Dykkerlogg 1; Kristiansand
Per telefon er det på forhånd avtalt at vi skal møte vaktlaget til morgenkaffe klokka halv ti, men da vi ankommer stasjonen er det kun brannmester Tor Eriksen som sitter klar for å møte oss.
– Resten av styrken er fremdeles opptatt med dagens gjøremål, kan Eriksen fortelle. Selv er Eriksen en av de aller første redningsdykkerne KBR hadde da de tok over redningsdykkertjenesten fra Falken i 1992.
Litt historie
Det knirker i døra bak oss og avdelingssjef beredskap, Vidar Ekse, tråkker inn over dørstokken sammen med en representant for faggruppa innen redningsdykking, Sigbjørn Justnæs. De inviterer meg og Eriksen videre inn på et møterom hvor vi fortsetter intervjuet med alle tre. Brannmester Eriksen fortsetter på sin fortelling fra 92:
– I de dager satte Kristiansand kommune i gang noen trivselsfremmende tiltak for sine ansatte. Mens mange av de andre kommuneansatte satte i gang med teambuilding i form av diverse utflukter, fikk en god del av vaktstyrken det for seg at de skulle ta Padi-kurs for midlene de fikk til rådighet.
Både Sigbjørn og Vidar supplerer med mye informasjon da samtalen fortsetter og slik det kommer frem for Brannmannen, var det en god laginnsats fra enkelte ildsjeler som dro i gang redningsdykkertjenesten i 92´. Interne kurs fra egne Padi-instruktører ga mersmak og var starten på det som skulle bli kalt Padi rescuedivers i Kristiansand. Dermed var redningsdykkingen i gang, og med barneskritt ble en voksende tjeneste mer og mer stødig på beina. Såpass stor ble tjenesten at det etterhvert ble behov for en endring i form av en ny utdanningsmodell. Dette var i takt med det som skjedde ellers i redningsdykker-Norge på den tiden.
Etter at svært mange etterhvert både tok yrkesdykkersertifikat og/eller Padi rescuediver, gikk Arbeidstilsynet inn og stoppet en stor del av prosessen – nemlig loven til å trene. Man kunne altså få lov til å redde liv, men man fikk ikke lov til å trene på det i regi av arbeidsgiver. Arbeidstilsynet mente utdanningen var mangelfull og trengte et løft.
Oppstart i 2000
Høgskolen i Bergen – Dykkerutdanningen gikk i 1999 i gang med sine første redningsdykkerkurs. Det var på det tidspunktet at daværende brannsjef i KBR, Terje Hansen, sendte over en søknad til en utvalgt sertifiseringskomité. Søknaden ble behandlet og det ble bestemt at alle dykkere i KBR som kunne vise til minst to års erfaring, skulle få sertifikat mot at de måtte gjennomføre teorikurs og stå på eksamen. De måtte også gjennom en bassengtest og like fullt en utrykningsbasert modul som ga praktisk trening innenfor redningsdykking. Avslutningsvis måtte de også gjennom en evalueringssamtale med kursansvarlig, Per Ragnar Jensen. Ut ifra hva Brannmannen erfarer, bestod alle deltakerne kurset og tjenesten var i så måte komplett og lovlig fra år 2000.
Dagens situasjon
Vi avslutter seansen på møterommet og får bli med på en omvisning. Vi blir tatt med rundt på stasjonen og etter et lite overblikk på øvrige rom, tas vi med inn i vognhallen hvor vi blir møtt av en imponerende bilpark.
– Ingen tvil om at det har skjedd mye bra her i de siste årene, lyder det fra brannmester Eriksen.
Beredskapssjef Ekse kan skilte med et solid løft på utstyrsfronten. I 2015 er det også planer om tre nye biler – ny lift, ny stige og ikke minst ny redningsdykkerbil. Dagens dykkerbil er fra 2008, en Mercedes Sprinter med god lagringskapasitet, men som uten tvillinghjul bak ikke tåler nok belastning til å bære alt utstyr som er ønsket.
– Vi gleder oss veldig til ny bil, sier Justnæs som også går bort og tar frem en spennende sak. Har de sett oppfinnelsen vår? spør han oppmuntret. Et redskap som kan brukes til søk etter båt, fortsetter han.
