Finnøy kommune ligger i Ryfylkebassenget og har en befolkning på 2800 på innbyggere på 15 bebodde øyer. Finnøy er en landbrukskommune og et eldorado for båtfolk med sine lune havner. I høst fikk øyene Talgje og Finnøy fastlandsforbindelse til Rennesøy gjennom den 6 km lange undersjøiske tunnelen Finnfast. Det gjør at Finnøy om kort tid trolig vil innlemmes i Brannvesenet Sør-Rogaland som nå dekker ni kommuner.
Brannvesenet på Finnøy er organisert med brannsjef i 50 prosent stilling og varabrannsjef i 14 prosent stilling. Deltidsstyrken teller 14 mann i 0,67 prosent stilling. Brannstasjonen er på Judaberg.
Billig og robust i drift
Diskusjonen om økt brannberedskap startet i 2005 da den gamle brannbilen fra 1968 var klar for utskiftning. Kommunen hadde i utgangspunktet satt av 400.000 kroner til ny brannbil, noe som knapt var nok til en godt brukt brannbil. Et alternativ som ble drøftet politisk, var å kjøpe inn en liten brannbil og en traktor med gjødselvogn som skulle fungere som vanntank. Stig Forbregd var da ny i brannsjefstillingen og han så fort at regnestykket kom opp i en totalsum lik en ny brannbil av vanlig størrelse. Resultatet ble en ny Mercedes Atego til 1,5 millioner kroner som står stasjonert i kommunesenteret Judaberg. Imidlertid ønsket politikerne at tilsvarende beløp skulle brukes for øke brannberedskapen på øyene.
– For å redusere kostnadene ved å bygge en ny brannbil, hadde vi et godt samarbeid med Stein Egenes og hans kollegaer i Egenes Brannteknikk. I denne fasen fikk vi kunnskap om hvordan brannbilen ble laget for å dekke våre behov. Da politikerne ønsket å øke brannberedskap på øyene, gikk vi tilbake til ideen med å vurdere traktorhengere som en mulig løsning, sier Forbregd.
På flere av øyene hadde det tidligere vært utplassert brannpumper fra sivilforsvaret, men disse ble trukket tilbake på slutten av 1990-tallet. På øyene tar det tid å få frem brannpumper og man trenger gjerne flere pumper under en innsats. En kartlegging av vannkildene på øyene viste at store deler av bebyggelsen lå utenfor dekningsområdet til det man definerte som sikker vannkilde. Det førte til at en fremtidig løsning av brannberedskapen på øyene måtte basere seg på at man har med seg vann til brannstedet. En brannbil på hver øy ble naturlig nok for dyrt, da gjensto traktorhengere.
– Vi ble kontaktet av en lokal entreprenør som hadde tatt med seg ideen til en stor produsent av landbruksutstyr, Jærbedriften Moi AS. Denne bedriften hadde allerede vært innom tanken om at traktorhengere kunne brukes til brannslokking. Vi fant fort ut at veldig mye av det utstyret som er på en vanlig gjødselhenger kunne brukes. Dette er utstyr som er robust, relativt billig og lett å skaffe hvis noe går i stykker. Fra min side var det et hovedpunkt at hengeren skulle være en fullgod løsning, ha lave vedlikeholdskostnader og kunne brukes til andre formål, sier brannsjefen.
Engasjerte gårdbrukere
Under arbeidet med utvikling av hengerne, ble lokalt bondelag og småbrukerlag viktige samarbeidspartnere. De bidro med ideer om hvordan en slik henger kunne fungere sammen med annet landbruksutstyr, slik at deres materiell kunne nyttes ved behov.
I 2008 ble den første prototypen av en såkalt brannvogn levert til Finnøy brannvesen. Den hadde en tank på 6.000 liter og ble grundig testet. Resultatet er et ferdig konsept som heter Moi brannvogn. Tanken er redusert ned til 4.000 liter vann fordi prototypen viste seg å være for tung for vårt behov.
– Vi fikk den første ferdige brannvognen i høst. Den har vi gitt gårdbrukerne en opplæring i å bruke. Dette er kjent teknikk for dem, men noe av fordelene er at de ser at de kan bruke sitt eget utstyr til flere oppgaver enn de visste om. Samtidig med opplæring i bruk av utstyret, gir vi dem opplæring i grunnleggende brannkunnskap. På denne måten har vi fått motiverte og sikkerhetsbevisste innbyggere, som ser at de kan bidra hvis skaden inntreffer, sier brannsjef Forbregd.
