Lærdal ligger innerst i Sognefjorden. Halvparten av kommunens 2200 innbyggere bor i tettstedet Lærdalsøyri nede ved fjorden. Lærdalsøyri har en av Norges 30 vernede trehusbebyggelser med hus som er over 200 år gamle.
Brannen i Lærdal startet i et bolighus på lørdagskvelden 18. januar. Brannvesenet i Lærdal, som har en samlet styrke på 16 deltidsmannskaper, var fremme etter seks minutter med 6 mann, mannskapsbil og litt senere tankbil. Da de kom frem var huset overtent. Før brannmannskapene fikk koblet opp slanger hadde to av nabohusene tatt fyr. Det ble straks bedt om assistanse fra nabokommuner, men disse kunne man først forvente å få på plass etter mer enn en halvtime på grunn av avstandene i området.
Tok fyr 150 meter unna
Det tok raskt fyr i flere av husene som lå på et boligfelt nord i tettstedet, tett inntil en idrettsbane. En time etter brannstart meldte overbefal at 5-6 hus sto i brann. Underveis hadde det kommet til flere mannskaper fra Lærdal pluss assistanse fra brannvesenet i Årdal og Aurland. Befalet i brannvesenet så for seg at de kunne begrense brannen ved idrettsbanen, men til deres overraskelse så de at det hadde tatt fyr i hus på andre siden av idrettsbanen, 150 meter unna.
– Det var et inferno og helt surrealistisk. Brannene startet helt tilfeldig ut fra hvor vinden kastet glørne. Det var som en ildkule slo ned i et hus, plutselig var hele huset i full fyr. Jeg var helt sikker på at mitt eget hus skulle gå med, men det ble spart, sier Bjørn Fodnes som var en av de første brannmennene som rykket ut.
Gnistregnet og kastevindene gjorde slokkearbeidet meget vanskelig og vanlig slokkeutstyr hadde liten effekt. Vannet som ble brukt fra vanlige strålerør ble kastet tilbake og vannvegger, som ble satt opp, kastet bare vannet opp to meter før vinden tok det.
Først da materiell med større pumpekapasitet kom til stedet og man fikk etablert vannforsyning fra sjøen fikk man god effekt av slokkingen. Samtidig hadde vinden løyet noe og det gjorde arbeidet lettere. Mange bønder stilte opp med gjødselvogner og disse bidro godt til slokkingen med sin lange kastelengde sammen med tyngre pumpemateriell fra Sivilforsvaret. Tungtskum fra en flyplassbrannbil bidro også godt til å begrense brannen mot den gamle trehusbebyggelsen.
Kommunikasjon sviktet
Da brannen startet hadde brannvesenet god kommunikasjon, men da basestasjonen til Telenor brant ned ble kommunikasjonen begrenset til direkte tale mellom radioene. Lærdal har ennå ikke fått nødnett. Problemet ble at brannledelsen heller ikke fikk kontakt med 110-sentralen fordi mobilnettet også falt ned. Mulighetene for å styre ressursene som kom til ble begrenset.
Brannen forårsaket også kutt i strømforsyningen og det gjorde sitt til at arbeidet ble enda vanskeligere.
Vurderte å rive hus
Brannledelsen vurderte å bruke gravemaskin for å rive hus slik at de fikk lagd en branngate ned mot den gamle trehusbebyggelsen, men den sterke vinden gjorde at det ikke ville hatt noen hensikt. Etter hvert spredte brannområdet seg over en distanse på 500 meter, men selv 700 meter unna der brannen startet hadde gnister antent. Kulturhuset som ligger på andre sida av Lærdalselva var også truet, der fikk mannskap fra Sivilforsvaret kontroll. Gnister antente også den meget tørre vegetasjonen i de bratte fjellsidene i dalen. Dette hadde man ingen ledige ressurser til å håndtere og helikopter kunne ikke brukes på grunn av den sterke vinden og mørke.
Underveis i slokningsarbeidet frøys også slangene og noen brant av. Det førte til trykkfall. Nærmest alt av Lærdals slangemateriell gikk tapt under brannen.
For brannledelsen var det med dårlig kommunikasjon og begrenset med ressurser vanskelig å få en god ledelse av den uforutsigbare situasjonen.
– Ting ble raskt bare verre og verre og vi måtte be de brannvesen som kom til assistanse om å finne seg et sted hvor de kunne gjøre en slokke- eller begrensende innsats. Først da vi fikk tyngre materiell på plass og vinden løyet noe, fikk vi god effekt, sier utrykningsleder Guttorm Gullaksen som var tidlig på brannstedet.
