Alle landets brannvesen vil ha en periode med både nye og gamle talegrupper i sin radioterminaler. Årsaken er omleggingen av politidistriktene. Det kan skape forvirring og at tidskritisk informasjon ikke kommer fram. 

Alle landets brannvesen vil ha en periode med både nye og gamle talegrupper i sin radioterminaler. Årsaken er omleggingen av politidistriktene. Det kan skape forvirring og at tidskritisk informasjon ikke kommer fram. Det krever noen grep å flytte over fra gammel til ny talegruppe spesielt for de som ikke bruker terminalene til daglig. Skal man formidle tidskritisk informasjon kan det også by på problemer fordi ikke alle tilleggsbrukere som frivillige organisasjoner er på nye talegrupper. I tillegg kommer innføringen av nye talegrupper, blant annet har HRS innført nye SAR-grupper. 

Samtidig er det mulig for brann å programmere om terminalene, men uenighet og uklarhet stopper dette. I avtalen som er inngått mellom staten og kommunene som brukere av nødnett heter det at programmering ikke er abonnentens ansvar. Ergo er det statens ansvar, men DSB gjennom BDO har ikke midler til dette og der står saken. 

Finnmark ønsket å ta kostnaden med omprogrammering selv, men da må først deres nye ID frigjøres fra et annet distrikt som selv ikke vil ta kostnaden med å omprogrammere. 

Fornøyde brukere
Brukerundersøkelser som er gjort av DSB nylig viser at brukerne er godt fornøyd med Nødnett. Nødnett bidrar til effektiv kommunikasjon og samhandling og er bedre enn sambandet de hadde før, mener brukerne. – Tilbakemeldingene er gjennomgående positive, spesielt når det gjelder effektiv kommunikasjon og samhandling blant flere aktører, sier Cecilie Daae, direktør i DSB.

I overkant av 5000 Nødnettbrukere fra ulike brukergrupper svarte på undersøkelsen, rundt 3000 fra politiet og brann- og redningsvesen, mens de resterende representerte frivillige organisasjoner og andre brukere av Nødnett som blant annet Tollvesenet. Over 70 prosent av respondentene svarte at de bruker Nødnett daglig eller ukentlig.

Et stort flertall svarer at de kommuniserer oftere og mer effektivt med samarbeidspartnere både i og utenfor egen organisasjon enn før innføringen av Nødnett. En av målsettingene med innføringen av Nødnett var nettopp å forbedre kommunikasjonen internt og på tvers av nød- og beredskapsaktører som samarbeider under hendelser.- Dette viser at investeringen staten har gjort i Nødnett gir gevinster for både brukerne og befolkningen. Vi er glade for at brukerne synes det er positivt at de har gått over til Nødnett, sier Daae.Resultatene viser også at det å inkludere brukere utover nødetatene har gitt en samvirkeeffekt.- Dette vil vi fortsette å bygge på. Blant annet vil vi gi nød- og beredskapsaktører i hele landet tilbud om å ta i bruk Nødnett innen utgangen av 2018, sier Daae.

Økonomi
Samtidig sier flere brannvesen opp nødnettlisenser. Rana kommune er en av dem – de har sagt opp abonnementet for 30 av 60 terminaler. Dette sparer de 100.000 kroner på av 280.000 kroner. – Jeg kan ikke forstå hvorfor ikke kostnadene går ned når antall brukere stadig øker, sier brannsjef Frode Thomassen i Rana til Avisa Nordland. De har valgt sekundærvarsling til mobiltelefon.- Alle har mobiltelefonen i lomma til enhver tid mens nødnett-terminalen ofte blir stående hjemme i laderen. Når UMS sendes til forhåndsdefinert gruppe får vi med en gang oversikt over hvem som kan møte. Dette er en god løsning for oss, sier Thomassen.

Manglende samordning
Brannmannen tok en prat med daglig leder ved Alarmsentral Brann Øst, Terje Surdal og operativ/teknisk fagleder Jørgen Larsen om noen spørsmål rundt nødnett. Sentralen er en av landets største og betjener rundt 420.000 innbyggere. Tidlig neste år vil den slås sammen med 110-sentralen på Romerike og samlokaliseres med politiet på politistasjonen i Ski i nye politidistrikt Øst.

Prosessen med omprogrammering kan bety at tidskritisk informasjon ikke kommer fram. Hva bør gjøres?

– Vi har tatt opp problematikken om omprogrammering med DNK og senere med DSB. Det ene er den fysiske omprogrammeringen som er relativt enkel, men som krever god koordinering. Dette er ifølge avtalen statens ansvar. Den andre siden av dette er opplæringen. Her må alle få en opplæring før vi innfører nye talegrupper og hvem har dette ansvaret. Slik det er nå må brannsjefene bli enige innenfor sitt område og ha en plan for opplæringen. Og da ser det ut til at kommunene ender opp med å ta denne kostnaden også, spør Surdal. 

Surdal etterlyser en klarere samordning og styring av prosessen med omprogrammering.

