Allerede tidlig i barndommen kunne mye tyde på at Rosén ville finne sin plass i brann- og redningstjenesten i voksenalder. Med både far og onkel som var brannmenn i Oslo, fikk Terje inn brannmannsånden tidlig og interessen var vekket. Etter ingeniørstudiene ble da også hans første arbeidsplass Oslo brannvesen hvor han var en kortere periode før han gikk over til jobb i forsikringsbransjen. Men allerede som 14-åring hadde han vært innom Oslo brannvesen og jobbet som kontorbud.
Etter noen år i forsikring gikk yrkesvalget igjen på brannvesen og i de neste 30 årene jobbet han som varabrannsjef eller brannsjef i Moss, Larvik og Søndre Follo. I fjor i oktober avsluttet han karrieren.
Rosens formidable kunnskaper om brannbil er kjent av mange. Ved ett tilfelle måtte Rosén korrigere en brannsjef som trodde han hadde en International brannbil og vise til at dette var en Dodge.
– Å besøke brannstasjoner har vært min feriesyssel og på den måten har jeg fått sett alle plasser i landet og det meste av Sverige. Målet er å få besøkt alle og som pensjonist burde det være mulig. Kona mi er nok den kvinnen i Norge som har sett flest brannstasjoner, men nå har hun mistet interessen, sier Terje som har samlet bilder fra brannstasjonene i permer.
For å virkelig undersøke hvor god han er på å huske hvordan brannbiler det er i de enkelte kommuner tar vi en test på Rosén og spør hvilke brannbiler Beiarn kommune i Nordland har.
– Beiarn kommune har en Mercedes 1124 fra 90-tallet. I tillegg hadde de en Landrover på Moldjord brannstasjon og det skal stå en eldre Willys Jeep på en annen stasjon. Jeg har sett brannstasjonen, sier Terje og finner frem albumet med bilder fra Beiarn.
Etter å ha sjekket ”fasiten” kan vi slå fast at kunnskapene var meget gode. Brannbilen var en 1996-modell Mercedes.
Ett annet ord som kan brukes om Rosén, er avisoman. Han abonnerer på 15 aviser daglig, alt fra Fædrelandsvennen til Finnmarks Dagblad. I tillegg kommer 8 – 10 brannfaglige tidsskrifter.
– Jeg er født nysgjerrig og synes det er interessant å følge med på hva som skjer rundt om i landet, og det gjelder ikke bare det som har med brann- og redningstjenesten å gjøre.
Av enkelthendelser gjennom et langt yrkesliv var brannen på en gård i Brunlanes utenfor Larvik 13. mai i 1988 hvor det inne 520 dyr, noe av det som har satt sterkest spor.
– Vi fikk reddet 100 dyr, men brannspredningen var eksplosiv og vanntilførselen dårlig så vi hadde liten mulighet til å gjøre en optimal innsats. Denne brannen var den største i min karriere, men jeg var også med på to kjempemessige branner på Borregaard i 1975 og 1976 hvor alle by-brannvesen i Østfold deltok.
– Som brannsjef i Larvik husker jeg også godt innsatsen på Scandinavian Star i 1990 hvor seks mann fra Larvik brannvesen deltok. Dette var en ny type hendelse som krevde mye, men mannskapene takla oppgaven meget bra også i ettertid, sier Rosén.
Hva har vært de viktigste fremskritt i brannvesenet i din lange karriere?
– Fra å ha vært et vedheng til teknisk etat har brannvesenet blitt selvstendige og dette betydde utrolig mye. Deretter har dimensjoneringsforskrifter kommet som har gjort at organiseringen har kommet på plass. Dessverre er ikke dagens DSB rakryggede nok til å stå for sitt regelverk på flere felter. Her var den tidligere Statens Branninspeksjon bedre. De sto opp for regelverket og ga støtte til brannsjefene. I dag må brannsjefer kjempe saker på tvers av DSB.
– Innen både kompetanse, forebyggende arbeid og regionalt samarbeid har fremskrittene vært store. Da branningeniørstudiene på Gjøvik og i Horten startet, ga dette ett stort løft ved at brannmenn kunne utdannes til branningeniører og komme tilbake med både stor erfaring og stor teoretisk kunnskap.
– Den forebyggende satsingen har også vært bra selv om jeg var uenig at ressurser skulle overføres fra beredskap til forebyggende arbeid. Det som er viktig i dag er å fokusere på boligbranner og utføre alminnelig tilsyn samt informere. Her er det utrolig mye å hente.
– Samarbeid mellom kommunene går tregt, men gevinstene her er store. Etableringen av brannbefalslag bidro sterkt til denne prosessen i sin tid for da møttes brannbefal i nabokommuner noen ganger for første gang og startet å prate sammen. Det må komme mer av regionale løsninger og blir de store nok så er tiden inne for å overta skadestedslederrollen, sier Rosen.
Hva har vært dine største utfordringer i karrieren?