Kunne gått mye verre
Brannen kunne fort gått mye verre. Hadde den startet nærmere den gamle trehusbebyggelsen kunne resultatet blitt katastrofalt. Nå brant 40 bygninger ned, men man klarte å stoppe brannen før den tok skikkelig tak i den eldste delen. Over 700 mennesker ble evakuert i løpet av de vel seks timene som brannene varte.
Brannmennene jobbet hele tiden under risikofylte forhold og i et sterkt røykfyllt miljø. Vinden gjorde at røyken la seg helt ned mot bakken flere steder. Lærdal har noe røykdykkerutstyr, men flaskene gikk fort tomme og disse måtte til Aurland for å fylles fordi strømmen ble borte. Derfor måtte mange av brannfolkene jobbe uten røykvernutstyr.
– Noen ganger måtte jeg bare legge meg helt ned på bakken for å få puste, sier brannmann Arne Figenscou. Han var en av brannmennene som sto i innsats hele natta.
Etter brannen ble alle brannmennene fra Lærdal sendt til sykehuset for behandling med oksygen. Noen av dem ble deretter sendt videre til sykehuset i Førde.
Forebyggende tiltak vanskelig
I den gamle trehusbebyggelsen er det gjort en del forebyggende tiltak med deteksjon, innvendig sprinkling og noe utvendig sprinkling. Disse tiltakene ville trolig hatt liten effekt hvis brannen spredte seg inn i det området. Den meget sterke vinden ville gjort at den vannmengden som skulle beskytte utvendig mot brann, hadde blåst bort og gitt mulighet for gnister til å komme inn under takutstikk.
Brannsjef Gaute Johnsgaard er brannsjef i Lærdal og nabokommunen Årdal. Han sier dette om hans opplevelser:
– Da jeg kom til stedet, ble jeg målløs. Det var helt uvirkelig. For meg var det viktig å få oversikt og sikre at mannskapene ikke ble skadet.
– På tross av de store skadene mener jeg vi ikke kunne gjort mye annerledes. Dette var en ekstremsituasjon som ingen har forutsett. Vindstyrken denne natten var ikke spesielt unormal for Lærdal, hvor de bratte fjellsidene gjør at det oppstår sterke kastevinder, men vi har aldri hatt noe lignende. Brannvesenet i Lærdal har minimumsdimensjonering etter gjeldene forskrift. Blir det større hendelser må vi be om assistanse, men det tar tid her ute i distriktene. En viktig lærdom er likevel at man raskt må «trykke på den store knappen» og be om assistanse i en slik situasjon, sier Johnsgaard.
Brannsjefen berømmer sine egne mannskaper og assistansen de fikk fra nabobrannvesen, Sivilforsvaret og frivillige.
– Brannmannskapene her i Lærdal er veldig motiverte og står på det de kan. E n av de yngre brannmennene, som hadde fått et isskjold på klærne, ba jeg om å hvile, men han svarte umiddelbart at han ikke ville gi seg. Det viser viljen til mannskapene. Så er det utrolig viktig med den gode støtten fra nabobrannvesen. De kjenner vi godt og det betød et skikkelig løft for oss når hjelpen kom. Samarbeidet med politi og helse fungerte også veldig bra.
Johnsgaard spør seg hvordan man skal forebygge slike situasjoner i fremtiden.
– Brannen skapte store overskrifter om tett trehusbebyggelse, men dette handlet mest om vanlige bolighus i boligfelt bygd etter plan- og bygningsloven med avstand på åtte meter mellom husene. Den avstanden holder vanligvis for å beskytte nabohuset med en rask innsats fra brannvesenet, men det er helt utilstrekkelig i en slik situasjon som dette. Likevel kan jeg vanskelig tenke meg at man kan øke denne avstanden betraktelig. Dette samt annet materialvalg og byggeteknikk til husbygging vil bety økte kostnader for de som skal bygge hus og at man legger beslag på større områder. Dette er nok en risiko man må akseptere.
Lokale ressurser viktigst
Brannmannen stilte brannsjef Johnsgaard noen spørsmål om hvordan annen organisering, utstyr kunne påvirket utfallet av brannen.
I Brannstudien er det foreslått fylkesbrannvesen. Ville det påvirket resultatet hvis man hadde hatt en slik organisering med ressurser til å sette stab og lede innsatsen?
– I dette tilfellet handlet det om å få slokkeressurser til stedet raskest mulig. De ville ikke kunnet komme noe raskere med annen organisering. Med hensyn til ledelse og stab så må man huske på at vi hadde en situasjon hvor vi ikke kunne forutse at det ville spre seg så raskt. Det var ”unntakstilstand i seks intense timer”. Jeg tror at man ikke ville oppnådd noe med å sette stab langt unna. Dårlig kommunikasjon ville uansett gjort sitt til at man i en stab ikke hadde hatt oversikt.
