I 2001 fikk overbefalsvakt i MIB strømgjennomgang i kroppen da han utførte rekognosering ved en mindre skogbrann under en høyspentlinje. Årsaken til overslaget var mangelfull rydding av vegetasjon i kraftgaten. Det var selvsagt uaktuelt å starte slokking før de fikk bekreftelse på at strømmen var avslått, men det viste seg at 110-sentralen fikk store problemer med å finne eieren av kraftlinjen. Imens oppstod uhellet. Påtalemyndigheten påla MIB, som en følge av ulykken, en bot på kr. 15.000 på grunn av at det ble iverksatt en arbeidsoperasjon i forbindelse med en skogbrann under en høyspentlinje uten at det var utarbeidet en tilstrekkelig skriftlig arbeidsinstruks for hvordan dette arbeidet skulle gjennomføres. MIB var i utgangspunktet uenige i dette, men etter nøye vurdering bestemte de seg for å vedta boten.
For ett år siden ble to brannmenn fra MIB skadet da en eksplosjon oppsto ved slokking av brann et bolighus. Huset var under oppussing og inneholdt trolig betydelige mengder ildsfarlig væske. En røykdykker fikk et mindre svimerke på hodet, mens røykdykkerleder fikk brannskader på hånda fordi han mistet hansken da eksplosjonen skjedde. Røykdykkerleder hadde fullt verneutstyr og hadde masken på ansiktet da eksplosjonen skjedde. Uten masken ville han fått store brannskader i ansiktet.
Røykdykkerveiledningen ikke presis nok!
Kort tid etter ulykken hadde MIB møte med det lokale Arbeidstilsynet for å klargjøre om MIB hadde fulgt sine instrukser og rutiner ved røykdykkerinnsatser. Arbeidstilsynet uttalte da at brann- og redningsetater generelt må ha flere skrevne og mer detaljerte rutiner, prosedyrer og instrukser for farlige hendelser. De uttalte også at veiledningen for røyk- og kjemikaliedykking i seg selv ikke er presis nok som rutine for røykdykking.
Veiledningen må tilpasses den enkelte brann- og redningsetat og det må kunne dokumenteres en fortløpende risikovurdering ved en røykdykkerinnsats.
Med ulykkene som bakgrunn samt arbeidstilsynets uttalelser, så MIB seg nødt til å foreta en grundig evaluering av sitt HMS-system.
– Vi startet med å gjøre en risikovurdering av alle tenkelige farlige situasjoner som kunne oppstå i vår virksomhet. Dette inkluderte alle yrkesgruppene, ikke bare det operative personellet. Resultatet ble en lang liste over situasjoner som det kan være nødvendig å lage instrukser eller rutiner for. Alle ansatte har blitt invitert med i prosessen fordi det har vært viktig å skape en bevisstgjøring blant alle.
– Arbeidsgiver er pliktig til å iverksette rutiner for å unngå skader, men det evig tilbakevendende spørsmål er hvor bredt man skal gå ut når man skal lage rutiner? Brann- og redningsmannskaper er trent og opplært i forhold til risikoer, men likevel mangler det en del spesifikke instrukser for farlig arbeid. Det er også et problem at risikoanalyser viser de opplagte tilfellene, mens brann- og redningstjenesten innebærer så vidt mange uforutsette oppdrag, sier brannsjef Jack Hatlen i MIB til ”Brannmannen”.
Målet for den videre prosess i MIB er at man nå skal utarbeide flere skrevne rutiner for farlige situasjoner. Før 1. mai i år skal nye rutiner, instrukser og prosedyrer deretter inngå i MIBs aktivitetsstyrende håndbok.
Resultatet per i dag er skrevne rutiner for en rekke situasjoner. Utfordringen videre er å gjøre dette tilgjengelig for alle ansatte. En spesiell utfordring er deltidsmannskapene i MIB. Den knappe øvelsestiden i måneden kan ikke brukes til å bli kjent med nye rutiner, derfor vil alle mannskapene få dette på en CD slik at de kan oppdatere seg på dette hjemme. Rutinene vil også være tilgjengelige på PCèr på brannstasjonen slik at alle til en hver tid kan finne rutiner, prosedyrer og instrukser der.
