Det var dramatisk for ekteparet som bor og drifter Wærhaug gård da alarmklokkene ringte denne natten. Det var montert aspirasjonsanlegg med varsleklokker på gården, men anlegget var ikke tilknyttet brannvesenet, eller noen annen vaktsentral. Samtidig med at kona på gården varslet brannvesenet satt de begge i gang med å forsøke å evakuere hestene. Mannen åpnet det som var av dører, men klarer ikke få de panikkslagne hestene ut. Kona på gården, som varslet brannvesenet kl. 03:05. sørget for å få evakuert fem hester som sto plassert i en stall som ikke var i direkte tilknytning til driftebygningen. Til tross for at dette var et frittstående bygg så var hestene her tydelig merket av alvoret og kona hadde store problemer med å få dem ut av stallen.
Full alarm
Arild Baarlid, avdelingsleder beredskap i Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS forteller til ”Brannmannen” at det ble slått full alarm og at de rykket ut fra Lørenskog brannstasjon med mannskapsbil, vanntankbil og lift. Fra brannstasjonene i Nittedal og Skedsmo kom mannskapsbil og tankbiler, og i tillegg anmodet de om assistanse fra både Oslo brann –og redningsetat og Gardermoregionens interkommunale brannvesen med mannskaper og tankbiler.
– Vi er godt kjent i området og det sto tidlig klart for oss hva vi ville trenge av ressurser, sier Baarlid.
Objektet
Driftbygningen, som var stor og formet som en hestesko, besto av to staller og en servicedel i midten. Det var i denne servicedelen, som ikke inneholdt noen staller at brannen hadde startet. Driftsbygningen hadde varslingsanlegg, men det var ingen brannskiller i bygget. Det var også en mindre frittstående stall og en hovedbygning i umiddelbar nærhet.
Dramatisk
– Åtte minutter etter mottatt melding, meldte den første brannbilen seg framme. Da var brannutviklingen kraftig og vi hadde fokus på to ting ved vår framkomst; evakuering av hester og samtidig beskytte våningshuset og den frittliggende stallen mot den voldsomme strålevarmen fra brannen, sier Baarlid.
Det ble igangsatt røykdykkerinnsats i driftsbygningen med evakuering og sikring av hester som innsatsordre. Til alt hell var en av disse røykdykkerne oppvokst på gård og hadde derfor god kjennskap til dyr. Han klarte faktisk å sette grime på en av hestene, men hesten fikk panikk og slengte røykdykkeren vekk som han skulle vært en filledukkke for deretter løpe videre inn i stallen.
Etter ca. 20 minutter kom en hest løpende ut av driftsbygningen i full fart. Det er ikke godt å si hvorfor den plutselig valgte denne løsningen, men det kan være at det kan ha falt ned brennende materialer som traff hesten. Denne panikkslagne flukten førte til at en av brannmannskapene måtte ta noen runder rundt en flaggstang med hesten i helene før den valgte å løpe ut av området.
Enda en hest kom ut like etter. Begge disse hestene var hardt skadde av varme og røyk. Man skal ha respekt for hester, for 4-500 kilo med muskler kan gjøre stor skade dersom man ikke tar sine forhåndsregler.
– Driftsbygningen var stor og de ulike enhetene fikk arbeidsoppgaver i respektive sektorer. Mannskaper fra Oslo jobbet på et av bygningens hjørner og skar med motorsagen et større hull i bygget og det var gjennom dette hullet at en hest plutselig hoppet ut og forsvant i vill fart opp i skogen.
– To strømkabler på gården brant tidlig av og lå og gnistret i sølepyttene på gårdplassen. Et svært uheldig scenariet med hensyn til HMS. E-verket ble varslet kl. 03:23 men anlegget ble ikke koblet ut før kl. 04.35, noe jeg synes tok veldig lang tid, sier Baarlid.
Omorganisering
– Det oppsto en situasjon under brannen som var meget ubehagelig, sier Baarlid. Mannen på gården, som hadde jobbet så iherdig med å få ut hestene ble savnet, noe som førte til at vi raskt måtte reorganisere oss for livreddende innsats. Til alt hell kom mannen til rette etter rimelig kort tid.
Både mannen og kona ble sendt til legevakt og senere til Akershus universitetssykehus for undersøkelse da de hadde fått i seg en del branngasser.
To hester avlivet
– Vi hadde et meget godt samarbeid med både Viltnemda og politiet. Det var disse som sto for avlivningen av to hester under innsatsen. Det har i etterkant fremkommet kritikk over at det ikke ble skutt flere dyr, men da er det viktig å gjøre oppmerksom på at løsning av skudd kan være krevende en mørk natt med beredskapsenheter, hesteeiere og skuelystne personer i nærheten, understreker Baarlid.
Elektrisk årsak?
Etterforskere fra Romerike Politidistrikt mangler ennå noen data før de kan trekke en endelig konklusjon, men sier at sannsynligheten er stor for at brannen startet i eller i nærheten av sikringsskapet.
Leit og dramatisk
– 25 hester mistet livet i denne brannen og med de sterke bånd som er knyttet mellom eiere og hester, var dette både leit og dramatisk. På den lyse siden må det fremheves at åtte hester ble reddet ut og at det først og fremst ikke omkom noen mennesker i denne brannen. Under en evaluering, der blant annet hesteeierne var representert ble det stilt mange spørsmål og jeg er sikker på at de etter møtet var viss på at vi hadde gjort vårt ytterste og at de hadde forståelse for utfordringene vi sto overfor, sier Baarlid.
Konklusjon
– Evakuering av hester, som har panikk, er en krevende og ikke minst farlig oppgave, sier Baarlid. En veterinær jeg har vært i kontakt med, som har spesialisert seg på hester, påstår at det er nærmest umulig, selv for eieren å ta ut en stresset hest. Nå var det ingen brannskiller i dette objektet, men dersom man kommer til en brann der husdyr er involvert og disse står i en branncelle, så vil det være et godt alternativ å tidlig vurdere overtrykksventilasjon av branncellen samtidig mens man starter slokkeinnsats.
Muligheter og begrensninger
– Det er viktig at man kartlegger muligheter, men kanskje helst sine begrensinger med hensyn til innsats i slike objekter. Staller har man over alt og kanskje er det spesielt viktig for ”urbane brannvesen” som ikke har alt for stor erfaring med slike branner å skaffe seg kompetanse. Ta gjerne kontakt med en nærliggende stall og få en kommunikasjon med drivere og eiere. Jeg kan garantere at et slikt initiativ vil bli tatt godt imot, avslutter Baarlid.
COMMENTS