Subwing
Redskapet har de kalt for «Subwing», og benyttes når man skal avdekke et større søksområde raskest mulig. Den hektes på et tau som dras etter redningsbåten. Den kan lett manøvreres av dykker som sitter med gjenstanden mellom beina og styrer seg gjennom vannet ved hjelp av to separate vinger med håndtak til hver arm.
– Vi har enkelte plasser hvor vi sliter med å dekke over store søksområder. Jeg lagde en prototype av ei treplate og gardinstanga til min mor, humrer Justnæs som videre forteller at de kom over en samarbeidspartner via oppsøkende virksomhet på ei båtmesse.
– Vi dro ned for å vise frem tjenesten vår til allmenheten og kom tilfeldigvis i kontakt med et firma som ønsket å utvikle et bedre tilpasset produkt til oss, forteller Justnæs videre.
Det er ingen tvil om at Subwing er et svært nyttig verktøy som forhåpentligvis kan benyttes av flere brann- og redningsvesen på sikt. Allikevel, som Ekse poengterer, bør man ha en opplæring på bruken av utstyret før man benytter seg av det. Ved enkle bevegelser kan man variere mellom store og små dybder, noe som kan utgjøre fare for blant annet lungesprengning.
For de som skulle være interessert i å se Subwing i aksjon, kan man søke på «subwing» på NRKs hjemmesider.
Tjenesten
KBRs dykkertjeneste dekker et stort område. Sammen med NLA (Norsk luftambulanse) i Arendal har de områdene fra Mandal i vest til Tvedestrand i øst og Hovden (Setesdal) i nord. De har mellom 30 og 40 utvarslinger på drukning i året. På de lengre turene blir det avtalt med NLA underveis hvor dykkerne skal plukkes opp. Dette for å spare tid for resterende mannskap på dykkerbil.
KBR har også brann- og redningsbåten liggende til kai i elva Otera, ikke mindre enn 50 meter fra hovedinngangen på brannstasjonen. Båten er utstyrt med egne dykkersett og sonarinnretning til søk på sjø-/elvebunnen. Den er på 36 fot, gjør ca. 30 knop og er enkel å manøvrere.
– Dette gjør at vi er svært mobile både til lands og til vanns og, med hjelp av NLA, i lufta med, sier brannmester Eriksen med glimt i øyet.
Av de 44 mannskapene ansatt på beredskap, er det nå 24 sertifiserte redningsdykkere. – I tillegg må alle nyansatte bestå intern bassengtest i ansettelsesprosessen, slik at vi etterhvert får en ren mannskapsstall av redningsdykkere, kan beredskapssjefen fortelle. Han fortsetter: Det er også en helt tydelig trend at flere av arbeidssøkerne går til anskaffelse av redningsdykkersertifikatet på egenhånd, for å være mer attraktive på jobbsøkermarkedet.
Skal man søke på jobb i KBR, er det ca. 100 søkere per stilling, altså får man god konkurranse.
Den praktiske dykkingen
I KBR IKS består dykkerteamet, så langt det er mulig, bestandig av fem mann. Dette for å frigjøre dykkerleder, slik at han ikke er bundet opp av andre praktiske oppgaver. Et internt krav er også at en av dykkerne skal ha minst fem års erfaring som dykker. Reiser man ut med NLA, tar helikopteret med seg to mann. De tre resterende mannskapene kjører etter med dykkerbilen.
De har oppsett med 2×4 L (liter) flaskepakker på utstyret som står i beredskap. I tillegg har de noen pakker med 2×6 L flaskepakker til bruk under søk og lengre operasjoner. Til dette bruk har de også DP1 overflateforsyning fra Interspiro. Alle vester er like, og alle har vestflasker.
For de som skulle være interessert har Brannmannen også en oversikt over det øvrige utstyret Kristiansand benytter seg av i tjenesten:
– Vesten er en Poseidon vest, med vinge fra OMS, bygget av A-dykk i Kristiansand.
– Flaskepakker, ventilsett og maske er fra Interspiro.
– DP1-system med overflateforsynt luft er fra Interspiro.
– Kommunikasjon er fra JH Teknikk, levert av Spiro Service.
– Drakter, føtter, hansker etc er av ulike fabrikater.
Brannmannen vil avslutningsvis få lov til å takke for et hyggelig og informativt møte med det som ser ut til å være en svært god og oppegående redningsdykkertjeneste på Sørlandet. Og takk for is og kaffe!
COMMENTS