Satsing i Trøndelag på urban søk og redning

Anders Raaer
Brannmannen

Trøndelag brann- og redningstjeneste (TBRT) har i sommer utvidet beredskapen ytterligere og anskaffet en egen USAR-bil til regionen. Brannmannen har besøkt Trondheim med stor nysgjerrighet på deres siste tilskudd til beredskapen. Fra TBRT har fagansvarlig for USAR, Alf Inge Nesset vist oss hva de har å tilby regionen.

Gratulerer med et nytt flott beredskapsmessig tilskudd med ny USAR-bil full av utstyr. Hva er bakgrunnen for at TBRT nå etablerer en beredskap innen USAR?

• Bakgrunnen for etablering av fagfeltet USAR (Urban Search and Rescue) er for å imøtegå innsatsområdet med sammenrasning av bygg og konstruksjoner. Ut fra brann- og eksplosjonsvernloven, ROS-analyse og brannordning skal TBRT IKS ha en innsatsplikt på sammenrasning. Innsatsplikt innebærer krav til innsatsplaner, kompetanse, øvelser, utstyr og bemanning. Initiativ om etablering kom fra ledelsen og beredskapsavdelingen, og det ble satt av investeringsmidler og årlig budsjett.
• Å starte et nytt fagfelt som skal implementeres i beredskap er omfattende og tidkrevende, det ble derfor opprettet en egen fagstilling for USAR i desember 2016. Hovedoppgaven har vært å koordinere framdrift, planverk, opplæring og riktig utstyr. Tjenesten ble satt i drift juli 2018, og vi er nå i en fase der tjenesten tilpasses drift og daglige rutiner.

Dere har fått en aksept for å gå til anskaffelser av bil og utstyr. Hvilke vurderinger har ligget til grunn for behovet deres og valg av type utstyr til beredskapen?

• Etableringen av USAR må ses i sammenheng med utfasing av redningsbil fra 1990, krav til innsats på bygningskollaps og behov for bedre utstyr. En faggruppe gjorde sine valg ut fra krav som kvalitet, behov og pris. At utstyret har flere bruksområder er også en viktig faktor. Selv om enheten er rettet mot sammenrasning må vi tenke bredere for å få mer igjen for pengene. Derfor skal bilen og mannskapene som skal betjene den også kunne brukes på tung redning (tog, trikk, tyngre kjøretøy), arbeidsuhell og skred. Enheten kan også bistå vår urbane taugruppe med forankring, oppsett av tripod/bipod og redning i trange rom. Ved brann i bygning kan det også være behov for sikring. Målet har vært at USAR-tjenesten skal være en ressurs ved flere typer av hendelser.

Etter å ha studert oppbyggingen av bil er det liten tvil om at dette er en spesiell, men også kompakt og god oppbygging. Hvordan har dere løst det og hva er tanken bak det hele?

• Kjøretøyet ble valgt ut fra plassbehov og budsjett. Ved å bygge om en skapbil har vi fått plass til mye utstyr. Det har vært et poeng å unngå beredskapsutstyr på et stasjonsdepot. Nå har vi alt på en plass, lett tilgjengelig og responstiden er kort. Det ideelle har nok vært en smidigere bil bygd for formålet, men det viktigste med denne beredskapen er ikke transporten, men kompetansen og kunnskap om verktøyet som gir en økt operativ kapasitet. En fordel med denne løsningen er muligheter for å bruke skapet til hvilerom ved lengre innsatser. Bilen er blant annet utrustet med klær, mat, drikke og oppvarming i skapet.

Hvordan har dere valgt å utforme tjenesten og bygge opp kompetansen?

• For å bygge opp kompetanse på fagfeltet har det vært nødvendig å søke eksterne råd. Kunnskap om verktøy og utstyr har vi fått fra leverandører og produsenter. Arbeidsrutiner og metoder har vi hentet gjennom grunnkurs og videregående kurs i tung redning fra Ålesund brannvesen og USAR-kurs i Odense, Danmark. Erfaring bygger vi opp gjennom hendelser og øvelser. OBRE med sin USAR-bakgrunn har vært en viktig inspirasjon og støttespiller for oppbyggingen.
• Ut fra risikoanalyse av USAR-innsats og for å tilfredsstille krav til gjeldende lover og forskrifter har vi satt krav til dokumentert opplæring og kompetanse. Tjenesten er derfor spesialisert og plassert på stasjon 2 Ranheim. De som skal operere utstyr i innsats må tilfredsstille setekrav som er grunnkurs USAR i TBRT på 40 timer, 6 øvelser per 12 måneder og en årlig casebasert utsjekk. Utrykningsledere USAR og mannskap har samme krav, men ledere har vært gjennom opplæring med fokus på taktikk ved sammenrasning og skred.

USAR-beredskapen i TBRT og regionen. Hvordan har dere gjort det organisatorisk og hva kan dere tilby i og utenfor eget område?

