– Kort fortalt er Veiledningen om røyk- og kjemikaliedykking god, men den er som veiledning veldig generell ved at den skal gjelde for alle landets kommuner. Fra arbeidstilsynets side etterlyser vi egne arbeidsinstrukser for det enkelte brannvesen som slår fast hvordan de skal utføre en røykdykkerinnsats basert på sin organisasjon, kompetanse, ressurser og kartlegging av farer og problemer med videre. Ser vi på brannskaden som røykdykkerlederen i MIB ble utsatt for i fjor, så skjedde dette blant annet fordi han trodde at han var i et ufarlig (sikker) sone, og således var i ferd med å ta av seg hansken da eksplosjonen oppsto.
Med en spesifikk instruks, som blant annet klart definerer hva som er sikkerhetssone med hensyn til krav om bruk av fullt verneutstyr, så ville denne skaden antakelig vært unngått. Instruksen ville klart ha fortalt at alle operative mannskaper som befinner seg innenfor denne sonen, til enhver tid skal bruke fullt verneutstyr, inkludert maske, sier Alvestad.
Arbeidstilsynet har blant mange arbeidsoppgaver hos brannvesenet, også satt krav til dokumentert risikovurdering av en røykdykkerinnsats. Kan dette løses ved at utrykningsleder over samband melder til 110-sentralen at en risikovurdering har blitt gjennomført og at han for eksempel iverksetter røykdykking ut ifra opplysninger om at mennesker er inne i bygningen?
– Vi har ingen innvendinger mot en slik løsning. Vår jobb er å forholde oss til regelverket og vi har ingen fagkunnskap slik at vi kan fortelle eller på noen måte konsultere brannvesenet hvordan de praktisk bør eller skal gjøre dette. Poenget er at det er foretatt en kartlegging og risikovurdering, og at tiltak og spesifikke instrukser blir utarbeidet med bakgrunn i dette. Da må vi akseptere brannvesenets arbeid og dokumentasjon med helse, miljø og sikkerhet. Det vi imidlertid ikke er fornøyd med pr. i dag, er at det faktisk utøves røykdykking uten sambandsutstyr. Vårt synspunkt er at det er urovekkende, og ikke burde forekomme i vårt moderne samfunn anno 2006.
– Vi skal huske på at saken også har en annen side. Som et eksempel kan vi ta en situasjon der en røykdykker tar med seg motorsag inn i en bygning for å skjære seg gjennom en vegg. Brannmannen er utstyrt med fullt verneutstyr mot brann, men ikke for bruk av motorsagen. Her må brannvesenet fremskaffe verneutstyr som verner respektive brannmann som arbeidstaker, både mot brann og mot eventuelle tilbakeslag (uhell) ved bruk av motorsagen. Slikt utstyr finnes antakelig ikke på markedet i dag, men det kan ordnes. Det vil koste, men liv og helse kan ikke måles i penger eller budsjetter.
Til slike arbeidsoppdrag, skal det også utarbeides en spesifikk arbeidsinstruks om hvordan arbeidet skal foregå, og hvilke sikkerhetsforanstaltninger som skal ivaretas. Et annet viktig poeng, er at respektive brannmann som arbeidstaker i et tilfelle som nevnt, i ettertid risikerer å få store problemer i henhold til erstatning, stønader til oppfølging og omskolering med videre, rett og slett fordi det ikke ble brukt nødvendig og tilfredsstillende verneutstyr, sier Alvestad.
Alvestad sier at akkurat den samme dialogen føres med politiet i forhold til deres instruksverk knyttet til risikobaserte arbeidsforhold.
COMMENTS