Skjærslokkeren bygger på teknologi fra off-shore miljøet hvor det er krav til at skjæring ikke skal medføre gnister. Men ideen om å bruke dette i brann-øyemed kom fra brannmenn i Luleå i Sverige som mente teknologien med å bruke høytrykksvannståle til hulltaging også måtte være brukbart for brannvesen som et slokkeverktøy.

Seks år og 20 millioner kroner etter at Lars Larsson startet arbeidet med skjærslokkeren, står verktøyet nå foran et gjennombrudd. Skjærslokkeren som har fått navnet CCS-Cobra, er Larssons egen oppfinnelse. Allerede i 1988 demonstrerte han et høytrykksbasert skjæreverktøy for brannvesenet, men responsen var liten noe som hadde sammenheng med at verktøyet var uhåndterlig og stort. Så drøyde det helt til 1995 før prosjektet fikk skikkelig fart igjen. I dag har skjærslokkeren vekket stor internasjonal oppmerksomhet og finnes i dag i 20 svenske brannvesen samt på flyplasser, industri og brannvesen i mange land, blant annet USA og Japan. Skjærslokkeren har også fått flere priser på brannmesser.

Høytrykksstrålen borrer hull i materialer med et arbeidstrykk på 300 bar. Vannstrålen som er tilsatt et skjæremiddel, har en hastighet på 220 meter per sekund og skjærer gjennom både betong, mur, tre, stål og glass i løpet av sekunder. Når strålen har boret seg gjennom veggen til brannobjektet, brytes den opp til en fin vanntåke som fordamper og senker branngasstemperaturen. Temperaturen synker fra ca. 800 grader til 150 grader på noen få sekunder. Temperatursenkningen gjør det mulig for brannpersonell å gå inn i brannrommet og søke etter overlevende. Skjærslokkeren har et vannforbruk på 50 liter i minuttet hvorav 4 – 5 prosent er skjæremiddel.

Oslos skjærslokker er levert med 60 meters slangerull og 20 liters kar med skjæremiddel.
– Styrken til skjærslokkeren er at den skjærer gjennom alle typer materialer og kjøler ned brannen på andre siden av veggen. Det viktigste for meg er brannpersonellets sikkerhet. De kan arbeide utenifra og når de går inn i brannrommet er miljøet ikke lengre livstruende. Risikoen for en backdraft er ikke lenger til stede, sier Lars Larsson.

Stort potensial

Hele skjærslokkersystemet består av en vanntank, et hydraulikksystem, en vannpumpe, en slangetrommel, et kar med skjæremiddel og en håndholdt lanse. Vannet pumpes fra høytrykkspumpen gjennom et ½ toms rør. Vannet drar med seg skjæremiddelet fra karet og ut i lansen. Lansen har to håndtak, hvor det ene kontrollerer vannpumpen og det andre styrer tilførsel av skjæremiddel. Funksjonene styres av en radioenhet i lansen. Håndlansen har en skjærestøtte som gir en mulighet til å kontrollere mating med rett avstand til skjæreobjektet. Med skjærestøtten i ulåst tilstand kan man skjære et 42 cm snitt samt et hull med diameter på 18 cm.
Skjærslokkerens store fordel er å komme til i vanskelige konstruksjoner eller i objekter hvor man ikke kan sende inn røykdykkere. Kjellerbranner, loftsbranner eller branner i konstruksjoner med skjulte rom er gode eksempler på dette og mange forsøk har vist den gode effekten skjærslokkeren her.

Det svenske Redningsverket kom tidlig med i utviklingen av skjærslokkeren og har bidratt med midler. Branningeniør Bo Andersson har ansvaret for ”Prosjekt Skjærslokker” i Redningsverket og han tror at det ligger et stort potensial i verktøyet.
– Dette er en oppfinnelse som kommer å spres over hele verden. Min framtidsvisjon er at skjærslokkeren blir standard i brannvesenets mannskapsbiler.

Med tanke på hvor anvendelig og nyttig den er, synes han heller ikke at den er dyr. For ca. 400.000 kroner får man hele utrustningen ferdigmontert i bilen.

Fra neste år skal skjærslokkeren også inngå i brannmannsutdanningen i Sverige.

Publisert: 05-12-2002