Ikke brannfolk
Forbregd poengterer at gårdbrukerne ikke skal være brannfolk. På hver av de største øyene, er det 10 – 15 gårdbrukere som er gitt opplæring i bruk av utstyret. Disse er definert som skogbrannreserve og varsles via UMS (varsling til mobil/fasttelefon).
– Gårdbrukerne er ikke brannfolk. I opplæringen har vi fokusert veldig mye på HMS og de begrensninger som er i forhold til risiko. Derfor har vi heller ikke utstyrt vognene med brannbekledning, kun vanlig verneutstyr. Oppgavene til gårdbrukerne er mange og definerte: det er blant annet å hente vognen til brannstedet og legge ut slokkeutstyr slik at det er klart når brannmannskapene kommer fram. I tillegg sørger de vannforsyning og transport av brannmannskapene til brannstedet.
Så har de selvfølgelig mulighet til hindre at brannen sprer seg med vannkanonen eller med brannslanger hvis det er mulig, sier Forbregd.
Kåre Husebø bor på øya Ombo. Han er en av gårdbrukerne som har fått opplæring.
– Brannvogna krever lite opplæring, den er robust og den kan fylle andre vogner når vann ikke er tilgjengelig. Alle forstår nytten av den. En sidegevinst er at hengerne kan brukes til annet som å kjøre vann hvis det er tørt og til å suge opp olje ved oljesøl. Kombinert med våre egne vogner kan vi få en stor mengde slokkevann raskt på plass. Med vogna kan vi ikke gjøre feil, sier Husebø.
Raskere innsats
Planen er at det skal være fire brannvogner utplassert på de største øyene i Finnøy kommune. Med vognene er brannsjef Stig Forbregd trygg på at slagkraften vil være langt bedre i dag både ved branner på gårder og ved skogbranner, enn ved bruk av tradisjonelle brannpumper.
– Brannvognene er en relativt billig løsning med lave vedlikeholdskostnader. De er robuste og kan brukes til flere oppgaver.
Når brannalarmen går, vil gårdbrukerne hente utstyret, mens brannmannskapene tar seg over fjorden med lettest tilgjengelige transport (ambulansebåt/hurtigbåt). Med god logistikk, har vi sett at vi kan være i innsats med brannmannskapene på øyene i løpet av 20 minutter. Tidligere var innsatstiden vesentlig lengre fordi vi måtte frakte med oss masse utstyr og skaffe vann før vi kunne starte en innsats. Samtidig har gårdbrukerne startet med en begrensende innsats, noe som kan redusere skaden vesentlig, sier en fornøyd brannsjef Forbregd.
Han har tro på modellen og tror at den kan brukes mange andre steder i Norges land.
– Mange kommuner i Norge har den samme problematikken med beredskap på øyer eller mindre tettsteder som her i Finnøy. Vi kan selvfølgelig ikke kjøpe brannbil eller utstyr og utdanne brannmannskaper til hver liten øy. Dermed kan dette være en god løsning som hever beredskapen vesentlig, mener Forbregd.
Lars Brenden,
Brannmannen
Stor kapasitet og bruksområde
Moi brannvogn har vanntank på 4.000 liter (eller større) og en vannkanon med 75 meters kastelengde. Den styres fra førerhuset i traktoren. Vogna har fire uttak med valgfri kobling (Storz, NOR, TA). Det er to inntak med blindlokk (Storz A, Bauer). Vogna har slangetrommel med 1 toms slange for hurtig innsats. I skapene finnes strålerør, tåkespiker, håndslokker, armatur, brannslanger og diverse verktøy. Oppå tanken ligger en 7,2 meters heisestige.
Pumpekapasitet er 5000 liter/minuttet med et trykk på 12 bar. Vogna er utstyrt med vakuum- og høytrykkspumpe. Vogna kan fylles fra vannkilder på ett minutt.
Brannvogna kan brukes til tømming av kjellere ved flom, fjellrenskning, vanning av idrettsanlegg, spyling av bygg, anlegg og veier.
Vogna har en lengde på 6 meter og en totalvekt på 7,2 tonn. Den er produsert i galvanisert og rustfritt stål.
Moi brannvogn forhandles gjennom MOI AS, ved Kristian Spanne, tlf. 51788580/91525019.
Publisert: 28-03-2010 av Lars Brenden
COMMENTS