– I dag har ingen et helhetsansvar her. Politiet har lagt premissene, men vi mangler informasjon og samordning. Prosessen må synkroniseres for hele landet ellers blir det fort kaos. Sambandsreglementet er heller ikke klart. Her er del 1 ikke frigitt og en arbeidsgruppe jobber med del 2. Disse igjen danner grunnlaget for utarbeidelse av del 3 som brukes lokalt/regionalt. Resultatet kan bli at ressursene ikke finner hverandre i en kritisk situasjon. 

Hva vil nye talegrupper bety for brukerne – blir det mye å holde styr på spesielt for de som bruker terminalene lite? 

– Nye talegrupper som SAMVUP gjør det ikke mer komplekst. Med nye og større distrikter er det behov for flere talegrupper. Innføringen av disse er fremtidsrettet og godt tilrettelagt brukerne. Dessuten vil bruken av disse nye talegruppene i størst grad berøre befal.

Enkelte brannvesen reduserer nå antall terminaler for å spare penger. Hva tenker dere om økonomien?

– Som brannsjef påhviler det et ansvar at alle mannskapene kan kommunisere og da må man ha nok terminaler. Samtidig kan det være bra å vurdere flere nivåer på brukerbetalingen og en mer helhetlig nasjonal finansieringsmodell.

Med mange nye brukere kan det dukke opp kapasitetsproblemer og man får ikke sendt tidskritisk informasjon. Har dere merket kapasitetsproblemer?

– Vi har ikke fått tilbakemeldinger om sprengt kapasitet i form av at folk ikke får sendt. Spørsmålet fremover er imidlertid hvordan mange nye tilleggsbrukere vil påvirke kapasiteten. Her er det nødvendig med opplæring og god sambandsdisiplin hvis ikke vil kapasiteten potensielt kunne bli et problem. Det er spesielt bruken av såkalte en-til-en samtaler som tar kapasitet og utgjør en risiko.-

Brannvesenets brukere har i dag ingen prioritet fremfor blant annet frivillige organisasjoner i nødnett. Er dette en tilfredsstillende ordning?

– Bruk av prioriteringer har vært tema lenge og det finnes gode muligheter for det i Nødnett. Det er kun et fåtall talegrupper som har det og da spesielt de som brukes ved røykdykking. Utover disse så er det riktig at vi ikke har noen prioritet fremfor andre brukere slik det er i dag. Dette går igjen tilbake til spørsmålet om kapasitet. Om kapasiteten på et tidspunkt viser seg å bli en utfordring så vil man kunne utnytte de prioriteringsmulighetene systemet gir men vi er ikke kjent med at det det er noen konkrete planer for det, svarer Surdal og Larsen. 

Ikke forvente lavere kostnader
Fungerende avdelingsdirektør Nina Myren i avdeling for Nød- og beredskapskommunikasjon i DSB svarer dette på våre spørsmål:

Hva vil skje videre med omprogrammeringsprosessen med hensyn til tidsplan, opplæring og kostnader?

– DSB gjennomfører månedlig koordineringsforum for de tre nødetatene og andre nød- og beredskapsaktører for å koordinere fremdrift på reprogrammering av radioterminaler i Nødnett. Politiet har en fastsatt plan for deres reprogrammering, og det er et omforent ønske om at alle andre aktører i Nødnett skal ha gjennomført reprogrammering av deres radioterminaler senest seks måneder etter politiet i ethvert politidistrikt. Reprogrammering av brann- og redningsvesenets radioterminaler er i gang.- Det er reist spørsmål om kostnadsdekning knyttet til arbeidet med reprogrammeringen. Dette er ikke avklart, og det kan påvirke tidsplanen for gjennomføring og eventuell opplæring.   

Kan man forvente en kostnadsreduksjon på sikt?

– Eventuelle endringer i abonnementsordningen er ikke besluttet. Stortinget har forutsatt at brukerne skal betale for kostnader til drift av Nødnett. Det koster å drifte et nett med så god dekning og høy oppetid som Nødnett har. Disse driftskostnadene skal finansieres gjennom abonnementsordningen i Nødnett, og de årlige driftskostnadene for Nødnett er i dag høyere enn inntektene fra abonnementsordningen, sier Myren.

FAKTA:
Nye talegrupper:

 Samvirke

• Gyldighet i hele politidistriktet.
  Alle brukere av Nødnett får tilgang til SAMV-A1 og A2. All bruk av Samvirke talegrupper bestemmes av politiets operasjonssentral

Felles

• Nasjonal gyldighet
  Tildeles av DSB ved NBK. Alle brukere av Nødnett får tilgang til disse talegruppene.

SAR:

• SAR-1 til 50 med nasjonal gyldighet
  Tildeles av HRS uavhengig av geografi. Tilgang vurderes av HRS.

SAMVUP: SAMVirkeUten Politi

• Erstatter fri bruk av SAMV-3 og BAPS-8. Gyldighet i hele politidistriktet
  Alle SAMVUP TG tildeles av AMK.

Fylke alle

• Gyldighet per fylke
  Alle relevante samarbeidsaktører med fylkesmann og kommuner gis tilgang til talegruppene. Bruken reguleres av fylkesmann.

Event

• Nasjonal gyldighet
  04Alle brukere i Nødnett gis tilgang. Tildeles av DSB til større arrangement eller bruk etter avtale.