– Alle våre HMS-krav må flettes inn i øvelser og bli en del av disse. Når evaluering av øvelsene foretas, skal instruksene være kjent. Dette krever mye øvelser som igjen skal dokumenteres, men målet er jo først og fremst at alle mannskapene skal være trygge på hva de gjør. Gjennom tryggheten vil man oppnå færre skader og farlige situasjoner. En fare ved dette kan imidlertid være at man blir for opphengt i tankeprosessen rundt rutiner ved et oppdrag og ”glemmer” de faglige kunnskapene som ligger i bunn ved enhver innsats, sier Hatlen.
En spesiell utfordring i arbeidet har vært Arbeidstilsynets krav til dokumentert fortløpende risikovurdering ved røykdykkerinnsatser.
– En risikovurdering ved røykdykkerinnsatser må inneholde følgende momenter; Finnes det liv å redde, kan liv reddes, er risikoene redusert og står risikoene i forhold resultatet som kan oppnås ved innsatsen? Den dokumenterte risikovurderingen vil vi løse ved at utrykningsleder over samband melder at risikovurderingen er foretatt og at han for eksempel sier at de iverksetter røykdykking fordi det skal være mennesker i bygningen og brannen er kontrollerbar. Underveis i innsatsen må deretter ny vurdering foretas og det må meldes tilbake over samband hvis taktikk endres. Alt blir dermed dokumentert gjennom 110-sentralens logg og kan hentes ut i etterkant.
– En annen ting som kom klart frem i dialogen med Arbeidstilsynet, var behovet for å definere en sikker sone. En instruks skal lages på dette for å få frem at innenfor denne sonen skal mannskaper bære fullt verneutstyr hele tiden, sier brannsjefen.
En videre konsekvens av prosessen er en endring i blant annet håndtering av alarmer fra automatiske brannvarslingsanlegg. MIB praktiserer nå normalt stans av utrykning hvis person ringer inn og oppgir navn, sted og årsak til feilutløsning til 110-sentralen før brannvesenet har kommet frem. Utrykningsleder kan likevel velge å kjøre frem til alarmstedet. Regning blir ikke sendt i tilfelle brannvesenet ikke har kjørt frem. Først og fremst er målet å få redusert unødige utrykninger med blålys og sirener.
Nytt utstyr øker sikkerheten
På utstyrssiden tar man grep på flere måter. Enkle innsatsdrakter for å gjøre en rask innsats mot personer som har falt i vannet, har blitt kjøpt inn. Disse erstatter ikke redningsdrakter, men er ment som en egen beskyttelse inntil skikkelig innsats kan iverksettes.
MIB kommer også i løpet av året til å kjøpe inn en mindre bil hvor skjæreslokkeren skal monteres inn. I tillegg er ny mannskapsbil til stasjonen i Moss nylig levert. Tidligere har man hatt egen redningsbil, men man har nå valgt å kjøpe en kombinert brann- og redningsbil. Årsaken til dette er økt distrikt og større fokus på responstid som gjør at man slipper å bytte bil ved ulike oppdrag. En slik kombinert bil skal også deltidsmannskapene i Rygge få og intensjonen er at de skal oppgraderes kompetansemessig og på andre måter slik at de kan takle alle typer hendelser.
Generelt vil man for flere typer utstyr og kompetanse prøve å lage en årlig resertifiseringsordning som legges inn som HMS-krav.
– Vår prosess har betydd mye arbeid og det vil også medføre mye arbeid i fremtiden fordi dette er en kontinuerlig prosess. Noe av det viktige vi har oppnådd er at vi får bevisstgjort de ansatte om ansvar, for enhver ansatt har ansvar. Dette ansvaret er både i forhold til andre ansatte, publikum og seg selv. Og det er alltid slik at en er ansvarlig, selv om bare to personer utfører et stykke arbeid. Dersom det virker som en ansvarsfraskrivelse fra min side, så er ikke det hensikten. Det handler om at alle er bevisst og både føler og tar ansvar. Som brannsjef vil jeg uansett alltid ha det overordnede ansvaret, avslutter brannsjef Jack Hatlen.
COMMENTS