– Den største enkeltsaken var Oslofjordtunnelen og spørsmålet om videoovervåking der. Det var en lang kamp mot Vegdirektoratet uten støtte fra daværende DBE og dessverre måtte ulykker skje før det kom på plass. For meg var det viktigste å fokusere på sikkerheten til brannmannskapene. Dessverre finnes denne tunnelproblematikken over hele landet og jeg synes det er synd at brannsjefer lar seg ”kjøpe” i form av at Vegvesenet betaler for brannbiler i tunnelkommuner. Det bør ikke være veien å gå.
– En annen dagligdags utfordring som brannsjef har alltid vært å ha politikernes tillit noe som er helt nødvendig for å få resultater. Man må greie å kunne selge sitt budskap på en måte slik at politikerne forstår effekten og konsekvensene. Som brannsjef både i Larvik og i Søndre Follo følte jeg at jeg greide dette ved å få midler til økt bemanning og ny brannstasjon i Larvik mens i Søndre Follo ble budsjettet doblet i løpet av mine syv år der. Man må kunne synliggjøre kostnader og eksemplifisere dette. Dessverre har en del brannsjefer i dag for liten brannfaglig integritet. Samtidig må politikerne vite hva de vil. Da jeg i fjor brått bestemte å gå av med pensjon, var det etter en lang prosess om regionalt samarbeid i Follo-regionen hvor politikere hadde ulikt syn og særinteresser. Da blir det veldig frustrerende å være brannsjef og ansvarlig for en prosess.
– Det er også viktig å kunne kommunisere godt med folk. Pålegg skal være unødvendig hvis man bruker tid på å få folk til å forstå hensikten og nytten av tiltak. Og sist men ikke minst er det viktig å ha en åpen dialog med mannskapene. De besitter store kunnskaper som kan brukes.
Brann-Norge har vært gjennom mange endringer de siste årene, men trolig vil det komme like mange endringer også i de nærmeste år. Vi spurte Rosén om hans tanker rundt noen temaer.
Hvordan tror du fremtidens utdanning av brannfolk vil se ut?
– Jeg leser diskusjonen om fagskole- kontra høyskoleutdanning i fremtiden, men jeg beklager det hvis vi mister den fordelen som er i dag ved å ha praktikere med ulik bakgrunn. Jeg tror det blir for snevert å bli lært opp som kun brannmann. Samtidig er jeg bekymret for deltidsutdanningen. Den koster for mye og i sentrale strøk er utskiftingen stor av mannskaper noe som betyr store utgifter for brannvesen.
Hvilken organisering og arbeidsoppgaver tror du brann- og redningstjenesten vil ha i fremtida?
– Hastigheten på regionalt samarbeid er treg, men vi vil se flere interkommunale brannvesen. Blir enhetene store nok, tror jeg at diskusjonen om statlig redningstjeneste vil komme opp. En statlig brann- og redningstjeneste vil ikke nødvendigvis bety mer penger, men det vil bli en mer enhetlig og effektiv drift.
– ROS-analysene avdekker risikoer som det ikke har blitt tatt høyde for tidligere og her må brann- og redningstjenesten brukes. Beredskapen i forhold til nye oppgaver må dokumenteres og synliggjøres. En effekt av ROS-analysene er at brann- og redningstjenesten bør være sikkerhetsansvarlig etat i kommunen og det overrasker meg at dette ikke har kommet opp tidligere.
– Brannfolk kan og bør brukes mer til informasjons- og motivasjonstiltak, men det er viktig at brannfolk ikke blir parkeringsvakter og diversearbeidere bare for å skaffe kommunen litt inntekter. Jeg er også skeptisk til en del av alarmvirksomheten som brannvesen driver. Vi kan samarbeide med vaktselskapene, men ikke drive konkurrerende virksomhet. Dette er også en sårbar virksomhet som kan falle bort nærmest over natta ved et politisk vedtak.
Til slutt, hvilke utfordringer vil brann- og redningstjenesten stå overfor?
– Brann- og redningstjenesten må være synlige i samfunnet. De må vise hva de er gode til og selge sitt budskap. Brann- og redningstjenesten skal fremstå som den store redningsressursen i kommunen som bidrar til høy sikkerhet og tjener penger for samfunnet, slår Terje Rosén fast.
Vi takker for intervjuet og ønsker Terje Rosén lykke til videre som pensjonist. Helt uten brannfaglig tilknytning vil han likevel ikke være. Som medlem av styret i Oslo Brannvesens Historielag vil han bidra med sine store kunnskaper om brannbiler og jobbe for bedre museumsdrift i Oslo. Og det skulle ikke forundre oss om han i løpet av kort tid har greid å få besøkt alle norske og svenske brannstasjoner.
Terje Rosén
62 år
Bosatt på Jeløya utenfor Moss
Utdannet som elektroingeniør
Karriere:
Ingeniør i Oslo Brannvesen fra 1968 til 1969.
Ingeniør i brannteknisk avdeling i Storebrand forsikring fra 1969 til 1975.
Varabrannsjef og daglig leder i Moss brannvesen fra 1975 til 1986.
Brannsjef i Larvik brannvesen fra 1986 til 1998.
Brannsjef i Søndre Follo brann- og redningsvesen fra 1998 til oktober 2005.
COMMENTS