Jeg har fått muligheten til å fortelle brann-Norge litt om feierens historie og utvikling og jeg skal prøve å dele noen av mine synspunkter underveis også. Dette er den siste artikkelen og den vil handle om fyringsteknikk.
Det er vel ingenting bedre enn å banke på en dør og se smilet til en huseier når han ser at det er feieren som endelig kommer. Da vet han at det ikke er lenge før han kan dra på jobb. I tillegg vet han at han får svar på fyringsvanskene han har hatt hele høsten og at han med god ro kan sove om natta fordi pipa er feid.
Fyringsvansker
Gjennom min tid som feier har jeg vært i utallige hjem og snakket om brannsikkerhet. Jeg har ved veldig mange anledninger hatt samtaler med beboere som sliter med fyring, røyklukt og røyknedslag. Veldig få innrømmer at de ikke kan fyre. De sier det samme alle sammen: «Jeg har fyrt i alle år og det har aldri vært noe problem før nå i høst. Det er noe galt med pipa, dere har ikke feid den på 20 år, så den må være tett».
Det er sjelden at en skorstein er tett på grunn av fyring og sot alene. Jeg har selv kommet over mange tette skorsteiner, her er noen eksempler: En eldre herremann ringte og skjelte meg ut fordi skorsteinen ikke fungerte. Jeg dro til han for å finne ut hva som var galt. Da jeg sto på taket oppdaget jeg at skorsteinen var plombert med en stålplate. Han ble veldig ydmyk da jeg fortalte han dette. For da kom han på at dette hadde han gjort selv på våren for å unngå fuglereir i skorsteinen. Han hadde selvfølgelig glemt dette da høsten kom og han ringte til meg.
I noen tilfeller har det faktisk vært fuglereir i skorsteinen, disse er ganske tette og virker som en propp. I andre tilfeller er det i forbindelse med utskifting av ildsteder. Håndverkere kaster stein og mørtel ned i skorsteinen fordi de tror det er en «søppelsjakt». Det de ikke alltid tenker på er at noen skorsteiner er dragne (ikke rette) og da kan det tette skorsteinen.
De vanligste telefonene en feier får, handler om at det er noe galt med pipa. «Når naboen under fyrer så lukter det hos meg, det kommer røyk inn i min leilighet. Pipa må nok være tett fordi det er så lenge siden dere har vært her». Da er det feierens oppgave å prøve og forklare fyringsteknikk over telefonen. Da informerer vi om at «årsaken til at det kommer røyk inn i leiligheten din når naboen under deg fyrer, skyldes normalt undertrykk i din leilighet». «Hva» svarer kunden «det er ikke noe gærent her hos meg, det er han gale naboen min under som fyrer!»
Da svarer vi: «Det må han jo få lov til, men det er viktig at du også har riktig trekk/ventilasjon i din leilighet også. Når det kommer røyk inn i din leilighet så betyr det at din leilighet trenger mer luft. Du har avtrekk fra bad, kjøkken og fra skorsteinen. Og kanskje en stengt lufteventil over vinduet som aldri er rengjort. Da er det ikke rart at leiligheten trenger mer luft og det tar den fra det letteste stedet som normalt er skorsteinen. Dette skjer særlig når man dusjer eller lager mat».
Kunden svarer: «Å ja, det kan ha noe for seg dette her, for jeg har lagt merke til at når jeg åpner vinduet snur røyken og går opp pipa igjen». Da har du svaret der, tenker jeg. Du trenger mer luft inn i boenheten. Husk å ha ventiler oppe og rens disse. Eventuelt må det også settes inn flere ventiler.
Riktig fyring
Hva skal man tenke på når man fyrer? Jeg skal prøve å forklare dere hvordan man skal få fyr i ildstedet sitt. Så skal jeg forklare hvordan man fyrer riktig, for å få mest mulig energi ut av veden og minst mulig forurensing og soting.
Det er ofte grunnprinsippet til fyring mange ikke forstår. For å få fyr i ildstedet trengs brennbart materiale, oksygen og varme. De fleste vet dette, men man undervurderer ofte mengden oksygen som trengs for å underholde bålet. Det holder ikke med luften i ildrommet eller luften i rommet ildstedet står i. Det trengs kontinuerlig tilførsel av luft. Det er derfor viktig at ventiler på ildstedet, og lufteventiler står oppe. I starten kan det være greit å åpne ovnsdøren og et vindu for å få i gang fyringen skikkelig.
