Det er strenge krav til personell som rykker ut til innbruddsalarmer enten det er brannfolk eller vektere. Dette er krav som medfører betydelige utgifter og noen brannvesen, som har utført denne tjenesten gjennom flere år, velger å legge ned tjenesten. Brannvesenet Sør IKS og Fredrikstad Brann- og redningskorps har begge valgt å si opp sine avtaler, mens Asker og Bærum brannvesen går den andre veien og satser ytterligere på tjenesten.
Lov om vaktvirksomhet
I denne loven av 2001, sist endret i 2011, står det at den som skal utføre ansvarlig vakttjeneste, må ha gjennomført godkjent utdanning for vektere som normalt vil være på rundt 90 timer. Når man tar bort fra utdanningen timer som brannfolk i utgangspunktet ikke trenger, som brannvernundervisning osv. står man allikevel igjen med et betydelig antall timer. I tillegg krever loven en regodkjenning hvert fjerde år.
Videre kreves det at det bæres uniform og at det skal fremgå av uniformen om personen er godkjent vekter i tillegg til et synlig ID-kort.
Loven gjelder for ervervsmessig vaktvirksomhet og egenvakthold, Det vil si at den også gjelder for et kommunalt brannvesen som kun har kommunale kunder.
Godkjenning og regodkjenning foretas av kontrollmyndighet, som er politiet.
Leder beredskap i Fredrikstad Brann- og redningskorps Odd Evensen mener utdannelsen til vektertjenesten blir alt for dyr
Fredrikstad sier opp avtalene
Leder beredskap i Fredrikstad Brann- og redningskorps Odd Evensen forteller til «Brannmannen» at de sluttet å rykke ut på innbruddsalarmer i november 2014.
– Vi har utført denne tjenesten i mange år, forteller Evensen, men grunnet endret regelverk har vi valgt å trekke oss ut.
Selv om dette har ført til et betydelig inntektstap ser de allikevel dette tiltaket som det mest hensiktsmessige.
– Tidligere rykket vi ut til både private og kommunale innbruddsalarmer, mens vi i de siste årene kun hadde kommunale kunder, altså kun egenvakthold. I gjennomsnitt har vi rykket ut på 250-300 utrykninger til innbruddsalarmer i året.
Omfattende opplæring - Vi gjorde en kartlegging for å avdekke nødvendige kostnader og mottok et tilbud fra NOKAS. Etter å ha trukket fra enkelte timer fra den opprinnelige utdannelsen satt vi allikevel igjen med et krav på 60 timer, sier Evensen. Dette ble etter vår mening urealistisk dyrt. Personlig synes jeg også systemet er i overkant strengt når det krever at jeg som leder for avdelingen også måtte gjennomføre kurset.
Hovedverneombudet også skeptisk
Hovedverneombudet i Fredrikstad Brann- og redningskorps Per E. Pettersen var ifølge «Demokraten» også svært skeptisk til tjenesten.
– Uten nødvendige kurs og forsikringer mener vi vekterarbeidet brannkonstablene utfører er i strid med lovverket. Det har vært vår klare oppfatning lenge, sier Pettersen til Demokraten.
Asker og Bærum brannvesen går den andre veien
Samtidig med at noen brannvesen velger å avslutte sin tjeneste med innbruddsalarmer gjør Asker og Bærum brannvesen det motsatte med sin store satsning på boligalarmer. Asker og Bærum sine annonser der de tilbyr boligalarmer kan man finne i mange ulike media.
Brannsjef Anne Hjort og avdelingssjef beredskap Sverre Junker har sagt ja, i en travel hverdag til å møte «Brannmannen».
Måtte finne alternativer
– I mars 1993 hang det en trussel om nedskjæringer over oss og vi sto i fare for å måtte si opp medarbeidere, sier Sverre Junker. Dette resulterte i en prosess der vi gjorde en kartlegging av tjenester vi kunne ta på oss og det kom svært mange forslag på bordet. Alt i fra parkometertjenester til flaggheising ble vurdert før vi ble enige om å tilby en tjeneste der vi rykket ut til innbruddsalarmer.
Satser på det private markedet
– Vi rykker ut på innbruddsalarmer til flere kommunale abonnenter, men det er det private markedet vi først og fremst henvender oss til, sier brannsjef Anne Hjort. Vi leverer en pakkeløsning med brann- og innbruddsalarm med en egen og nå etter hvert meget profesjonell avdeling som administrerer denne tjenesten. Selv om et brannvesen strengt tatt er forventet å rykke ut til brannalarmer viser det seg at kundene ønsker og forventer at man leverer begge disse tjenestene.
– Bebyggelsen i vårt distrikt er meget konsentrert, noe som gjør at vi kan nå de fleste av våre abonnenter i løper av ti minutter. Fordelen med private boligalarmer er at vi faktisk redder liv, noe vi har flere eksempler på, sier Hjort
Etter regelverket
– Alle våre mannskaper, 110-operatører og alle på alarmavdelingen har gjennomført den nødvendige vekteropplæringen. Dette er et spesiallaget kurs der emner som brannvernopplæring og førstehjelp er tatt bort. I tillegg har vi en forsikring som dekker denne tjenesten, sier Hjort.
Ved innbruddsalarmer rykker ABBV ut uten blålys. De går aldri gjennom objektene, men begrenser seg til å gå rundt objektet for å forsikre seg om at det ikke er gjort forsøk på innbrudd.
– Jeg må få presisere at det ikke er vår jobb å fange tyver, sier Hjort. Med hensyn til uniformering har vi fått vår daglige uniform godkjent av politiet til denne tjenesten. I tillegg bærer mannskapene synlig identifikasjon.
Få motforestillinger
Det er få motforestillinger mot tjenesten, sier Hjort, men når sant skal sies så er ikke innbruddsalarmene i de kommunale objektene det som er mest populært blant mannskapene.
– Tjenesten gir oss et meget viktig økonomisk handlingsrom. Med den økonomiske gevinsten stadig flere private abonnenter fører med seg ønsker vi at også mannskapene skal få sin andel av fortjenesten. Derfor har mannskapene et tillegg på 18.000 kroner årlig. I tillegg får de et risikotillegg på 6000 kroner.
I tillegg til de økonomiske gevinstene ser ABBV det som verdifullt at mannskapene blir godt kjent i kroker og kriker av distriktet. God lokalkunnskap er selvfølgelig uvurderlig ved et branntilfelle.
– Vi har også et meget godt samarbeid med politiet der det å bli kjent med hverandre må sies å være en god synergieffekt, sier Hjort. Men det er ikke bare det økonomiske aspektet som er viktig i forhold til våre brann- og innbruddsalarmtjenester. De innbyggerne som har brann- og innbruddsalarmanlegg tilknyttet oss, bidrar også til at vi får tidlig varsel i branntilfeller. Dette bidrar til å øke sikkerheten for de personene som bor der, samtidig med at det vil resultere i mindre skader. Det bidrar igjen til at skadene blir lavere, som igjen fører til lavere forsikringspremier for innbyggerne.
– Vi mener også at våre alarmtjenester er en god utnyttelse av våre ressurser som bidrar til at vi gjør brannvesenet rimeligere for kommunens innbyggere. Det innebærer at kommunenes kostnader til å opprettholde et slagkraftig og brannvesen blir lavere, enn om vi ikke hadde store inntekter fra våre alarmtjenester, avslutter Sverre Junker.
COMMENTS