Kurset gir sertifikat klasse «R» som kvalifiserer for organisert dykking til 30 meter for å redde liv og hindre tap av store verdier, samt øve på dette.
Da forskriften trådde i kraft, var Statens Dykkerskole (SDS) i Bergen klar til å starte opp det første kurset for redningsdykkere i samarbeid med Bergen brannvesen. Kurset begynte 8. februar 1999 med seks elever. Av disse var fire fra Bergen brannvesen og to fra Stavanger brannvesen.
Elevene hadde tidligere vært gjennomen prøve på vannfølelse i sine respektive brannvesen før de fikk starte på kurset. ledelsen ved SDS og brannsjefen i Bergen, Helge Eidsnes var stolt av å kunne ønske elevene velkommen til det historiske kurset etter den lange kampen for å få redningsdykking etablert som en egen utdanning i Norge.
Kurset, som i utgangspunktet er på totalt ni uker, er delt opp i tre moduler A, B og C:
Modul A: To uker grunnleggende dykketeori og øvelser i basseng hvor det stilles store krav til vannfølelse. Dessuten kammerdykk til 30 og 60 m.
Modul B: Fem uker praktisk dykking med selvforsynt utstyr til 30 m og overflateforsynt utstyr til 40 m.
Modul C: To uker med utrykningsdykking. Denne delen legges til en brannstasjon utstyrt for redningsdykking slik at elevene får en så realistisk trening som mulig.
Kurset startet med Modul A, grunnleggende dykketeori. Vi startet helt fra bunnen av for her var det personer som aldri hadde dykket før. Elevene var godt fornøyd med undervisningen. Spesielt må det nevnes at elevene satte stor pris på timene med dykkerlege Svein Eidsvik Det var seks meget entusiastiske og lærevillige elever vi hadde å jobbe med.
Etter noen dager med teori, var det bassenget på Haakonsvern som sto for tur, for å teste og bygge opp elevenes vannfølelse. Det var ikke vanskelig å se at elevene hadde ligget i hard trening før de startet på kurset. Totalt var vi i bassenget i fire økter med og uten dykkerutstyr. Det må nevnes i den sammenheng at det var vanskelig å få avsluttet disse øktene.
Vi hadde lagt inn diverse stafetter ved dagens slutt, men det var ingen av elevene som tålte å tape og vi måtte kjøre øvelsene om igjen og om igjen helt til de var så trøtte at de nesten måtte bæres ut. Her var det som sagt gutter med god innstilling. I denne delen av kurset var det også lagt inn kammerdykk til 30 og 60 m.
Etter vel 14 dager med teori og basseng, var nå eleven klar for Modul B, som var den praktiske dykkingen. Her skal eleven læres opp til å bruke forskjellige typer dykkerutstyr, bruk av lettere verktøy og sikker dykking ned til en dybde på 40 m. Vi startet opp med tilvenningsdykk hvor elevene dykket med overflateforsynt utstyr (KMB 18 B) og trente på nødprosedyrer.
Som nevnt, var det elever som ikke hadde dykket før, men de tok dette meget fort. i løpet av noen dykk kunne elevene starte å utføre lettere arbeid som å spikre kasser, montere eller demontere flenser og bruke løfteballonger. Etter hvert gikk de over til selvforsynt utstyr som AGA 1 EXO 26-maske. Dette er det utstyret som elevene kommer til å bruke mest som redningsdykkere. Det ble lagt inn arbeidsoppgaver som wirekutting og søkemetoder. Til opplæring i søksmetoder fikk vi hjelp av Leif Erik Larsen fra minedykkertroppen på Haakonsvern.
Han er en av dem i Norge som har største kompetanse på dette feltet. Elevene fikk være med på å tilrettelegge alt utstyret som skulle brukes ved utførelsen av søket, som f.eks. spleising av tauverk og tillaging av feste- anordninger for lodd og blåser. Med rettledning fra en glimrende instruktør ble iveren stor. Etter igjen noen timer med teori, bar det ut på havet for å legge ut søkene («jackstay» og «towed free»). Elevene fikk god innføring i båtkjøring og trening i å være nøyaktig med den jobben som skulle gjøres. Etter at søkene var lagt ut, ble det start med dykking etter å finne gjemte gjenstander som var lagt ut.
Opplæring i søkemetoder
En av de vanligste oppgave en redningsdykker vil komme bort i er søk etter savnede personer og gjenstander på oppdrag fra politi eller tollvesen. Derfor fikk elevene en grundig opplæring i søkemetoder. De fire siste dykkene som elevene gjennomførte i modul B var dykking til 30 m med AGA og dykking ned til 40 m med KMB 18 B, med dekompresjonstopp på veien opp. Så langt i kurset hadde elevene gjennomført totalt 14 dykk med bruk av forskjellig utstyr og ulike arbeidsoppgaver.
Etter en teoretisk eksamen, var elevene klar til å starte på siste del av redningsdykkerutdannelsen, det vil si modul C. Den foregikk ved Bergen brannvesen i samarbeid med dykkeansvarlig Leif Linde. Utrykningsøvelser, hurtig påkledning og stressdykking er sentrale elementer i treningen her. Under stressdykking trenes det blant annet hurtig nedstigning, dykking i dårlig sikt, nattdykk, dykk i strømfarvann og hurtig oppstigning med forulykkede. Videre står søk, bruk av hydraulisk verktøy, beitekutter, ruteknuser o.s.v. sentralt i treningen.
Til modul C hører også øvelser i oppstigningstanken (UTT) på Dykker og Froskemannskolen på Haakonsvern. Videre vil elevene få undervisning fra en krisepsykiater som skal fokusere på de belastningene de utsetter seg for i en utrykningsfase og ved opplevelse av kritiske hendelser. Elevene skal derfor også innom patologisk avdeling på Gades institutt for å se på forulykkede og få et inntrykk av hva de kan forvente å se når de finner døde personer i sjøen. Foruten utrykning med bil og båt, vil det bli gitt innføring i utrykning med helikopter. Jeg vil til slutt takke for det gode samarbeidet og den hjelp og ekspertise vi har fått fra Dykker og Froskemannskolen og Bergen brannvesen under kurset.
Statens dykkerskole starter opp et nytt kurs for redningsdykkere 16. august 1999 i Bergen. Interesserte bes ta kontakt med skolen for mer informasjon og søknadspapirer.
Etater som er interessert i å få i stand desentraliserte kurs bes ta kontakt med skolen. Vi er interessert i å gjennomføre kurs på ulike steder rundt om i landet i samsvar med de behov etatene har.
Etater som har drevet redningsdykking fram til i dag, kan i år, som en overgangsordning, søke Arbeidstilsynet om å få utstedt klasse R-sertifikater for sine redningsdykkere.
Dersom det er behov for oppdatering for å få Klasse R, vil spesielle oppdateringskurs kunne avtales med Statens dykkerskole.
Publisert: 07-05-1999
COMMENTS