Samarbeid etter IUA-modellen for 22 kommuner 

Bergensalliansen har gjennom flere år hatt et fokus på utfordringene og risikobildet som brann- og redningstjenestene i regionen står overfor. Alliansen gjennomførte derfor en egen risikokartlegging for kommunene i Bergensalliansen vinteren 2013, som ble presentert i mars 2014. Denne kartleggingen belyste utfordringer som man står overfor i regionen, som førte til en egen brann- og redningskonferanse i juni 2014.

Til brann- og redningskonferansen inviterte alliansen alle de politiske og administrative beslutningstakerne i             Hordaland  som ordførere, formannskap, rådmenn og brann- og redningssjefer, i tillegg til fylkesmannen. En av         konklusjonene fra konferansen var at Bergensalliansen, gjennom et eget mulighetsstudie, skulle utrede mulige samarbeidsløsninger for brann- og redningstjenesten som kunne realiseres i regionen.

Høsten 2014 ble det derfor besluttet i Bergensalliansen å etablere et prosjekt, som også Fylkesmannen i Hordaland har støttet med skjønnsmidler.

Gjennomføring av mulighetsstudiet

Studiet er gjennomført av sekretariatet til Bergensalliansen i perioden januar til mai 2015,
med ekstern bistand fra PwC til prosessledelse, planlegging, gjennomføring og utarbeidelse
 av rapport for studiet.
        
Rapporten anbefaler, basert på en kvalitativ vurdering av kriteriene som er lagt til grunn for mulighetsstudien, at det etableres et samarbeid mellom brann- og redningstjenesten fra kommunene med et felles styre (§ 27-modellen fra Kommuneloven) og et eget sekretariat.

Dette er en samarbeidsmodell som det er gode erfaringer med gjennom IUA Bergen region.
 Rapportens vurdering er at et samarbeid mellom selvstendige brann- og redningstjenester, er med på å bygge opp under de kriteriene som er gitt for dette mulighetsstudiet, og å sikre innbyggerne en best mulig brann- og redningstjeneste i regionen uavhengig av kommunegrenser.
En slik samarbeidsmodell basert på fortsatt selvstendige brann- og redningstjenester, vil også bygge opp under mange av de tiltakene som er beskrevet i Brannstudien til DSB.

Mange samarbeidsområder
Rapporten påpeker at brann- og redningstjenesten fortsatt skal ha lokal tilstedeværelse i henhold til dagens krav til innsatstid, og at det fortsatt skal være den enkelte kommune som setter sin egen brannordning.
Samarbeidet må bygge på de samarbeidsområder som er kommet frem i samtaler med brannsjefene og rådmenn i referansegruppene. Disse samarbeidsområdene er:
        *    Etablering av en brannfaglig arena for regionen.
        *    Regional ROS-analyse som grunnlag for samlet beredskap.
        *    Etablere samlet oversikt over utstyr, kompetanse og kapasitet.
        *    Standardisering av utstyr, gjennom felles spesifikasjoner og innkjøpssamarbeid.
        *    Bygge kompetanse gjennom felles opplæring, kurs og øvelser.
        *    Spesialisering av tjenester, eksempler på dette er tungbilredning og sjøredning.
        *    Samarbeid om forebyggende arbeid.
        *    Samarbeid om beredskap, felles utstyr, kompetanse og kapasitet for håndtering av
               hendelser som den enkelte brann- og redningstjeneste ikke kan dimensjoneres for å
              håndtere.
        *    Etablering av enhetlig ledelsessystem (ELS) for hele regionen.
        *    Samarbeid om ulike systemverktøy, f.eks. krisehåndteringsverktøy (CIM).
        
Fakta:
Bergensalliansen består av 22 kommuner (Bergen, Sund, Os, Austevoll, Meland, Radøy, Samnanger, Voss, Vaksdal, Askøy, Osterøy, Masfjorden, Lindås, Modalen, Fjell, Fusa, Fedje, Gulen, Øygarden, Tysnes, Kvam og Austrheim) i Hordaland ledet av 22 ordførere. Alliansen har som formål å styrke konkurranseevnen til Bergensregionen, og skal sette felles utfordringer og utviklingsmuligheter i den funksjonelle byregionen på dagsorden. Bergensalliansen skal søke samarbeid mellom aktørene i regionen i strategisk viktige saker for byregionen, og være den viktigste møteplassen for den politiske ledelsen i regionen.
        
        
        

Positiv til IUA-modellen

De fleste samarbeid mellom kommuner om brannvern er organisert som interkommunale selskap (IKS) eller etter vertskommunemodellen.

Hva mener brannsjefer i regionen om IUA-modellen som utgangspunkt for et samarbeid:

John Levi Weløy er brannsjef i Austevoll kommune. Kommunen har 5000 innbyggere og et brannvesen med 20 deltidsmannskaper. Han er positiv til et samarbeid etter IUA-modellen:
IUA-modellen kjenner vi godt og den fungerer bra. Et brannvernsamarbeid etter IUA-modellen vil sikre den lokale identiteten og eierskapet. Den klart største gevinsten vil være større fagmiljøer og større slagkraft ved store hendelser.  I et slikt samarbeid kan vi differensiere ressurser og kompetanse bedre utfra lokale risikoer og ikke måtte bygge opp kompetanse på felter som andre kan ivareta bedre og som vi kan få bistand av ved en hendelse. 
Egentlig handler dette bare om å formalisere et allerede godt samarbeid som vi har i dag. Terskelen for å be om bistand er lav og vi bistår hverandre så godt vi kan, men gjennom et samarbeid kan vi gjøre samarbeidet og ressurstilgangen enda bedre. Den bekymring jeg måtte ha er at vi ikke mister lokal kompetanse innen brannforebyggende arbeid på tilsyn fyringsanlegg og feiing, samt tilsyn særskilte brannobjekt. Dette er vår eneste personellressurs på dagtid og de tar seg også av ettersyn og drift av materiell og utstyr. Jeg ser gjerne at dette fagmiljøet blir integrert i et større fellesskap, men at vi beholder og utvikler denne ressursen, sier Weløy. 
        
Viktig med eierskap og nærhet
        
Brannsjef Johnny Breivik i Bergen sier:
        –     Jeg mener IUA-modellen egner seg godt i en region med veldig forskjellige kommuner med hensyn til størrelse, kyst/innland, by/land mm. Og vi har bare gode erfaringer med IUA-modellen. Med den har vi innen oljevern sett at vi kan bygge god beredskap for en rimelig pengesum og det tror vi at vi også kan gjøre innenfor brann og redning. Den kompetansen som regionen besitter kan videreutvikles til også omfatte spisskompetanse innen alle områder på en kostnadseffektiv måte. 
        –     Et viktig poeng er at politikere og innbyggere i kommunene fortsatt ønsker et eierskap og nærhet til brannvesenet. Det opprettholdes med IUA-modellen, hvor kommunene selv bestemmer nivået på sin egen primærberedskap. Samtidig må det defineres helt klart hvilke områder som skal ha en overordnet styring. En felles ROS-analyse kan være et slikt område.  
        –     Jeg tror også modellen er god hvis man skulle bestemme at brann- og redningstjenestene skal organiseres fylkesvis eller i henhold til politidistriktene, såfremt det kommunale eierskapet skal opprettholdes, sier Breivik.