utkalt.

Bilbrann kunne gitt katastrofale følger
En bil, som var parkert utenfor Grue Finnskog Kro og Motell, hadde begynte å brenne. Dette startet nok som en vanlig bilbrann, mens eieren var inne på kroa. En nabo oppdaget at det begynte å ryke av bilen og han løp ned og fikk med seg en kunde, Odd Holen, og innehaver Eva Neby ut for å prøve å få bilen vekk fra bygningen. Neby ba noen ringe brannvesenet og Holen varslet 110 om bilbrann. 
De prøvde å skyve bilen vekk, men dette var en varebil Toyota Hiace som er stor og tung. I tillegg sto bilen i gir med handbrems på. De prøvde å komme inn i bilen for å få av dette, men da døren ble åpnet tilførte de luft og flammene blusset kraftig opp så dette gikk ikke.

De var i ferd med å få en større bil til å trekke bilen vekk da eier kom ut fra kroa og sa at det var propanflasker i bilen og at de må gå vekk. Ifølge Holen, gikk det bare 30 sekunder før sikkerhetsventilen gikk på den ene av tre propanbeholdere. Ventilen gikk gjennom frontruta på bilen og inn igjennom et vindu i forretningen til bensinstasjonen etterfølgende av en gassflamme som antente lokalet både utvendig og innvendig, 
Katastrofen var et faktum med brannspredning til bygget. Brann/tyverialarmen som er direktekoblet til 110 ble aktivisert. Samtidig ringte Holen til 110 igjen for å varsle om brann i bygningen.

Fornuftig opptreden
Anlegget eies og drives av Eva og Oddvar Neby, men kun Eva var på jobb. Hun løp inn på kjøkkenet og koblet fra en stor propanbeholder som hun bar ut før hun slo av hovedstrømbryteren til pumpeanlegget, Deretter sørget hun for at alle gjester hadde kommet seg ut før hun selv kom seg i sikkerhet.

Brannvesenets innsats
Ved vår adkomst var hele anlegget overtent med unntak av halve motelldelen, men her var også loftet i ferd med å tenne og tykk mørk branngass kokte ut av lufteventilene. 
Mine første tanker gikk til tankanlegget. Pumpene brant, men jeg så ingen hissig bensinbrann verken fra pumper eller lufteventiler og jeg satset da på at tilbakeslagsventiler fungerte. Jeg bestemte så bilplassering, base og ga følgende innsatsordre: Glem bygget og igangsett kun utvendig slukkeinnsats for å begrense spredning til nabobygg. 

Jeg delte innsatsen opp i tre oppgaver til mine fire mann på førstebilen. Første røykdykker kjølte bensinpumper og nabohus på andre siden av vegen mens andre røykdykker, sammen med en aspirant uten brannerfaring, kjølte og forsøkte å redde et stort lagerbygg på baksiden og etter hvert et propanlager. Sjåfør på førstebil passet biler og kjølte campinghytter ved siden av motellet og forsøkte å redde disse. Risikoen var stor på grunn av voldsom strålevarme.

Sammen med tankbilsjåfør Ivar Hoff, som også er utrykningsleder i korpset med mye erfaring, fikk vi bedre oversikt. Han tok seg av trafikkdirigering og fikk som hovedoppgave å skaffe mer vann fra ekstern vannkilde, som er en liten elv ca 200 meter unna, med hjelp av pumpe på tredje bil som var på vei inn. Vi hadde med oss 14500 liter vann på førstebil og tankbil og dette må brukes fornuftig.

Jeg kontaktet 110 over mobiltelefon (vi hadde ikke sambandsdekning på stedet) og ba om opplysninger i forhold til tankanlegget. De kontaktet Norske Shell og det tok ikke mange minutter før informasjonssjef Jacob Olsbø var på tråden for å tilby hjelp. Teknisk avdeling hos Norske Shell kunne bekrefte at anlegget var brannsikret med tilbakeslagsventiler i pumper og lufterør, så det var ingen fare for brann i tankanlegget.
Det ble en varm tøff innsats inntil forsterkninger kom fra Kongsvinger og overbefal Egil Leikåsen med sine mannskaper avløste oss. Etter hvert kom også FIG-gruppa i Grue med pumper og slanger og vi fikk tilgang på nok slukkevann.

Oppsummering
Målet for innsatsordren ble nådd, da vi klarte å stoppe spredning til nabobygg og ingen ble skadet i brannen. Det var bare fem mann i førsteinnsats og disse gjorde en kjempeinnsats. Selv om strålevarmen svidde refleksen av vernebekledning, ga røykdykkerne ikke opp før forsterkninger kom etter 20 minutter. Innehaver Eva Neby gjorde en kjempeinnsats sammen med ansatte og gode naboer. Shell Norge var utrolig raske med informasjon om anlegget og driftssjef Vidar Eiklid kom etter hvert opp og bisto oss med opplysninger og sikring av tankanlegget. Dette var veldig bra!

Per Ivar Bekk, varabrannsjef 
Glåmdal brannvesen IKS

Meget profesjonelt!
Regionssjef Vidar Eiklid i Norske Shell kom raskt til stedet. Her er hans kommentarer rundt brannen: 
Da jeg fikk telefon om hendelsen, så var det bare å sette fart mot Finnskogen. På vei til stedet ble jeg kontaktet av ledergruppen i Norske Shell, som hadde mobilisert kriseteamet i organisasjonen. Vi ble enige om hvordan vi skulle forholde oss til situasjonen. Jeg fikk også tak i Eva Neby pr telefon for å sjekke om hun eller andre var skadet.

Da jeg kom frem til stedet, prøvde jeg å få ett overblikk. Deretter koblet jeg meg opp på telefonmøte med kriseteamet. Sentralt i denne samtalen deltok også Per Ivar Bekk, som fikk stille dem spørsmål han hadde og Shell fikk svar på det de lurte på. Etter telefonmøtet gikk jeg sammen med Bekk rundt hele området, der vi oppdaterte hverandre på situasjonen. Det jeg fort oppdaget var at disse guttene hadde gjort en kjempejobb og virkelig er mer enn bare brannmenn. De hadde tenkt på alt disse guttene. Dette var meget profesjonelle brannmenn.

Etter oppdateringen sjekket jeg alt bensinteknisk for å forsikre meg om at alt var som det skulle. Jeg gikk igjennom sikkerheten på plassen sammen med Bekk for å forsikre oss om at det ikke skulle falle løse deler eller ligge ting på plassen som var til fare for personell eller andre nysgjerrige mennesker, som prøvde å komme bort til brannstedet. Det ble iverksatt sperring av området.
Det å oppnå godt kontakt med Per Ivar var viktig både for meg og for han. Dette gjorde arbeidssituasjonen veldig mye enklere. Etter dette brukte jeg noen timer sammen med alle som jobbet på stasjonen så vi fikk snakket litt sammen for å begynne å tenke fremover.