Jan Erik Andersen
49 år
Bosatt på Høybråten i Oslo
Brigadesjef for brigade B i Oslo brann- og redningsetat
Har bakgrunn som bilmekaniker.
Ansatt i OBRE i 1978 og har tjenestegjort seks år som røykdykker/redningsdykker. Ti år på redningsavdelingen hvorav to år som redningsleder. Har tjenestegjort som underbrannmester og brannmester før han i 2004 ble ansatt som brigadesjef.
Foruten en bred brannmannsutdanning er han utdannet kjemiteknikker.
Jan Erik har spesialkompetanse på fagfeltet ”Farlig gods”.
Jan Erik startet sin yrkeskarriere som bilmekaniker og det var bare en tilfeldighet som gjorde at han søkte jobb i brannvesenet. En svoger fortalte ham at han skulle søke og Jan Erik bestemte seg for det samme. Det hører med til historien at svogeren, i motsetning til Jan Erik ikke kom inn som brannkonstabel i, det som den gang het Oslo brannvesen.
Det lange veien
Jan Erik har en svært allsidig bakgrunn innen brannvesenet. De seks årene som røykdykker og redningsdykker ga en godt grunnlag for en voksende interesse og engasjement for yrket og de påfølgende fire årene i etatens redningsavdeling styrket interessen ytterligere. Et vendepunkt ble allikevel tiden på dagtid der han jobbet med internundervisning innen etaten. Jan Erik innså at dersom man skulle holde undervisning så måtte man også være godt forberedt og han satte den gang som nå, store krav til seg selv. Lysten til å øke sitt eget kunnskapsnivå ble ytterligere forsterket mye takket være inspirerende medarbeidere. I den forbindelsen ønsker Jan Erik å trekke fram Sverre Braaten, som var en særdeles kunnskapsrik mann som han hadde mange interessante samtaler med. Det ble i de følgende år mange kurs i Norge og Sverige og mange sene kvelder med faglektyre på sengekanten.
Teknisk fagskole
Til tross for at han gjennomførte mange kurs i ulike temaer, var det spesielt emnet farlig gods som fanget Jan Eriks interesse. Interessen ble vekket til den grad at han valgte å sette seg to år på skolebenken ved Sofienberg Tekniske Fagskole i Oslo. Utdannelsen var en fulltidsstudie og Jan Erik gikk inn i en svært så intensiv og tøff periode der han byttet alle dagvakter og tok dem igjen i helgene. Dette hardkjøret holdt i ca. 1,5 år helt til han 30. januar 1999 fikk et hjerteinfarkt.
Hjerteinfarkt
Jan Erik syntes selv ikke symptomene han fikk virket veldig alvorlige og han hadde ventet langt større smerter og tydeligere signaler dersom et infarkt skulle inntreffe. Av den grunn er han svært glad for at personellet ved Oslo legevakt så situasjonen annerledes og sørget for at han kom i behandling med umiddelbar virkning. Det var denne resolutte handlingen som trolig er årsaken til at Jan Erik Andersen fremdeles er blant oss i dag og han kan ikke få fullrost helsepersonellet som handlet under akuttfasen og under oppfølgingen i ettertid.
– Mye er sagt om helsevesenet, men selv har jeg etter denne hendelsen hatt utelukkende gode erfaringer med norsk helsevesen sier Jan Erik.
Kom i mål
Et hjerteinfarkt kommer aldri beleilig og i dette tilfelle med bare et halvt år igjen av utdannelsen, må man kunne si at den akutte sykdommen kom svært så ubeleilig. Jan Erik hadde et intenst ønske om å fullføre utdannelsen og mens andre kommer på sykebesøk med blomster og konfekt, kom lærerne fra Sofienberg på besøk med fagbøker og hjemmelekser. Det står stor respekt av at Jan Erik til tross for sykdommen klarte å fullføre utdannelsen slik at han i dag kan smykke seg med tittelen kjemiteknikker.