De tre TTT er basic i en feiers opplæring. Det står for Temperatur, Tid, Turbulens (trekk).
De tre T’ene må være i harmoni for at det skal kunne fyres riktig. Hva er riktig temperatur da? Eller tid og trekk? Det er her det begynner å bli vanskelig.
Temperatur er vesentlig, både for å få til riktig fyring, men også for å få noe varme i boenheten. Det er viktig at det blir nok temperatur i ildrommet for å kunne skape en overtenning som igjen gir mest utbytte av energien i veden. Dette er ofte det vanskeligste å få til. Ofte skyldes det at man bruker fuktig ved og legger på for få og store kubber. Dette kan føre til for lave temperaturer, som da skaper en ufullstendig forbrenning. Ufullstendig forbrenning er mer miljøskadelig og det dannes røyk og sot. Denne typen sot (beksot) kan skape en sotbrann (pipebrann) ved antennelse.
En sotbrann starter ikke plutselig av seg selv. Det har normalt blitt fyrt feil over tid, ved ufullstendig forbrenning.
Tid er viktig under fyring. Røykgassene må være lenge nok i ildrommet for å få til en overtenning og bli fullstendig forbrent.
Turbulens/trekk er vesentlig. Riktig trekk vil variere fra ildsted til ildsted og boenhet til boenhet. Men det går i det samme som over, ikke ha for mye trekk slik at ildrommet ikke rekker å bli varmt nok. Og heller ikke for lite, slik at veden bare ligger og ulmer. Dette produserer mye ufullstendig forbrent røyk, som er giftig og skaper beksot.
Undertrykk sammen med store fuktige vedkubber er vel de to vanligste årsakene til at det ofte er vanskelig å fyre. Dette er ikke hensiktsmessig for å få mest mulig energi ut av veden og det skader miljøet. Det er derfor viktig at når man først fyrer så må man fyre skikkelig. Ikke legge inn en stor kubbe som ulmer hele kvelden, men heller legge på mange mindre kubber for å få opp en skikkelig temperatur i ildrommet, som forbrenner alle avgassene. Dette er best for miljøet og da får man også mest energi ut av veden som brukes. Det er absolutt lurt å bytte ut eldre ildsteder med nyere rentbrennende ildsteder.
Feil fyring
Jeg hørte en historie for en stund tilbake hvor feieren fikk en melding om en sotbrann. Det var ikke sendt inn noen ildstedsmelding så feieren hadde ikke vært innom dette huset før. Han stusset litt, men det er ikke så unormalt at man ikke har mottatt innmelding av noe ildsted. Ved sotbrann reiser feieren ut de nærmeste dagene etter sotbrannen, så det ble gjort en avtale for befaring. Det var allerede gitt muntlig fyringsforbud av brannmannskapene på stedet som er vanlig prosedyre. Når feieren ankommer stedet må han da enten videreføre eller oppheve fyringsforbudet. Under sotbrannbefaringer utfører man normalt en videokontroll for å forsikre seg om at skorsteinen ikke har tatt skade av sotbrannen.
På befaringen kunne ikke feieren finne noe ildsted, men utenfor lå det en to meter lang planke som var brent i kanten. Det ble fort avklart etter samtale med beboerne, at de fyrte rett i sotluken med en planke som de bare dyttet lengre og lengre inn. Da feieren spurte hvorfor de gjorde det så sa de at de trodde det var ildstedet, og at det har funket helt fint. Men det ble ikke veldig varmt, sa de. Kanskje ikke så rart, siden ildstedet manglet.
Dette viser at det er mange der ute som fyrer, med totalt forskjellige kunnskaper om fyringsteknikk. Jeg har sett flere rare løsninger og synes det er alt for mange som fyrer uten helt å forstå hvordan det burde gjøres. Et hett tips er at alle bør være hjemme når feieren kommer på besøk.
Jeg håper dere synes artiklene om feierfaget har vært interessante. Det er mye mer og mange flere historier som kunne blitt fortalt om feieryrket. Jeg håper i hvert fall at dere har lært noe og har en større forståelse for hvordan en feiers hverdag så ut tidligere og hvordan den er i dag.
COMMENTS