Det som er sikkert er at når folk og samfunn sliter med for mye vann på en eller annen måte, så er brannvesenet en av de som blir kontaktet. Er vi da riktig utstyrt til å takle disse og andre utfordringer rundt ekstremvær som vi vet er økende?
I endring
Oslo brann- og redningsetat (OBRE) har tatt innover seg at oppdragstypene er i endring og gått til innkjøp av en god del utstyr til bruk under ekstremvær. De har handlet inn utstyr for ca. 2 millioner kroner. Oslo har blant annet sett til København som fikk store utfordringer i forbindelse med styrtregn og påfølgende flom i 2011. Brannvesenet der erfarte da at de kom til kort med det utstyret de hadde tilgjengelig på den tiden.
OBRE har valgt å være litt forutseende og har handlet inn ganske rikelig med utstyr for naturskapte hendelser. Det som er kjøpt er blant annet følgende:
47 lensepumper med kapasiteter fra 500 liter/min – 3000 liter/min.
20 strømaggregater på 2 og 3 kVA.
2 oppsamlingskar på 30 000 liter for henholdsvis vann og kjemikalier.
3 lettbåter med hjul.
5 motorsager med 90 cm. sverd.
5 rescuesager.
Ekstra personlig verneutstyr ved bruk av motorsager.
50 sett regntøy.
Diverse presenninger i ulike størrelser.
5 LED lyskastere med ladere.
30 selvoppblåsende flytevester.
Div. Zargeskasser for oppbevaring av utstyret.
Ellers en del håndverktøy som krafser og spader samt skjøteledninger, lenseslanger osv.
Bare ring
Brannmannen stilte seksjonsleder på utrykningsseksjonen hos OBRE, Ståle Lindhardt, noen spørsmål etter dette innkjøpet.
Hva er bakgrunnen for at dere har gått til innkjøp av så mye utstyr til ekstremvær, Oslo er vel ikke så utsatt?
– Bakgrunnen for at dette utstyret er kjøpt inn er tilbakemeldinger og erfaringer vi har fått de seneste årene. I Oslo og omegn er det tett befolket og med infrastruktur som ikke alltid er etter dagens nivå. Vi opplever flere ganger i året store nedbørsmengder i deler av byen. Dette er oftere i området rundt Holmenkollen og Ryen enn det er i sentrum. Problemet er der hvor elver/bekker skal inn i rør eller under veier. Dette fører ofte til vann som trenger inn i kjellere, industrilokaler, underganger og liknende. I sentrum er det kjellere, butikker og nedganger til T-banesystemet som er den store utfordringen. Overvannsavløpene greier ikke å ta unna vannmengdene som kommer. Ved kraftig vind i Oslo har vi ofte mange trefall, stillaser som løsner, løse takplater og skilt som må sikres.
Har det vært lett å selge inn dette behovet hos de bevilgende myndigheter?
– Det var Oslo kommune sentralt som sendte oss en forespørsel om hva som vi trengte for å takle ekstremvær på en bedre måte. Vi satte da opp en liste over nødvendig utstyr og har revidert denne etter som beløpet har endret seg.
Er det tenkt at andre brann- og redningstjenester skal kunne rekvirere noe av dette flotte utstyret ved behov?
– Dette er utstyr som kan rekvireres av brann- og redningstjenester som trenger å supplere ved denne type hendelser. Det er kun en telefon unna, og noen mil med bil, forteller Lindhardt.
Hvordan skal logistikken være på dette utstyret så det ikke bare blir stående på et lager?
– Vi er ikke i mål med plassering av utstyret, men noe skal rundt på stasjonene og noe skal være lagret sentralt. Ved forhåndsvarsling av dårlig vær er det tenkt å plassere ut ekstra utstyr og vi ser også på muligheten av kunne bruke personell som ikke er i utrykningsstyrken til å bistå ved behov. Mye av utstyret bygges opp som selvstendige enheter, f,eks. lensepumpe, slanger og et lite elektrisk aggregat i en kasse. Vi har mange kjøretøy i etaten som kan ta dette med ut på oppdrag, som ikke er utrykningskjøretøy. Vi planlegger opplæring for dette personellet i løpet av året, avslutter Ståle Lindhardt.
COMMENTS