• Vi har krav til kompetanse, men har ikke satt krav til at tjenesten skal være operativ til enhver tid. Vi gjennomførte opplæring på 28 personell i vår, så nå er alle på stasjon 2 godkjent USAR-personell. Denne kompetansen blir viktig å opprettholde selv om det skjer utskiftning av mannskap.
• Utrykning i eget distrikt skjer alltid sammen med en mannskapsbil. Dette fungerer på samme måte som med den forrige redningsbilen, men vi har satt krav til at bilen er betjent av to mann under utrykning. Skjer en bussvelt eller sammenrasning i regionen kan vi få spørsmål om å bistå. Bistand utenfor eget område har allerede skjedd ved leirskred i Leksvik i juni i år. Egne prosedyrer tar hånd om hvordan dette løses ut fra omfanget av hendelsen og mannskapssituasjon. Innsats utføres av USAR-personell på vakt og ved behov, tilkalling skjer fra en liste over USAR-personell.
• Skal vi bli brukt må også tjenesten bli kjent. Vi har derfor startet en prosess for å informere hva vi kan tilby for 110-sentraler, HRS og politi. En måte vi har gjort dette på er samøvelse med hundepatrulje fra politiet der nedfiring og søk i ruiner har vært tema.

Etter å har reist litt rundt og sett USAR-beredskapen i de tre største byene i Norge må jeg si det er en spennende utvikling. Alle tre har sin egen måte i oppbygging i form av kjøretøy/container, men alle har til felles en stor og solid oppbygging. Hva tenker du om regional og nasjonal USAR-beredskap der man har forskjellige kapasiteter flere steder i landet og samkjøring/samarbeid?

• Å bygge opp og drifte en beredskap som skal omfavne sjeldne, men ressurskrevende hendelser er ikke for alle brannvesen. Jeg skulle gjerne sett at det hadde vært en nasjonal plan på hvor slike ressurser skal ligge. Det gjelder for så vidt også tauredning og andre spesialiseringer. Som fagansvarlig var det naturlig å starte arbeidet med å se hvordan Oslo og Bergen hadde løst sine utfordringer. Beredskapen må være basert på lokale behov, for eksempel har vi i Midt-Norge utfordringer med leire. Derfor har vi bygd opp kompetansen for å være forberedt på hendelser med leirskred.
• Ved større hendelser i regionen eller nasjonalt må brannvesen med kompetanse bli brukt. En effektiv innsats krever felles risikoforståelse, arbeidsrutiner og metoder. Skal vi være forberedt må dette samkjøres gjennom nasjonale øvelser for å øke kompetansen, her vil også tverrfaglig deltagelse være viktig både regionalt og nasjonalt. Dette er ressurskrevende og noe Justis- og beredskapsdepartement gjennom DSB må være med på.

Hvilke positive erfaringer har du gjort deg på fagfeltet som er viktig å spre til brann-Norge på temaet USAR?

• Jeg har blitt kjent med mange dyktige og engasjerte brannfolk rundt omkring i Norge gjennom kurs og fagmøter som gjerne vil dele sine kunnskaper. Det gjøres mye bra arbeid rundt omkring i brann-Norge som alle kan ha nytte av. USAR er et spennende fag som mange er interessert i og ønsker å være best mulig forberedt når alarmen går. Personlig har det å bygge opp et fagfelt vært motiverende, lærerikt og utviklende.  
• Gjennom arbeidet har jeg gjort meg noen erfaringer som at med erfaring og kreativitet kan man gjøre mye med lite utstyr. Det er også viktig å starte i rett rekkefølge ved oppstart av et fagfelt. Kartlegg behov og få kompetanse før man kjøper inn utstyr. Involver alle ledd slik at brukere får en tilhørighet til prosjektet. Og ha en plan for å videreformidle kunnskap når noen har vært på kurs. Det er lite verdt å sende en eller to på kurs hvis kompetansen ikke spres.

Undertegnede fra Brannmannen takker for et særdeles hyggelig besøk på Sluppen brannstasjon. Jeg er meget imponert over det TBRT har bygd opp med dyktige ansatte som har gjort en særdeles god jobb. Utnyttelsen av en ordinær skapbil til å bli en meget velutrustet USAR-bil som er kompakt og smidig, må sies å være et eksempel til etterfølgelse. Inntrykket som besøket i Trondheim etterlater er at her har man vært systematisk og fått en god beredskap til en fornuftig pengesum.

USAR-enheten i Trøndelag brann- og redningstjeneste vil også benyttes ved bussvelt eller sammenrasninger i regionen (foto: TBRT).

USAR-personell i Trøndelag brann- og redningstjeneste må tilfredsstille setekrav som er grunnkurs USAR i TBRT på 40 timer, 6 øvelser per 12 måneder og en årlig casebasert utsjekk.