Fleksibelt utstyr i Alvdal

Fleksibelt utstyr i Alvdal

I en liten kommune med begrensede ressurser og et tøft klima vinterstid, må man gjøre mest mulig ut av det man har. Det har Alvdal brannvesen tatt følgene av. Sammen med nabokommunene i Østerdalen, har de funnet en god modell for samordning av ressursene.

I Østerdalen ligger 12 kommuner som er relativt små med hensyn til innbyggertall, men kommunene er store i utstrekning og avstandene lange. Unntaket er Elverum med sine 18.000 innbyggere.

Ordningen med kjemikalievernberedskap ble etablert i 1992 og regionen består av de 12 kommunene fra Våler i sør til Os i nord, det vil si helt opptil Sør Trøndelag grense. Østerdalsregionen var en av de to regionene som ble etablert som forsøksordning for Statens Foruresningstilsyn (SFT) og det ble gitt tilskudd fra sentralt hold.
Riksveg 3 gjennom Østerdalen er hovedfartsåre for farlig gods transport mellom sør- og nord-Norge og utgjør den største faren i regionen. I tillegg er det noe industri som er brukere av farlig gods. De fleste utrykningene til farlig gods-uhell skyldes avkjøringer på riksveg 3.

Elverum brann-og feiervesen er vertskommune for kjemikalieberedskapen i regionen og har utstyr for å kunne takle ulike typer av farlig gods-uhell. På Tynset er det etablert eget depot med lett utstyr som splash-drakter, lenser, røykdykkerflasker m.m. Det kjøpes nå inn noe skumutstyr m.m. som skal plasseres ut på noen brannstasjoner i regionen. Dette gjøres for å fordele ressursene og arbeidsoppgavene. Ved farlig gods-uhell, har Alvdal brannvesen som oppgave å sikre og lage saneringsplass.

I Alvdal som ligger to timers kjøring nord for Elverum, har de investert i et telt som kan brukes til mange formål. Opprinnelig er teltet produsert for a brukes som oppsamlingsplass for skadde, men ved å gjøre noen enkle forandringer har Alvdal brannvesens skaffet seg et telt som har en fleksibel bruk. Det kalde klimaet i Nord-Østerdalen vinterstid med temperaturer ned under – 30 grader, gjør at det er stor fare for at fastklemte personer i trafikkulykker rett og slett kan fryse i hjel før de blir frigjort. Med løs bunn i teltet, kan dette plasseres over bilvraket og fastklemte personer.

Dette forutsetter selvfølgelig forsvarlig sikring av skadestedet. Et alternativ til varmeteltet, er å benytte gjennomsiktig presenning til dekking av bilvrak. Ved hjelp av spesialtilpassede varmeovner som ivaretar brannsikkerheten, varmer man opp teltet samtidig som redningsmannskapene skjermes mot kulde og vind.
Teltet brukes også ved farlig gods-uhell for å lage saneringsplass. I tillegg kan det brukes som varmestue, KO og matsal for mannskaper ved alle typer branner og ulykker. Ved Åsta-ulykken i fjor ble teltet brukt nettopp som dette.
Våre erfaringer med teltet er gode, sier brannsjef Olav Wagenius i Alvdal brannvesen til «Brannmannen» og viser til flere eksempler hvor de har brukt teltet.

-Andre redningsetater kan også ha bruk for teltet som ved for eksempel leteaksjoner i fjellet. Med begrensede ressurser må vi gjøre mest mulig ut av det vi har og teltet har vist seg å være nyttig til mange oppgaver.
– Men nå om dagen er vi godt fornøyd, sier Wagenius og viser til at de har fått godkjennelse i kommunen for å kjøpe inn ny mannskapsbil. Det kommer til å bli et løft for brannvesenet da vi får erstattet vår 25 år gamle Dodge brann- og redningsbil. Sammen med vår Mercedes tankbil som er av typen kroklift, må vi da si oss fornøyd med bilparken, avslutter Wagenius.

 

Publisert: 05-03-2001

COMMENTS