Verv og prosjekter
Når man utmerker seg som spesielt interessert, så er det ikke til å unngå at man ønskes inn i utvalg og komiteer. Jan Erik var tungt inne i arbeidet med prosjektet som resulterte i den kjente ”Karmøyrapporten”. Hans allsidige bakgrunn kom også godt til rette da han bidro til etableringen av RITS-grupper. Han har hatt flere styreverv i blant annet Norsk Luftambulanse, Oslo brannkorps forening, Utrykningspersonellets Fellesutvalg og Operativt Leder Forum i Oslo. Han har også ett tett samarbeid med Erik Bleken i DSB, som har dette å si om Jan Erik: ”Jan Erik Andersen er en meget seriøs og ærlig person som jeg har hatt gleden av å samarbeide med flere ganger. Sist nå nylig under utarbeidelsen av Farlig Gods håndboka. Jan Erik har den fordelen at han både har en god teoretisk kunnskap og en bred praktisk bakgrunn, noe som gjør at jeg ofte må ringe ham for å be om råd. Når noen ber meg anbefale en som kan forelese om farlig gods, så er det naturlig for meg å anbefale Jan Erik”, sier Bleken.
Fortiden er Jan Erik opptatt med det aktuelle ”Nødnettprosjektet” der han sitter i den gruppa som skal utarbeide opplæringsrutiner for brukerne.
Undervisning
Å undervise er en oppgave som står Jan Eriks hjerte nær. Han underviser i mange fag, men med spisskompetanse på farlig gods og utrykningsledelse er det naturlig at det er på disse felter han hyres inn til undervisningsjobber og som foredragsholder i det ganske land. Det har blitt mange turer til og fra Tjeldsund gjennom årenes løp der han for det meste blir brukt til å undervise i utrykningsledelse. Det spiller ingen rolle for Jan Erik hvilke nivå han underviser på, han trives like godt uansett. På denne måten har han hatt anledning til å treffe utallige brannfolk fra hele landet og han sier til ”Brannmannen” at det er på denne måten man virkelig forstår hvor mange flinke folk det finnes i de ulike korpsene.
Hva har vært det viktigste framskrittet i brannvesenet i din karriere?
– Det er vanskelig å peke på en bestemt ting, men det er nok innen kompetansehevingen generelt. Spesielt gjelder dette for røykdykkere. Også i forbindelse med utstyr for røykdykkerinnsats har vi hatt en stor utvikling.
Hva har vært dine største utfordringer?
– Det er nok tiden jeg hadde på dagtid hvor vi skulle etablere undervisningsrom på Grorud brannstasjon. Det var mange skeptikere og lite penger, men enkelte av mannskapene gjorde en kjempedugnadsinnsats og bygde om noen utrangerte brakker som vi fikk.
Hvordan tror du fremtidens utdanning av brannfolk vil se ut?
– Det er sterke krefter som arbeider for at vi skal ha en utdanningsmodell som gjør at framtidens brannkonstabel må koste utdannelsen selv før han blir ansatt i et brannvesen. Jeg er redd vi kan miste dagens allsidige brannkonstabler med varierte fagkunnskaper. Det er selvfølgelig lett å utdanne mannskaper til brannslokking og enkelte andre redningsoppgaver, men den praktiske yrkeserfaringen vil vi miste.
Hvilke organisering og arbeidsoppgaver tror du brann- og redningstjenesten vil ha i framtiden?
– Vi vil helt sikkert se flere interkommunale selskaper. Jeg tror også mange kommuner kommer til å kjøpe beredskapstjenester fra andre, enten det er fra andre kommuner eller fra industribrannvesen.
Hjertesukk
– Når det gjelder farlig gods, så virker som at det er en svært liten generell interesse for faget blant norske brannfolk. Dette er helt klart beklagelig for arbeidsfeltet er en krevende del av det totale brannmannsfaget, sier Jan Erik.
– Det er også deprimerende at vi i brann-Norge ikke har klare regler for utskiftning av kjemikalieverndrakter. Slik som det fungerer i dag er det opp til hvert enkelt brannvesen å bestemme når en drakt skal vrakes til fordel for en ny. Draktene har ikke ubegrenset levetid, men man kan forlenge denne tiden ved for eksempel riktig lagring. Det er nok svært ulik praksis for hvordan man behandler kjemikaliedraktene etter at den har blitt brukt og jeg vil anbefale at man tar kontakt med leverandøren for å få riktig veiledning.
Jan Erik er en perfeksjonist og en høyt ansett fagmann, men uansett hvor stor interessen for faget er, vil det alltid være medarbeideren som vil stå i fokus.
– Menneskelig kontakt er viktig og medarbeiderne må aldri bare være et lønnsnummer på et papir. Vi vil alle ha godt motiverte medarbeidere og for å nå denne målsetningen er det blant annet viktig at de blir stimulert til videre innsats. Vi må gjøre det vi kan for at søkere får de kursene de ønsker. Det er viktig å skolere seg for det er først da at du virkelig forstår hvor lite du kan, avslutter Jan Erik.
COMMENTS