Det er også foreslått å legge ned 110-sentralen i Florø og overføre dette til Hordaland 110. Vil en annen 110-struktur kunne endret på resultatet?
– Sogn og Fjordane 110 i Florø fungerte meget bra under brannen. Det gjorde de også ved busstragedien i Årdal og tunnelbrannen i Gudvangen. Sentralen er samlokalisert med politiet og har vært det i flere år. De har veldig god kunnskap om ressursene i regionen og de lokale forhold. Det gjorde at de lå i forkant med hensyn til å rekvirere ressurser til å bistå oss. En annen organisering tror jeg vil være uheldig da lokalkunnskapen vil bli borte.
Hva vil du gjøre med hensyn til utstyr for å kunne gjøre en mer effektiv innsats i fremtiden?
– Vi skal vurdere annet materiell som kan være bedre til å dempe gnistregn og hindre spredning enn vanlig slokkeutstyr. Tungtskum kan være en aktuell mulighet. Alle lokale ressurser vi så var til nytte denne natta og det skal inn i ny revidert branndokumentasjon.
Utdrag fra logg (alle tider er ca.):
Kl. 22.45 Meldt om brann i bolighus. Brannvesenet i Lærdal rykker ut med 6 mann og mannskapsbil og tankbil.
Kl. 23.10 Stasjon 1 i Årdal rykker ut med mannskapsbil, tankbil og 9 mann pluss overbefal Bjørn Indrebø.
Kl. 23.50 Årdal er fremme og bistår Lærdal med vann. Flere mannskaper fra Lærdal har kommet til stede. Stasjon 2 i Årdal rekvireres.
Kl. 24.00 Overbefal melder at 5-6 hus står i brann. Aurland brannvesen er fremme med mannskapsbil, tankbil og ti mann og settes i innsats sammen med Årdal.
Kl.24.00 Sogn brann og redning rekvireres
Kl. 00.16 Hallingdal brann og redning rekvireres.
Kl. 00.50 Biler og mannskap fra Sogn Brann og redning har rykket ut og er på vei med ferje over fjorden. Evakuering av sykehuset vurderes på grunn av vindretningen.
Kl. 01.10 Sogn Brann og redning ankommer og settes i innsats mot sentrum. Sivilforsvaret begynner å etablere utlegg med 4 toms slanger fra elva.
Kl. 01.30 Bønder med traktorer og gyllevogner (gjødselvogner) har møtt opp for å bistå. Disse settes inn for å dempe spredning og foreta etterslokk. Flere hus i Øyragata ned mot sentrum og den gamle verneverdige bebyggelsen er nå i fare.
Kl. 02.08 Det meldes om at Telenor sin sentral har brent ned. Det bestilles gravemaskin som eventuelt skal rive hus for å hindre spredning mot gammel bebyggelse.
Kl. 02.25 Voss brannvern ankommer med mannskapsbil, tankbil og 12 mann og settes i innsats i Øyragata.
Kl. 02.30 Tankbil fra Hallingdal brannvesen ankommer. Settes inn i innsats i Øyragata.
Kl. 03.15 Bergen brannvesen ankommer med mannskapsbil og lift med totalt 13 mann. Settes i innsats sammen med Voss i Øyravegen. Sivilforsvaret bistår med slokking av mindre branntilløp og gressbranner ned mot elva.
Kl. 03.30 Flyplassbrannbil fra Sogndal flyplass ankommer og settes i innsats med å slokke og skumlegge i Øyragata.
Kl. 04.00 Vinden avtar noe og overbefal melder at man begynner å få kontroll. Fullt fokus på å stoppe brannspredningen mot sentrum.
Kl. 04.55 Overbefal melder at man har delvis kontroll på brannene i Øyravegen mot sentrum.
Kl. 08.40 Bergen og Voss permitteres og det foregår etterslokking over hele brannområdet.
Totalt var ca. 110 mann i innsats fra brannvesenet i Lærdal, Årdal, Aurland, Sogn, Førde, Florø, Voss, Hallingdal og Bergen. I tillegg bisto Avinor med flyplassbrannbil og Sivilforsvaret med pumper og 40 mann. Høyanger med 5 brannmenn og Jølster med 5 brannmenn bidro i etterslokking. Politiressurser var ca. 20, Røde kors ca, 40, Norsk Folkehjelp ca. 10 og Forsvaret/Heimevernet ca.10. Mange innbyggere i Lærdal bisto med evakuering og i slokningsarbeidet.
Værforhold: Sterk vind med storm i kastene og 1-3 minusgrader.
COMMENTS