Med erfaringer fra «Scandinavian Star»- brannen endret Stortinget i 1993 lov om brannvern m.v., slik at kommunale brannvesen etter anmodning har plikt til å bistå ved branner og andre ulykkessituasjoner i sjøområder innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen. Plikten er generell og gjelder alle brannvesen med kysttilhørighet.
Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) vil fortsatt disponere budsjettmidlene på 500.000 kroner for å kunne tilby kommuner som gjør slik spesialtjeneste støtte til vedlikehold av kompetanse og utstyr.
RITS var opprinnelig ment som en prøveordning for Oslofjorden og Skagerrak basert på de kommunale brannvesen i Oslo, Larvik og Kristiansand. Som en følge av lovendringen i 1993 så man behov for at noen brannvesen ble opplært og utrustet for mer krevende oppgaver enn den generelle bistandsplikten brannvernlovens §8e fastsetter.
Også Bodø og Bergen kom med da ordningen ble opprettet. Fra 1995 til 1997 hadde DBE avtaler med samtlige fem kommuner om redningsinnsats til sjøs. De to siste årene har DBE bare hatt avtaler med Oslo, Larvik og Kristiansand.
I alt er det investert ca. fire millioner kroner av statlige midler for å bygge opp utstyr og kompetanse i de fem nevnte kommunene. DBE har i utgangspunktet ment at det ville være fornuftig å videreføre ordningen og fornye avtalene med de fem kommunene. Dette ville være i tråd med en evaluering vi gjorde i 1997. En slik videreføring har hele tiden vært forutsatt å kunne skje innenfor rammen av de avtaler staten tidligere har hatt med kommunene, sier direktør Tor Suhrke i DBE. Dette innebærer at DBE bekoster vedlikehold av kompetanse og utstyr, samt dekning av reelle utgifter i forbindelse med ulykker. Sverige har en tilsvarende RITS-ordning som den norske, og her tildeles hver kommune et årlig beløp på ca. 130.000 svenske kroner til vedlikehold og drift av ordningen.
Brannsjefene i Oslo, Larvik, Kristiansand, Bergen og Bodø har alle rent faglig vært positive til å videreføre ordningen. Da DBE inviterte til fornyelse av avtalene mellom staten og kommunene med svarfrist 1. mars i år var det imidlertid slik at alle med unntak av Larvik krevet at staten dekker lønnsmessige konsekvenser som følge av framsatte krav fra innsatspersonellet.
Fra arbeidstakersiden har det vært reist lønnskrav på 10.000 kroner per mann per år for de som skulle inngå i RITS-ordningen – i alt 230 mann. Inkludert sosiale utgifter ville personellkostnadene som ble krevd dekket av staten bli på omkring tre millioner kroner. I tillegg kommer kostnadene forbundet med opplæring av erstatningsmannskaper, øvelser/trening og vedlikehold av utstyr. Samlet ville de årlige kostnadene til opprettholdelse av RITS-ordningen beløpe seg til henimot fire millioner kroner.
– Det har aldri vært forutsatt at avtalen skulle omfatte lønnskompensasjon ut over det som påløper ordinært ved enhver ulykkesinnsats. RITS er basert på personell som likevel står i beredskap. Det er på dette grunnlag vi har hatt avtaler med kommunene, sier direktør Tor Suhrke.
DBE poengterer ellers at i henhold til sjøfartslovgivningen er førsteinnsats ved branner og andre ulykkessituasjoner på skip fartøyets ansvar. Dette skal være en del av organiseringen om bord. Bistand fra landbasert brannvesen vil derfor uansett kun være en sekundær innsats. I tiden etter ulykken på «Scandinavian Star» i 1990 er det gjennomført flere tiltak i regi av sjøfartsmyndighetene som har styrket brannsikkerheten til sjøs. Behovet for bistand fra land er ikke like stort som det var for bare få år tilbake.
(Pressemelding fra DBE)
Publisert: 07-05-1999
COMMENTS